I denne videoen skal vi snakke om molekyler. Hva er et molekyl? Jo, et molekyler er to eller flere atomer som er satt sammen.
Atomer, det lærte vi om i videoen om atomer. Og et molekyl er da flere atomer som er satt sammen. Det kan enten være flere av det samme atomet, eller flere ulike atomer som er satt sammen. Og alle stoffene du ser rundt deg, Det er atomer satt sammen til molekyler. Alt ser litt forskjellig ut, fordi mange atomer kan settes sammen på mange forskjellige måter.
Som vi så sist er det over 180 forskjellige atomer som kan settes sammen med ulike kombinasjoner, og da får vi friktelig mange forskjellige molekyler som er alt du ser rundt deg. Elektronene er de som fører atomene sammen. Sist.
I videoen snakket vi om at atomer ønsker å ha et fullt ytterskall. Det er atomens største ønske. Og hvis de ikke har et fullt ytterskall, så gjør de alt de kan for å få et fullt ytterskall. Og det atomer da gjør, det er å dele elektroner med andre atomer, sånn at de får fullt et ytterskall. Nå skal vi se på et eksempel.
Her har vi to hydrogenatomer. Vi ser at det er hydrogen, fordi det har bare ett proton i kjernen. Her har vi et oksygenatom.
Det er fordi den har åtte protoner i kjernen. Den har også åtte elektroner, to i det innerste skallet, og seks i det ytterste skallet. Atomene vil jo ha fullt ytterskall.
Det innerste skallet har bare plass til ett ekstra elektron, for der er det bare plass til to. Så disse to hydrogenatomene ønsker å ha ett elektron til som de får fulgt opp. Her har vi kun seks elektroner i det ytterste skallet, og i skall to må vi ha åtte elektroner til å fylle opp.
Så det dette oksygenatomet vil, det er å få to ekstra elektroner. Og de to ekstra elektronene, de har vi jo her. Så det disse tre atomene gjør da, det er at de deler elektronene sine med hverandre. De går mot hverandre, og så deler de på elektroner. Nå kan vi se her at det ene elektronet som var hydrogenet sitt, det har også nå blitt oksygenet sitt.
Og det ene elektronet som var oksygenet sitt, det har hydrogenet fått. Så nå har dette hydrogenet og dette hydrogenet fått to elektroner i sitt skalv og er veldig fornøyd. Oksygenet har jo fått ett elektron av hvert. hydrogenatom, og har fått 8 elektroner i sitt ytterste skal.
Så alle tre har fulgt opp sitt ytterste skal, er fornøyde og stabile. Så nå har vi da 2 hydrogen og 1 oksygen, også kalt H2O, som er vann. Så dette molekylet er vannmolekylet.
Molekyler skriver vi ofte på denne måten med molekylformler. Bokstavene står for hvilke atom molekylene består av, og tallene som er skrivet nede står for hvor mange det er av de ulike atomene. H2 betyr at vi har to hydrogenatomer pluss et oksygenatom.
Så når vann står H2O, så er det to hydrogenatomer og et oksygenatom. Alle molekyler skrives med en sånn formel. Vi kan for eksempel se på CO2, som er karbondioksid. C-en står for karbon, O-en står for oksygen, og 2-en står for at det er to oksygen. Så CO2 består av ett karbonatom og to oksygenatomer satt sammen.
Sist video så vi på periodesystemet. Periodesystemet kan fortelle oss litt om hvilke stoffer som ofte binder sammen. Vi snakket sist om edelgassene, og edelgassene har jo allerede fullt skall. Så de kan ikke binde seg til andre stoffer og lage molekyler.
De er alltid på egen hånd. De har ingen elektroner til overs eller ledig plass, så de kan ikke dele med noen. Hvis vi går ett tak til venstre, så har vi de atomene som har ett ledig skall.
Eller ett ledig elektron i sitt skall. Så de kan ha en ledig plass til å ha et elektron. Hvis vi går helt til venstre, i den første gruppa, så er dette. Atomer som har ett elektron til overs.
De som har ett elektron til over, vil veldig ofte binde seg med de som har ett lederom. De som har ett lederom er nesten fulle, så de binder seg ofte til veldig mye og kan ofte være litt farlige og skumle. Her på midten finner vi karbon. Karbon har fire elektroner i ytterste skall, og det vil si at den også har fire ledige plasser.
Det gjør karbon et fantastisk stoff. For den har mange ledige plasser, og den kan dermed binde seg til de aller fleste atomer, og lage mange forskjellige bindinger. Det er det som gjør karbon perfekt til for eksempel å skape liv. For karbon er det viktigste atomet når det kommer til å lage levende ting.
Så det var litt om hva molekyler er, og hvordan vi kan bruke periodiske systemer for å finne ut hvilke molekyler som kan dannes av de ulike atomene.