Heisann, velkommen tilbake til film 2 om hydrokarboner. Dette var så langt vi var kommet egentlig i forrige film. Når vi snakker om alkana med sidegruppe, så er det sånn at man skal begynne med tallet for plasseringen, og så skal man fortsette med navnet på sidegruppa, så tar man stavelsen for hovedet, hovedgruppa, og så avslutter vi med AN.
Det er liksom navnene. Men hvis det er flere sidegrupper, så skal alle nummereres, selv om de sitter på samme karbon, og de skal oppgis i alfabetisk rekkefølge. Og de skal nummereres fra den siden som gir lavest mulig totalsum. Og hvis det er flere av samme type substituent, skal plasseringen for alle angis, og det skal være et halvår for antall. Så hvis vi ser på dette eksempelet.
Hvis vi teller fra venstre siden, så har vi seks karboner i kjeden, da har vi to med tyllgruppe på karbon 2, og en er tyllgruppe på karbon 4. Hvis vi teller fra høyre siden, så vil det to... Etylgruppen sitter på karbon 5 og etylgruppen på karbon 3. Da får vi 5 pluss 5 pluss 3 som er 13 i sum. Hvis vi teller fra venstre sida så får vi 2 pluss 2 pluss 4 som blir 8. Så totalsummen blir lavest hvis vi teller fra venstre sida, så derfor skal vi nummerere fra venstre sida her.
Etyl kommer foran metyl i alfabetet. De skal ikke telle i alfabetet, så selv om det står de-metyl, så er det M-en vi skal sammenligne med. Så derfor skal etyl nevnes før metyl, og vi må ange nummerene. Så vi får en etylgruppe på karbon nummer 4, da får vi 4 etyl.
Vi har 2 metylgrupper på karbon 2. Da blir det 2,2 for plasseringen, og D-metyl, fordi det er 2-metylgruppe. Og så er kjeden på 6, så blir det HEX og ANL. Ja, hvis vi hadde... alkene eller alkyn med sidegruppe, så er det skal bindinger, dobbeltbindinger eller trippelbindinger ha lavest mulig tal. Så da bruker vi, først skal vi angi tallet for plassering av sidegruppa, som for alkana med sidegruppe, med alkylgruppe som navn, også hovedstavelse, og så kommer det litt nye.
Nå må vi ha tall for plassering av dobbelt- eller trippelbindinger. før vi avslutter med en en eller en en. Hvis vi ser på dette eksempelet her, så har vi 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 karboner i kjeden. Det betyr at vi har hept. Hvis vi teller fra venstre sida, så vil dobbeltbindingen sitte på karbon 1, 2, 3, 4 på karbon 4. Teller vi fra høyre sida, så vil den sitte på karbon 3. Derfor så teller vi fra høyre sida og får hept 3, 1. Og da må...
Og sidegruppa her sitter på karbon nummer 6. Vi kan ikke telle fra venstre siden av hele sidegruppa og fra høyre siden på den der. Vi må bestemme oss for en side vi teller fra. Derfor så får vi en 6-metyl-hept-3-1.
Her ser vi hvordan den ser ut som strekkformel. Vi ser lettere her at den... Sidergruppen er i dobbeltbindingen nærmere høyre siden enn venstre siden.
Og at vi har en sidergruppe på den siste karbonen når vi teller fra høyre. Da får vi 1, 2, 3, 4, 5, 6. Da får vi 6-metyl, hept, 3, 1. Vi har et eksempel til. Også den har jeg strekkformelen for. Det er litt lettere å se det med strekkformelen. Her har vi 1, 2, 3 karboner hvis vi teller fra venstre siden.
1, 2, 3. og tre karboner som selv teller fra høyre sida. Så denne dobbeltbindingen sitter midt i molekylet. Vi ser det også her. 1, 2, 3. 1, 2, 3. Så her spiller det ingen rolle for dobbeltbindingen hvilken side vi teller fra. Da må vi telle fra den siden, eller nummerere fra den siden, hvor metylgruppen får lavestal.
