Næringskjeder og Næringsnett. Målet for denne videoen er at du skal kunne forklare hva en næringskjede og et næringsnett er. Tegne en næringskjede og tegne et næringsnett. Så la oss starte med å se på: Hva er en næringskjede? Da er det slik at økosystemer består av alle de artene i et område og deres miljø. Og når vi skal studere et økosystem er det viktig å få en oversikt over hvem som spiser hva. For å få en enkel oversikt over hvem som spiser hva setter vi opp en næringskjeden som består av produsent, førsteforbruker, andreforbruker og tredjeforbruker. Produsenten, det er da planter som produserer organiske molekyler altså at de kan lage egen næring. Og det er jo for eksempel planter som driver av fotosyntesen. Så har vi først forbrukeren. Det er planteeterne, dyr som spiser produsenten som da ikke er i stand til å lage egen næring. Andreforbrukerne spiser først forbrukeren og har heller ikke stand til å lage egen næring og tredjeforbrukeren spiser andreforbrukeren og lager heller ikke egen næring. Så produsenten er da plantene, førsteforbruket er plantearter, andre forbrukeren er da ofte det som da er første rovdyr og tredjeforbrukeren er da rovdyret som spiser andreforbrukeren. Førstforbruker er ofte vi også kan kalle en primærkonsument av den bruker sekundærkonsument og tredje forbruker tertiærkonsument. Så er spørsmålet til deg før vi går videre på næringskjeden. Har du et eksempel på næringskjede? Sett videoen på pause å se om du kommer opp med et eksempel før du får et eksempel av meg. Næringskjeder. Gress er et eksempel på en produsent. Gresset kan for eksempel bli spist av en førstforbruker for eksempel en kanin, og kanin kan da blir spist av for eksempel en ulv som er andreforbruker, og slik fortsetter næringskjeden. Her er det viktig å presisere at en art tilhører ikke bare i én næringskjeden men kan inngå i flere ulike. En kanin spiser for eksempel ikke bare gress men kan også spise gulrot og/eller groblader Det samme gjelder jo for eksempel ulven. Det er ikke bare ulver som spiser kaniner. Det kan være andre rovdyr det også. Så næringskjeden er ikke nødvendigvis en fasit, men det kommer mange ulike næringskjeder og hvis vi skal få en litt større oversikt så kan det hende at vi tar i bruk et næringsnett som nå skal se på. Her kan du se en situasjon. Her har vi da vegetasjonen altså det grønne til venstre i bildet. Havet til høyre, himmelen oppover og da stranda rett foran oss. Og her skal vi da finne og kartlegge hvem som spiser hvem. Den viktigste tingen alt er sola. Som vi har sett når vi jobbet med fotosyntesen, så av i solen der solenergi som gjør at planter kan begynne å jobbe med fotosyntesen og vokse. I likhet med planter gjør også da planteplankton dette. De driver også fotosyntesen. Hvis jeg tar en tur på land særlig slik at plantene kan for eksempel bli spist av kaninen. Som da en førstforbruker. Og disse pillene du kan se merket med hvitt. Det kan da sies å være at "planter er mat for kanin" akkurat som "planteplankton er mat for dyreplankton". Eller at "kanin er mat for ørn". Og her kan vi se at næringsnettet etter hvert fortsetter, og grunn til at det heter et næringsnett er at her kan disse pilene gå litt på kryss og tvers etter hvert. Vi kan for eksempel legge til krabber som går på stranden. Da er det slik at for eksempel de kan også bli spist av ørner. Og så kan vi ta en tur ut til vannet, i bunnen av vannet så vi det som kalles bunnorganismer. De kan også bli spist av reker, men rekene spiser også dyreplankton. Mens både dyreplankton og reker kan bli spist av fisk. Og fisken kan bli spist av hai. Men fisken kan også bli spist av ørn. Så her kan vi se at bare vi legger til flere arter som får fort flere piler som går på kryss og tvers. Vi kunne for eksempel lagt til noen skjell på bakken på stranda for eksempel. Men det er jo både mat for krabben ,kanskje husly for andre dyr. Så her er det både et næringsnett der pilene og hvem som spiser hvem eller hvem som er mat for hvem går litt på kryss og tvers. Men en ting vi ikke må glemme innta arbeid med dette er med produsenter og forbrukere, er nedbryterne. For planter og dyr, de dør og de går da sakte i oppløsning. For at et økosystem skal gå rundt så er vi da helt sentralt at vi har nedbrytbare i naturen. Og de jobber da med å bryte dette ned til mindre bestanddeler av organismer som spesialiserer seg på dette og det er bakteriene, sopp og forskjellige smådyr for eksempel midd ,spretthaler, meitemark og også da eksempler på nedbrytende som dette. Så uten nedbrytende så får ikke det som er dødt et nytt liv som næring for andre. Så det er kort og godt næringskjeden næringsnett og nedbrytende våre. Så nå er jeg litt interessert i et spørsmål til deg. Hva er en næringskjede? og hva er forskjellen på næringskjede og at næringsnett? Pause videoklippet og prøv å svare på disse spørsmålene. Og når du er ferdig med de har jeg en praktiske oppgave til deg. Tegn et næringsnett og du velger selv hvilke arter den skal inneholde. Det er lurt å velge et økosystem i nærheten av kanskje der du bor. Her er kildene jeg har brukt i min presentasjon av dette fagstoffet. Lykke til i videre arbeid med da næringskjeder og næringsnett!