I denne videoen skal vi se på hva som skjer i karbonkretsløpet. Karbonkretsløpet handler om hvordan grunnstoffet karbon, som vi ser nederst i hjørnet her, er stoff nummer 6 i periodesystemet. Det handler om hvordan karbon er bunnet opp i forskjellige forbindelser i naturen, som gjør at det kan brukes om igjen og om igjen.
Vi kan si at karbonkretsløpet består av to hoveddeler, hvor den ene delen er fotosyntesen. I fotosyntesen vet vi at vann og karbondioksid blir tatt opp i planter og gjøres om til glukose og oksygengass ved hjelp av solenergi. Det vi skal fokusere på når vi ser på karbonkretsløpet, det er hvordan karbonet flytter seg gjennom denne reaksjonen.
Da ser vi at i begynnelsen av denne reaksjonen er karbonet bindet opp i karbondioksid, som består av CO2, som vi også kan se på tegningen her borte. Vi ser her at her blir karbonet tatt. opp av planta i form av CO2.
Og så i fotosyntesen, når fotosyntesen foregår og vi har sollys, vil det karbonet flytte seg over til sukkeret som landes i planta, eller over til glukosen. Det ser vi fordi vi vet at den kjemiske formelen for glukose er C6 og 12O6, og da ser vi at I denne formelen er det karbon. Første del av karbonkretsløpet ligger karbonforbindelsen først i karbondioksid for å flytte seg over til glukose, som er sukkeret som dannes i fotosyndesen.
Den andre delen av karbonkretsløpet kan vi kalle for... Selveånding. Først og fremst kan man si at selveånding er måten alt som lever skaffer seg energi på.
Vi mennesker skaffer oss energi ved at cellene i kroppen vår driver med selveånding. Måten vi skaffer oss den energien her på, det er at vi spiser mat. For eksempel en brødskive. Da er det slik at... Energien i brødskiva kommer fra forskjellige typer korn, og kornet inneholder glukose som vi vet har blitt dannet i fotosyntesen.
Vi kan se på begynnelsen at kroppen vår tar til seg glukose, og samtidig som vi spiser mat og forøs glukose, Så puster vi også inn oksygengass. Og når cellene i kroppen vår får både glukose og oksygengass, så starter den å drive cellånding. Og det som da skjer, er at glukosen og oksygengassen blir gjort om til energi, som vi kan bruke til å gjøre forskjellige ting. Vann, som vi for eksempel kan svette ut.
Og CO2, eller karbondioksid. som vi da kan puste ut. Så dette er hvordan selvåndingen foregår. Siden vi nå jobber med karbonkretsløpet, så skal vi igjen ha fokus på hva som skjer med karbonatomene i denne reaksjonen.
Vi kan da se at vi spiste glukose hvor det var karbon. Så reagerte glukosen med oksygengass, og det ble et annet vann og karbondioksid. Da ser vi at karbonatomet har flyttet seg fra glukose og over til karbondioksid.
Dette er del 2 av karbonkretsløpet, og den kalles for selvåndring. Og så skal vi forsøke å settes. sammen disse to reaksjonene vi nå har sett på, og prøve å se en sammenheng. i hva karbonkretsløpet egentlig er. Her ser du først hva som skjer i fotosyntesen, altså at vann og karbondioksid ved hjelp av sollys blir gjort om til glukose og oksygengass.
I selvånding kan vi se at det er den motsatte reaksjonen som skjer, hvor det er glukose og oksygengass som blir gjort om til vann, og karbondioksid, i tillegg til at vi får energi som vi kan bruke til å gjøre forskjellige ting. Hvis vi da sammenligner fotosyntesen og selvomlingen, så kan vi se at stoffene som vi begynner med i fotosyntesen, altså vann og karbondioksid, er de samme stoffene som de vi får dannet i selvomlingen. I fotosyntesen starter vi med vann og karbondioksid, mens i selvåndingen får vi dannet vann og karbondioksid. I fotosyntesen får vi dannet glukose og oksygengass, mens i selvåndingen er det glukosen og oksygengassen som er stoffene vi starter med.
Vi kan da se at selvåndingen er på en måte det samme som fotosyntesen sett satt vei i. Det kan kanskje være lettere å se den sammenhengen hvis vi setter opp reaksjonene på denne måten. Her har vi fotosyntesen.
Vann og karbondioksid. Ved hjelp av solenergi blir det gjort om til glukose og oksygengass. mens i selvhandlingen så er det glukose og oksygengass som blir gjort om til vann, karbondioksid og energi. Da kan du se at de som er markert med oransje er like stoffer, og de som er markert med grønt er like stoffer. Og da er det kanskje lettere å se at selvåndingen er på en måte det samme som fotosyntesen, bare motsatt vei.
Hvis vi hadde snudd pila på midten her, Til å peke andre veien, så ville den sagt at vi hadde hatt glukose og oksygengass, som hadde blitt til vann og karbondioksid og energi, altså det samme som vi har i cellåndingen her nede. Så fotosyntesen og cellåndingen sammen, det utgjør karbonkretsløpet. Og da kan vi her se at karbonen har flyttet seg først, fra karbondioksid i lufta som ble tatt opp i planta. Planta tok karbonet ut fra karbondioksiden og satte det sammen i glukosen som inneholder karbon.
Den glukosen kan mennesker og dyr benytte seg av for å få energi, og da flyttes karbonatomet fra glukosen. og over til karbondioksid igjen. Så dette er en oversikt over hvordan karbonkretsløpet kan fungere. I tillegg kan vi også ha menneskelig påvirkning på karbonkretsløpet.
Hvis vi ser her borte, så har vi mennesker gjort mange ting som slipper ut CO2 til lufta, altså karbondioksid. For eksempel forskjellige fabrikker eller når vi kjører biler, det slipper ut CO2. I tillegg er det også flere dyr som slipper ut CO2 til lufta. Den CO2en her, som mennesker og dyr puster ut, og som også slippes ut fra blant annet biler og fabrikker, den blir tatt opp av planter, for eksempel et tre, eller noe CO2 blir også tatt opp i vannet. er av for eksempel alger som driver fotosyntese, og da kan plantene igjen produsere oksygen og glukose som vi som mennesker og dyr kan spise og skaffe oss energi fra, og vi puster på nytt ut CO2.
Så her ser man at det er et slags kretsløp, vi ser at karbonet går i kretsløp, altså det går på en måte i ring. Men i tillegg til... Planter og dyr som er involvert i karbonkretsløpet, så kan vi også få utslipp fra for eksempel forbrenninger i fabrikker eller i biler.