Oslodialekt

Generelt

• Oslodialekt, også kjent som oslomål, vikamål, eller østkantmål, er en norsk dialekt.
• Historisk referert til som folkespråket, vulgærspråket, og gatespråket.
• Ikke å forveksle med standard østnorsk.
• Talt tradisjonelt av arbeidere, husmenn, og småbønder i Oslo-området.

Historie

• Opprinnelig knyttet til de lavere sosiale lagene i Oslo.
• Blant annet brukt av arbeiderklassen etter industrialiseringen på 1800-tallet.
• Over- og middelklassen talte dannet dagligtale.
• Har vært i tilbakegang siden etterkrigstiden.

Sosiolekter

• Oslo har tradisjonelt to sosiolekter:
  • Østkantmål (bredt Vika-mål, gatespråk).
  • Standard østnorsk (dannet dagligtale, vestkantmål).
• Delt mellom klassene; østkantmål for arbeiderklassen og vestkantmål for overklassen.

Geografisk utbredelse

• Nær beslektet med omkringliggende østlandsdialekter.
• Klassifisert mellom vikværsk i sør og midtøstlandsk i nord.

Språklige trekk

• Oslodialekten har artikkel foran navn (a'Kari, n'Per).
• Trykk på første stavelse (banan -> 'banan').
• Har elementer som sammentrekning av ord (ha'ke, vi'ke).
• Har tradisjonelt blitt assosiert med lav prestisje.

Tonelag

• To tonelag: enstavingstonelag (tonem 1) og tostavingstonelag (tonem 2).
• Lånt innflytelse fra dansk med norsk uttale.

Språkendring og påvirkning

• Standard østnorsk anses som et prestisjespråk og overtar stadig mer.
• Elementer av oslodialekt lever videre i moderne talespråk i Oslo.
• Kj-lyden har delvis blitt erstattet med sj-lyden i enkelte områder.

Jamvekt

• Jamvektsregelen påvirker verb, hankjønnsord, og noen hunkjønnsord.
• Klyvd infinitiv tillatt i nynorsk og i dialekter, inkludert oslo.

Eksempler på oslodialekt

• Oslodialekten har vært med i norsk film og revyer, ofte i en utvannet form.
• Brukt i karakterer som Oslolosen fra Harald Eia.

Kulturell betydning

• Oslodialekten har spilt en rolle i kulturelle uttrykk som film og teater.
• Var et kortvarig symbol på proletarisering i enkelte miljøer, f.eks. AKP(m-l).