Du er bare en av mer enn fem millioner mennesker i Norge. Men du er ikke et ettal på jorden. Du tilhører en flokk. Bry deg om flokken din.
Går det an å være et jeg alene på kloden? Kjenn etter deg selv. Hvem, hva, hvor, var du hvis det ikke fantes andre mennesker i din verden? I Skakesbjerg Samlet er det et berømt sitat.
To be, and not to be. Det er feil. Han burde sagt, to belong, and not to belong. Du er ikke et fremmed legeme på jorda. Du blir fellesskapt.
Du er den du er gjennom en million møter med andre mennesker opp gjennom livet. De former ditt liv, dine verdier, dine meninger. Vær med og skap rause, trygge flokker, hvor de rundt deg får oppleve at tilhørighet er bedre enn å pille navlelo i en rom.
Mennesker har mange flokker. Skolen, arbeidsplassen, landet, menneskeheten, naturen, ånder og guder. Den nærmeste flokken er likevel familien. De få som står deg nær, dem du er glast i og reddest for og syntes på. Det er denne flokken som danner livets grunnmur, som gir eller ikke gir kjærlighet, trygghet og mot til å være deg selv.
Mange ønsker seg inn i den norske flokken. Våre rike og fattige, de med andre kropper og livsstiler enn de prektige. De som ikke er lønnsomme, folk med alle slags guder, de friske, syke og uføre, de gamle unge, alle har de en naturlig plass i den norske flokken.
Hører dere, vi lengter etter å være en del av en flokk av ufullkomne skapninger, ikke en flokk av glansbilder og overmennesker.