Teller vi fra venstre, så har vi en metylgruppe på karbon 2, og en på karbon 4. Teller vi fra høyre, så får vi en på karbon. En er med tilgruppe på karbon 3 og en på karbon 5. Derfor bør vi teile fra venstre siden for å få lavest mulig tall. Derfor får vi 2, 4 dimetyl, og så er det 6, så blir det hex, 3, 1. Hvis vi har et sykloalkan med en sidegruppe, så bruker vi ordet syklo foran alkannavnet, og så må vi gi tall for plasseringen.
Her har vi en sykloalkan ut. uten sidegruppe, vi ser at det er fire karboner i kjeden, da er det her en butan, og sier det er en syklisk forbindelse, så sier vi syklobutan, en av dem på den. På det neste så ser vi at vi har en sekskant, en, to, tre, fire, fem, seks, så da har vi en sykloheksan, og så har vi to med tyllgruppe, og så må vi skrive nummerene på dem, slik at nummeret blir lavest mulig. Nå kan vi nummerere i begge retninger. Vi kan nummerere 1, 2, 3, 4, 5, 6, eller vi kan nummerere 1, 2, 3, 4, 5, 6. For vi velger enten den ene metylgruppa eller den andre metylgruppa som er bunnet til karbon 1. Så jeg bestemte meg for at den her var bunnet til karbon 1. Så hvis vi teller mot høyre, så har de nummer 1 og 3. Teller vi mot venstre, så er det 1 og 5. Derfor så teller vi mot høyre.
Og da blir det 1, 3-dimetylsykloheksan. Yes, jeg har laget et flytskjema for navnsetningen, jeg har hentet det fra boka. Det første vi gjør når vi får en forbindelse, og skal sette navn på den, det er at vi må bestemme stoffgruppen for molekylet. Dette gir endelsen av navnet, altså er det et alkans, så slutter det på an, er det et alken, slutter det på en.
Så finner vi den lengste kjeden som inneholder den funksjonelle gruppa. Vi skal komme til neste delkapittel til hva den funksjonelle gruppa er, på en måte, men det kan jo være en dobbeltbinding for eksempel. Den lengste kjeden gir jo hovedstavelsen til navnet.
Så må vi finne alle sidegruppen, eller substituentene som står her. Og det gir forstavelsen til navnene, og så må vi nummerere fra den siden at substituentene får lavest mulig tal. Eller forholde oss til en dobbeltbinding, trippelbinding.
Dette gir tallene til forstavelsen. Og så bruker vi all denne informasjonen til å sette sammen navnene. Vi har et eksempel.
Den forbindelsen her oppe igjen. Skal vi se. Hvis jeg teller fra venstre, så får vi 1, 2, 3, 4. 5, 6, 7 karboner i kjeden. Og så har vi to sidegrupper.
Vi har en metylgruppe der, og en metylgruppe der. Vi ser at vi har kun karbon og hydrogen, så vi har et hydrokarbon. Og vi har bare enkeltbindinger, så vi har et alkan.
Det neste vi må gjøre er å finne den lengste kjeden. Da teltet jeg opp til 7. Så da har vi et heptan. Det neste vi må gjøre er å finne alle substituentene.
Her har vi to stykker, og begge to er med et hyll. Og så må vi nummerere sånn at substituentene får lavest mulig tall. Da teller jeg best fra høyre side her.
For da blir den ene på karbon 1, og den andre på karbon 4. Nei. Da sitter jeg på karbon 3 og 4 i stedet for 4 og 5. Så vi bør telle fra høyresiden og får de to CO3-gruppene på karbon 3 og 4. Og ja, der kom det opp tall, vet du. Og så skal vi sette sammen navnet, og da blir det 3, 4 dimetylheptan. Neste eksempel er den forbindelsen der.
Stoffgruppa. Dette her er også et alkal. Bare karbon og hydrogen og kun enkelbinding er et alkal. Den lengste kjeden med funksjonell gruppe.
