Dette skal handle om bergarter og bergartenes syklus, også kalt geologisk kretsløp. Vi starter med å se på mineraler. Når man hører det ordet, så tenker man kanskje på disse pene edelstenene, som er veldig vakre mineraler. Men mineraler er i hvert fall kjemiske forbindelser, som betyr at de består av molekyler, altså ulike typer grunnstoff som henger sammen.
Eller for så vidt så behøver de ikke det, fordi diamanter består kun av karbon, altså ett grunnstoff, og er dermed rene elementer. Det som er viktig i hvert fall er at atomene eller molekylene i mineraler er arrangert i en krystallstruktur. De fleste mineralene er også silikater, som betyr at de består blant annet av silisium og oksygen. Silisium heter silakan på engelsk, og det er de to vanligste grunnstoffene som man finner i mineraler.
De vanligste mineralene i verden er feltspat, kvart, kvarts og glimmer. Det er ulike typer glimmer, som vi ser her, tatt med biotitt. Det er også ulike typer feltspat. Og her, fra disse utklippene fra Wikipedia, så kan man se den kjemiske formelen, altså hvordan de molekylene er bygd opp, hvilke grunnstoffer som er med.
Og vi ser at kvarts har en veldig enkel formel. Den består kun av silisium og oksygen. Så kvarts er ekstremt vanlig, og man finner mye av det for eksempel i sand.
Bergarter, som som på engelsk bare heter rock, så det er steiner vi snakker om her, består av mineraler. Og man kan finne mange forskjellige mineraler i en og samme stein. Mineralene kan ha ulik kornstørrelse, så hvis de er mer grovkornede og har større kornstørrelse, så er krystallene synlige. For å ta noen eksempler her på bergarter som granitt, sandstein og gneis, de kommer til å bli nevnt igjen straks.
Malm er mineraler som man kan økonomisk utvinne metaller fra. For eksempel magnetitt eller hematitt, som er mineraler som består av jern og oksygen. Dette er jernmalm. Hvis man finner bergarter som har disse mineralene i, så kan vi kalle dette for jernmalm også. Det er om å gjøre oss å kunne utvinne rent jern, rent metall fra dette.
Så det er det som malm er. De tre hovedgruppene med bergarter som vi kommer til å se på er magmatiske, som på engelsk heter igneus, så granitt er et eksempel på den, sedimentære, som sandstein er et eksempel på, og metamorfe, som gneis er et eksempel på. Og husk at kvarts, feltspat eller glimmer kan finnes i alle tre, det er ikke sånn at det ene bare består av en av dem. Så bergartenes kretsløp.
De magmatiske bergartene. som man hører fra navnet, de har oppkalt dette steinsmelte, altså smeltet stein fra jordens indre, som kalles magma. Og det som skjer er at magma, hvis det kommer høyt nok opp, og så blir avkjølt og størknet, så blir det til disse magmatiske bergartene.
Dette kan skje enten utenfor en vulkan, når den har kommet opp som lava, da kaller vi det for en dagbergart, hvis den har avkjølt seg. Inne i vulkanen i noen ganger blir det kalt gangbergart, mens hvis den har størknet dypere ned i vulkanen, så er det dype bergarter. Det blir litt forskjellige bergarter av dette her, fordi de størkner og avkjøles i litt ulikt tempo. Det er selvfølgelig lavaen som er utenfor vulkanen som størkner fortest. Noen eksempler her er basalt, som er en dagbergart.
Det er rett og slett størknet lava. Granitt. som er en dyp berggart, og larvikitt, oppkalt larvik i Norge, som også er en dyp berggart.
Sedimentære, for å ta hvordan de blir til her, først må vi snakke om forvittring og erosjon, som er yttre krefter, altså hvordan vær og vind og vann gnager på steinene og bryter dem ned, og lager leire, eller sand, eller grus, som dernest blir fraktet, altså avsatt. med vær, vann og vind på havebunnen, og det blir lagt på i lag etter lag, og når trykket øker på de nederste lagene, så vil de bli herdet til bergarter. Det har også noe å si på størrelsen til disse løsmassene, som man kaller det, som man starter med for hva slags bergarter man får ut i den andre enden, om det er grus, eller sand, eller silt, eller leire.
Fordi de blir til forskjellige bergarter, så leire blir til leirskifer, sand til sandstein, grus til konglomerat, og kalkavsetninger, som jeg kommer til å nevne igjen senere, blir til kalkstein. Et nærbilde her av sandstein, og man ser også at den er lagdelt, fordi det er de nederste lagen som ble herdet ut først. Ordet sedimentær har å gjøre med at dette er løsmasser som har blitt avsatt i lag på lag på haven.
Og nå til metamorfe bergarter, som kommer fra ordet metamorfose, som betyr omdanning eller forvandling. Og dette har å gjøre med at andre bergarter, når de blir utsatt for nok varme og trykk, som er indre krefter, så blir de faktisk omdannet eller forandret. Og det er altså snakk om at de blir liggende under stortrykk, eller kommer i kontakt med magma, og blir omdannet på den måten.
Og da blir bergartene til noe annet. Så vi har noen eksempler på det, som gneis, marmor og kleberstein. Og noen eksempler her er på at den ene typen bergart kan bli til en ny. Metamorf berggart, som leirskifer, som blir til skifer, som kalles slate på engelsk, sandstein til kvartsitt, og kalkstein til marmor.
