Medfødt infeksjonsforsvar Kroppen vår må hele tiden beskyttes mot skade og angrep. Infeksjonsforsvaret beskytter mot mange aggressive mikroorganismer, som virus, bakterier, sopp og andre parasitter. Samtidig unngår infeksjonsforsvaret å angripe nyttige mikroorganismer og friske kroppceller. Vi kan dele inn infeksjonsforsvaret i en del som er medfødt, og en del som blir ervervet. Ervervet infeksjonsforsvar vil si immunitet som vi utvikler.
Denne e-forelesningen tar for seg det medfødte infeksjonsforsvaret. Det medfødte infeksjonsforsvaret består av flere typer celler og proteiner, sammen med andre fysiske, kjemiske og biologiske barrierer. Infeksjonsforsvaret i blodet og lymphosystemet beskytter innsiden av kroppen vår. Huden og slimhinder i åndedrettssystemet, fordøyelsessystemet og kjønnsorganene er beskyttende overflater.
Huden er en fysisk barriere. Cellene er robuste, og i tillegg er de koblet sammen på en måte som gjør det vanskelig for både stoffer og mikroorganismer å komme gjennom. Slimhinnene er beskyttet av ulike typer slim, som for eksempel snør.
Noen slimhenner har også flimmerhår som frakter vekk uønskede partikler. Øyevipper beskytter øynene mot rusk og støv. Tårevesken sørger for at øynenes overflate holdes fuktig og skyller vekk støv og mikroorganismer.
Magesyren dreper mange av mikroorganismene i maten og er et eksempel p å en kjemisk barriere. Det finnes likevel mikroorganismer som kan passere disse barrierene og gjøre oss syke. Oppkast og diaré er en del av forsvaret. Vi offrer mageinnholdet for å kvitte oss med en infeksjon. Som en del av forsvaret kan enzymer bryte ned bakterier.
Enzymer lysosym er et protein som finnes i flere kroppsvesker, som for eksempel tåreveske. Dette enzymet kan drepe bakterier, ved å angripe celleveggen. Bakterier og andre mikroorganismer på huden, i tarmen og i kjønnsorganene kan fungere som biologiske barrierer.
Disse nyttige bakteriene hindrer skadelige mikroorganismer i å gjøre oss syke. Det er for eksempel kjent at jenter oftere får soppinfeksjon i skjeden etter en antibiotikakur. Det kan skylles at de nyttige bakteriene som beskytter er blitt drept av behandlingen. Kroppen har også en gruppe av proteiner som kalles komplementsystemet.
De finnes i blod og lympheveske og punkterer uønskede bakterier. C-reaktivt protein, CRP, kan få komplementsystemet til å angripe bakterier. Ved å måle CRP i blodet kan man finne ut om en sykdom skyldes bakterieinfeksjon.
Infeksjonsforsvaret består også av mange ulike celler. Noen av disse er fagocyterende, det vil si at de spiser skadelige mikroorganismer og kroppceller som ikke fungerer som de skal. Makrofager og granulocyter er to typer av slike celler. De lokkes til betennelsestedet og kan bevege seg gjennom tynne årevegger til vevet hvor de bekjemper infeksjonen.
Som regel hindrer det medfødte infeksjonsforsvaret inntrengere i å komme inn i kroppen. Men hvis vi får en infeksjon, virker det medfødte infeksjonsforsvaret de første dagene. Hvis ikke dette er nok, vil det ervervede immunforsvaret gjøre resten av jobben slik at vi blir friske.