Hvilken sammenheng har stat, religion og makt? I denne videoen skal du få svar på hvordan man gikk fra jordbrukere til et avansert statsapparat, som tidligere vist fører arbeidsdeling og skriftspråk med seg sivilisasjon. Men samtidig som dette utvikler seg, blir det en helt annen del av samfunnet til.
Dette er et konsept vi kaller for statsmakt. Begrepet statsmakt består av to ord vi skal se litt nærmere på. Det første er hva vi legger i at noe er en stat, og definisjonen vi benytter oss av er en sammensmelting av gjeringsinnefinisjon og Weber sin.
Det første kjennetegnet til en stat er at staten har et bestemt kjøkken. bestemt geografisk område den dekker. Videre er det slik at staten har lov å bruke vold for å opprettholde seg selv, staten har lover og regler som beskytter den og innbyggerne, og staten samler inn skatt for å betjene seg selv. Så hvorfor vil jeg ikke ha det?
Ville mennesker lage et samfunn med slike kjennetegn? Vel, det finnes mange årsaker til det, men la oss se på to forskjellige teorier. Og advarsel, nå blir historie litt politisk. Den ene teorien heter frivillighetsteori, og den sier at mennesker hadde fordel av å samle seg sammen under en stat.
Slik kunne de utrette mye mer enn hva de kunne alene. Jordbruket krevde for eksempel mange mennesker organisert for at maten skulle gro. Den andre teorien kalles konfliktteori.
Den tyske filosofen Engels mente at når jordbruker laget et overskudd av mat, var det noen som eide overskuddet. Disse menneskene laget staten for å vedlikeholde produksjonen og urettferdigheten i at noen hadde mer enn andre. Uansett hva man mener om statens opprinnelse, er det ingen tvil om at den ble oppfunnet.
La oss se på jordbrukeren våre fra tidligere. De har nå organisert seg til en stat. For at noe skal kalles en stat, må de oppfylle kriteriene fra tidligere.
Jordbrukerne våre har et konkret område de anser som sitt. De er også et militær- og politivesen som bekjemper fiender av staten eller befolkningen. Vanligvis har politiet ansvar for å beskytte innbyggerne, og militæret skal beskytte staten. Det finnes også lover og regler alle i staten må følge, ellers kommer politiet på døra.
Alle innbyggerne må også betale skatt for at staten skal ha inntekt. Inntekten brukes for å lønne de som styrer staten, eller politi og militær. Nå har du forhåpentligvis fått en forståelse av kjennetegnene til en stat. Vi må også se på et helt annet begrepp for å forstå hva statsmakt er.
For hva er egentlig makt? Har du makt, kan du få det du ønsker. En litt mer precis definisjon sier at makt er at du kan få andre til å gjøre noe de ikke vil ha gjort, hvis de bestemte selv.
Vi kan si at som oftest er det slik at de som har makt, har en oppgave, og det er å beholde makten. For å gjøre dette, må man legitimere makten sin. Ordet legitimere kan være litt vanskelig å forstå, men vi skal se på det litt senere. Før vi ser på begrepet legitimere, må vi se på et politisk aspekt av jordbruksrevolusjonen.
Tror du det var mest forskjell på mennesker under jaktsamfunnet eller jordbrukssamfunnet? Dette spørsmålet har mange historikere og sosiologer stilt i senere tid. Fordi man begynner å lure på om jordbruksrevolusjonen kanskje var et steg i feil retning for mennesket.
Hvordan kan noen mene det? Jordbruksrevolusjonen har gitt oss det moderne samfunnet i dag. Men er det kanskje noen ting som har blitt litt problematisk? For å illustrere poenget til de som mener dette her, kan vi ta et titt på et jeger- og sankersamfunn og forholdet mellom menneskene der.
Her finnes det delte oppfatninger om hvordan samfunnet egentlig var, for det kan vi ikke vite 100% sikkert. Men hvis vi ser på hva den franske filosofen Rosso mener, sier han dette. I følge historien var det en tid da mennesker levde som jeger og sanker i små og egalitære grupper, og i en tilstand av livslang barnslig uskyld.
Egalitær betyr for enkelhetens skyld likhet. Dette var en lykkelig tilstand som endte med jordbruksrevolusjonen, og spesielt med fremveksten av byer. Dette førte til opp...
opprettelsen av sivilisasjon og stat, som ga oppav til skriftlig litteratur, vitenskap og filosofi. Men det var også begynnelsen på mange negative aspekter i menneskers liv. Disse inkluderer undertrykkelse av mennesker, stående herrer, massehenrettelser og byråkrater som regulerer alt gjennom brysomme skjemer.
Så Rousseau mener at jeger- og sankersamfunnet var preget av mer likhet mellom menneskene i flokken. Mennesket hadde makt over seg selv, og det fantes ingen stat som kunne tvinge mennesket til å gjøre ditt og datt. Mennesket var fritt.
