I denne e-forelesningen skal vi ta for oss bakteriene. Vi skal se nærmere på følgende temaer. Eubakterier, bakteriens struktur, energiomsetning, formering og bruk av bakterier. Eubakterier og arker er prokaryote enselede organismer. De er enklere oppbygd enn eukaryote celler, og har hverken kjerne eller andre organeller som er omsluttet av membraner.
I denne e-forelesningen skal vi se nærmere på de ekte bakteriene. Eubakterier. De finnes overalt, har stor artsrikdom tilpasset svært ulike miljøer, og er ikke større enn 1-5 mikrometer.
Bakteriene er omsluttet av en cellemembran. men har også en selvegg utenpå membranen. Mange bakterier har et slimlag ytterst, og noen har enkle flageller eller silier som de kan bevege seg med. Bakteriene har DNA i et ringformet kromosom som ligger nakent i sytoplasma.
I tillegg kan de ha små, sirkulære DNA-molekyler som kalles plasmider, små ribosomer og RNA i sytoplasmaet, sørger for proteinproduksjon. Bakterier kan være både produsenter, konsumenter og nedbrytere. Bakterier som skaffer seg energi ved å utnytte sollyset er fototrofe.
Nitrifiserende bakterier er et eksempel på hemotrofe bakterier. De skaffer seg energi fra uorganiske nitrogenforbindelser, samtidig som de gjør nitrogenet tilgjengelig for planter. Hetrotrofe bakterier er avhengige av organiske forbindelser som andre har laget, både som energikilde og som karbonkilde.
De organismene som kan bruke karbondioksid som karbonkilde er autotrofe. Bakterier kan være aerobe eller anaerobe. Siden bakteriene hverken har mitokondrier eller kloroplaster, foregår cellånding og fotosyntese.
ved hjelp av enzymer i cellemembranen, som ofte er sterkt foldet. Bakteriene formerer seg ved todeling. Ved gunstige forhold kan det skje hvert 20. minutt.
Denne ukjønne deformeringen gir kloner med genetisk like individer. Men hyppige mutasjoner øker det genetiske mangfoldet. Bakterier kan utveksle genmateriale gjennom kanaler som kalles pili. Dette kalles konjugasjon.
Slik kan bakterier raskt tilpasse seg endrede forhold. Dette utnyttes i genteknologi for å få bakterier til å ta opp genspleisede plasmider som gir nye egenskaper. Under ugunstige forhold kan bakterier gå inn i dvale som sporer.
Den naturlige bakteriefloran beskytter oss mot angrep fra fremmede bakterier. Bakterier i tarmfloran er viktige for fordøyelsen og gir oss K-vitaminer. Bakterier sørger for at dødt organisk materiale blir brutt ned, slik at næringsstoffene kan brukes på nytt. Melkesyrebakterier brukes til produksjon og konservering av mat som ost, yoghurt og spekemat.
I renseanlegg brukes blant annet denitrificerende bakterier til å gjøre om nitrogenforbindelser til nitrogengass. Bakterier brukes også til å lage medisiner og kjemikalier. Etter at penselinets virkning på prokaryoteseller ble oppdaget, har bakteriesykdommer latt seg behandle. Men, som følge av utstrakt bruk av antibiotika, har bakterier med resistensgener blitt et økende problem.
Livet på jorda uten bakterier er utenkelig. Vi har god nytte av de fleste bakteriene i og på kroppen vår, og vi kan unngå mange bakteriesykdommer ved god hygiene.