Det kan se ut som det er 1, 2, 3, 4, 5, 6 karboner i kjeden, og så har vi en etylgruppe, en etylgruppe, en etylgruppe, en etylgruppe. Men vi ser at hvis vi teller sånn 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, så har vi 8 i kjeden. Det er jo lengre Er det den lengste kjeden? Nei, det er ikke det. Hvis vi teller 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, så har vi 8 og 9. Da har vi 9 karboner i kjeden. Det blir faktisk den lengste kjeden.
Så dem kan være litt skjult. Det kan være litt vanskelig å se dem. Det neste vi gjør da, ja da har vi en nonans, ja det er 9 karboner i kjeden, ja. Alle substituenterne, da har vi en etylgruppe på karbon 4, vi har en etylgruppe på karbon 7 og en metylgruppe på karbon 7. Og da nummererer vi fra den siden som gir lavest tall, og da er det bedre å nummerere fra venstre siden, for da får vi karbon 1, 2, 3, 4, 5, 6. Da har vi 3 pluss 3 pluss 6, som er 12. Teller vi fra sånn som er nummerert her, så får vi 4 pluss 7 pluss 7, så blir det 18. Så det er bedre å nummerere, begynne nummereringen med det jeg har sagt 9. Og da får vi 3, 6, de er til, 3 med til noen annen. Ja, vi avflytter med noen eksempler.
Der er liksom... leddene i kursene vi skal tenke for å sette navn. Vi ser på denne forbindelsen først. Jeg har tegnet den som strekformel der. Vi ser at det er et alkan.
Det er bare enkeltbindinger, bare karbonhydrogen. Lengste kjeden er på fire karboner. Vi har en metylgruppe som sitter på karbon nummer to. Da blir det to-metylbutan. Det neste er den her kjeden.
Også denne har jeg. Funne strekkformelen til, som er litt lettere å forholde seg til. Og da ser vi at vi har 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 karbonærkjeden.
Vi ser litt alkane, ja, det var det jeg sa, alkane. Det er 8 karbonærkjeden med to sidegrupper, som begge to er metyl, og vi må nummerere fra venstre siden for å få lavest mulig tall. Da får vi 2, 4 dimetyl, og tan. Og tan fordi det er 8. karbonet i kjeden. Det neste ser sånn ut.
Skal vi se, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 karboner i kjeden. Og så her har jeg tegnet den sånn. Det ser ut som 7 karboner i kjeden, men når vi ser på det karbonet der, så har denne sidegruppen på 3, altså en propyl. Og så har den i tillegg en CO2- CO3-bundepåse. Så den lengste karbonkjeden er ikke 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, men 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8. Hvor dette er en sidegruppe et hull, og dette er en sidegruppe.
Så den lengste karbonkjeden her er rett og slett 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8. Med en etylgruppe her og en metylgruppe der. Og da blir, teller vi fra rett siden nå, så får vi en, ja hvis vi teller her oppefra, så får vi 1, 2, 3, 4 etyl, 5, 6 metyl, oktan. Nå teller vi fra venstre siden, så får vi en 5 etyl, 3 metyl, oktan. Og da ser vi det at 4 pluss 6 er 10, og 5 pluss 3 er 8. Så her bør vi telle fra venstre sida for å få lavest mulig i tall.
Neste ser sånn ut. Skal vi se, nå må jeg fjerne noe forurensning her. Støy.
Neste ser vi har dobbeltbinding. Nå begynner jeg å få dårlig tid før filmen blir ferdig. Vi har en dobbeltbinding.
Det betyr at vi har en... alken, og den dobbeltbindingen sitter på karbon 2, så har vi en etyl på karbon 4, og en metyl på karbon 2. Da får vi en 4-etyl-2-metyl-hex-2-1. Det er 6-karbon-e-kjeden og dobbeltbinding på karbon 2. Så har vi en aller siste vi skal se på. Der har vi en syklopentan med en etylgruppe og en metylgruppe. Da har vi en etyl-2-metyl-syklopentan.
Det var... Alt vi skal gå gjennom i dette delkapittlet. Takk