La oss titte på hvordan vi tror et sankersamfunn så ut. Det finnes en viss grad av yrkesindeling her. Menn hadde bedre biologiske forutsetninger for å jakte, som antar at mennene jaktet. Kvinner samlet frukt og nøtter i stedet for.
Flokken ble som regel styrt av de eldre som hadde levd lengst. Likevel var det en relativt flat struktur hvor man i liten grad kunne tvinge folk til å gjøre ting de ikke ville. Når samfunnet går over til å bli et urebrukssamfunn får man også yrkesindelingen. Dette skaper forskjeller på folk og kan gi økonomiske urikkheter mellom mennesker. Dette er noe vi kaller sosial arrangering eller hierarki.
Når man var jeger og sankere så delte alle overskuddet i samfunnet. Mange mener at dette er en form for kommunisme, såkalt urkommunisme. Men i et jordbrukssamfunn får man en sterk indeling og ulik grad av rikdom.
I dette eksempelet kan det tenkes at pressene er de rikeste i samfunnet, og at bønnene er fattige. Det kan også tenkes at det finnes slavere i slike samfunn, noe som viser de ekstreme ulikhetene et slikt system kan ha. Når jordbrukssamfunnet eksisterer uforstyrret lenge nok, dukker det også opp noen spesielle karakterer på toppen av pyramiden. For enkelhetsskyld kaller jeg dem konger, men de kan ha andre titler enn det. som keiser eller høvding for eksempel. Spørsmålet som kan være artig å stille seg i denne sammenhengen er hvorfor har vi denne indelingen, og hvorfor er den nok så stabil?
Hvorfor blir noen leder over mange andre mennesker? Spørsmålet er en blanding av psykologiske, sosiologiske og økonomiske tanker. La oss gjøre det enkelt å se på de historiske årsakene til at det vokste frem konger i enkelte samfunn. De første kongene eide store landområder. Dette ga dem også kontroll over maten i samfunnet.
Kontroll over maten fører til muligheter til å lønne soldater. som gir militær makt. Men dette er ikke nødvendigvis noe som sikrer kongen makt i fremtiden. Man trenger noe mer enn frykten for kongesoldater for å beholde makten.
Derfor bruker kongen forskjellige strategier for å legitimere sin makt. Det betyr at han må finne måter som viser at det er riktig at nøyaktig han skal ha makten. En måte å gjøre det på er å overvise befolkningen om at det er riktig fordi gudene sier det. Religionen sier at det er riktig at vår konge styrer.
Han kan være utpekt av Gud, eller være den eneste som kan påkalle gudenes hjelp. Kongen kan også tvinge befolkningen til å godta lover som sier at det er riktig at han skal styre. Ofte er disse to måtene å legitimere makt på tett forbundet.
Religion påvirker lovverk, og motsatt. Et av de første gode eksemplene på en konge som legitimerer sin egen makt ved hjelp av religion og lover, er kong Hammurabi av Babylonia, 1700 år før vår tidsregning. Hammurabi skrev en lov, og der står følgende. Gudene Shamash, Anu, Enlil og Marduk utpekte Hammurabi som kong over riket, for å få rettferdighet til å seire i landet, for å avskaffe de onde og de slemme, for å forhindre at den sterke undertykker den svake. Loven er hogget ut i stein og viser hvordan religion blir brukt for å vise at det er riktig at noen styrer over andre.
Hammurabis lover er en av de første store lovverk som vi har funnet, og den har stor betydning for hvordan vi forstår eldre jordbrukssamfunn. Øverst på stein kan man se Hammurabi i forbindelse med sol og visdomsskuden Shamash. Igjen viser dette sammenhengen mellom religion og lovverk, og hvordan det brukes av enkeltpersoner for å styrke sin posisjon. Hammurabis lovvis sier ikke bare noe om kongens posisjon, men også om de andre delene av samfunnet. På mange måter er dette den første skriftlige juridiske indelingen av samfunnet.
Loven sier at samfunnet er delt inn i forskjeller. Det finnes ett sett med regler som forklarer kongens maktgrunnlag. Deretter har man gruppet under kongen, som kalles for frie menn.
Det blir også nett hvilke regler som gjelder for mellommenn og slaver. og hvordan disse menneskegruppene skal behandle hverandre. Prinsippen i loven var hovedsakelig basert på øye for øye, tann for tann-prinsippet, men straffen var strengere hvis du tilhørte de lavere delene av den sosiale orden.
Det fanns også lov for omtrent alle deler av samfunnet, vold, gjeld, ekteskap og så videre. Men denne loven kan vi se hvordan ringen nå har sluttet. Mennesket gikk fra å være ganske likt og likestilt til at det ble religiøst, økonomisk, sosialt og juridisk forskjellig.
Dette er mye av grunnen til at enkelte mener at jordbruket var en tabbe. Det setter mennesket ut i et samfunn og en utvikling som ga økte forskjeller og slavebandt andre. Dette viser sammenhengen mellom stat, religion og makt, og hvordan de fungerer sammen.