Her ser vi altså at det snakker om en syklus, fordi berggartene kan altså gå fra den ene til den andre gjennom disse prosessene. Enda et bilde her. Den norske bergrunnen, noen ting som man kan vite om geologien i Norge, er at grunnfjellet, det som er basement rock, som er nederst, det er bergartene fra pre-kambrium, fra tiden før kambrium, så det er over 540 millioner år siden, og det er primært snakk om metamorfe bergarter som gneis, og vi har noen eksempler på det, på et svaberg.
Ved kysten her. Sedimentæret er særlig fra Cambrosilur, det vil si periodene Cambrium, Ordovisium og Silur, da deler av Norge var på havbunnen. Her ser vi faktisk flere lag med leirskifer og kalkstein i ulike lag oppover hverandre. Den kalledonske Follesonen, det er et område som dekker veldig mye av Norge.
som stammer fra noe som skjedde over 400 millioner år siden, fra en kollisjon mellom to kontinenter, Baltika og Laurentia, som skapte en enorm fjellkjede her, den kaledonske fjellkjeden. Den finnes ikke lenger, men man har altså tegn på at skyvedekker med stein har kollidert og foldet bergartene foran seg og laget en del metamorfe bergarter. Så her er det altså Baltika og den nordamerikanske platen Laurentia-kontinentet som kolliderte i perioden Devon, eller kanskje før det også.
Oslofeltet er en rift eller riftdal. Det står her Oslograben, som er ikke bare i Oslo, men i et stort område i sørøst-Norge. En riftdal som stammer fra Perm, fra Perm-perioden.
rundt 290 millioner år siden, da platen begynte å sprekke opp her. Og her har man mange magmatiske bergarter, fordi ved slike riftdaler så er det en del vulkansk aktivitet, og et berømt eksempel på dette er Larvikitt, som er en dyp bergart som stammer fra denne tiden. Og finnes mye av i dette området i Oslofeltet.
Kontinentalsokkelen, som er dette lyseblå området på kartet, det er ute i havet, men ikke alt for dypt. Her har man en del sedimentære bergarter fra Kritt-perioden, 120 millioner år siden. Kritt er en av periodene som dinosaurene levde i. Olje og gass er produkter som stammer fra dyre og plant. som har endt opp på havbunnen mellom ulike lag med sedimenter, slik at man finner olje, råolje og naturgass i Nordsjøen av den grunn.
Så for noen flere naturressurser fra bergrunnen i Norge. Malm inneholder mye metall. I Norge så utvinnes ilmenit, som er et mineral som har...
titan oppi seg, så dette er titanmalm. Og så har man også jernmalm. Industrimineraler er andre verdifulle mineraler som brukes i industrien.
Et eksempel er kalk, som blir brukt til å lage glass og maling og sement og helt sikkert en andre del ting også. Kalk er egentlig kalsiumkarbonat, og det kommer fra et mineral som heter kalsitt. Men det som er morsomt er at kalk og kalsitt kommer egentlig fra en mikroorganisme, et type plankton. som man har et bilde av her. Dette er en mikroorganisme, så den er usynlig, og dette er faktisk en ensellet organisme som lager skjell.
Den lever i havet, og så lager den skjell ut av kalsiumkarbonat, og når disse her dør og ender opp på havbunnen, så blir dette kalket, altså til kalkstein. Dette er fra et kalksteinsbrudd i Norge. Olivin er et annet industrimineral.
som tydeligvis blir brukt i stålindustrien for å binde slag. Larvikitt, som er denne granittaktige steinen, brukes som blokkstein eller som naturstein til hjem og hage. Sand, grus og pukk, som er maskinknuststein, det er byggeråstoffer til for eksempel betong og veidekke. Dette er en veldig gammel plansje som vi ser fra årstallene her. Den viser i hvert fall nå om at verdien av malm eller metalleksporten fra Norge gikk ned, samtidig som verdien av industrimineraler gikk opp.
Nå har vi i hvert fall sett på noen ting som man finner i Norge, som jernmalm eller titanmalm, olivien og kalk som industrimineraler, larvikitt og grus og puk. Kull er en annen naturressurs fra Norge. Kull er egentlig planterester og torv som har blitt omdannet til en bergart og blir utvunnet særlig på Svalbard. Olje og gass, altså råolje og naturgass, blir til fra plant- og dyrerester under havbunnen i Nordsjøen.
Kort oppsummert om bergarter og deres kretsløp, bergarter, rett og slett steiner, består av mineraler. Vi har ulike typer bergarter. De magmatiske bergartene kommer egentlig fra størknet magma. Sedimentære bergarter er blitt herdet fra sedimenter, altså nedbrutt stein som har blitt avsatt på havbunnen i flere lag. Så har det blitt herdet til nye bergarter, som kan bli til sandstein.
Metamorfe bergarter er omdannet stein på grunn av varme og trykk i jorda av disse indre kreftene, som er på en måte deformert, enten magmatiske bergarter eller sedimentære bergarter. Og det er en syklus altså, eller et kretsløp, fordi disse bergartene kan gå fra den ene til den andre. I den norske bergrunnen finner man alle disse, dannet over millioner av år. Norge selger metall fra malm, industrimineraler, naturstein som for eksempel larvikitt og grus og puk, i tillegg til kull, olje og gass, som det altså ikke forbinder med bergarter, men er i det minste naturressurser som henger sammen med geologi her. Det var alt.
Tusen takk for at du fulgte med.