All right, det skal dreie seg om stat, demokrati og diktatur. Det kan bli litt lenge, men jeg håper du får med deg hele. Staten, ok, se for meg nå at land som et ord jo også kan brukes som et geografisk område med et folk, mens stat sier noe mer politisk om landet.
Og staten kjennetegnes av symboler, institusjoner, lover og statsstyr ikke minst. Det jeg har tatt med her, der man ser alle flaggene til verdensland, tenker at flagget er liksom logoen til staten, ikke landet, som sånn. Staten har også suverenitet innenfor egne grenser, landegrensene, og er likemann med andre suverene stater i det vi kan kalle verdens statssystem, at verden er delt inn i 190 noe stater.
Selvfølgelig kan en være mektigere enn en annen i kraft av militær teknologi og så videre, men alle de 190-noe statene er likestilte og uavhengige hverandre, der det er suverenitet det egentlig går ut på. Nasjonalstaten innebærer en stat som statsborgerne identifiserer seg med, og at statsborgerne utgjør en nasjon. Se på seg selv som en nasjon, og staten er liksom deres stat.
Og innebakt i det er jo at staten er deres, at staten skal tjene dem. Så dette er det vi mener med en moderne nasjonalstat. Og så representativ demokrati er veldig viktig å forstå her. Demokrati betyr folkestyre, der borgerne har en medbestemmelse i statsstyre.
Greske bystaten Aten, selvfølgelig direkte demokrati, det var det de praktiserte, der borgerne stemmer i alle saker, ja eller nei eller noe sånt, men det vi har er indirekte demokrati, der borgerne velger representanter, folk som skal representere dem, dette er politikerne, og det er disse representantenes flertall som bestemmer hva som skal bli en lov og så videre. Og dette er... representativt demokrati.
De folkevalgte politikerne da, de er lovgiverne i en nasjonalforsamling, ofte i mange land kalt et parlament. Storbritannia for eksempel, så heter nasjonalforsamlingen Parliament. I Norge så heter det Stortinget. Stortinget har 169 representanter fra hele landet, og det er de som lager lovene. Her ser vi for stortingsperioden 13-17, det er alltid fireårsperioder, så er det 169 representanter fra landets forskjellige fylker.
Og de representerer selvfølgelig også ulike partier, og det er folk opplever sånn at de stemmer på partilister. Jeg skal gå inn på alt det der i en annen video. Folkesuverenitet er et veldig viktig begrep her, for det betyr at statens makt kommer fra folket, og staten skal tjene dem.
Det sa jeg akkurat med... Nasjonalstaten er basert på folkesuverenitet i vår moderne tid. Du kommer ikke utenom det. Som er i stor kontrast til den gangen da konger hadde stor makt, og det var mer som at kongerike landet var deres eiendom, og det var ikke kongene som skulle tjene folket, det var folket som skulle tjene kongen. Så det har vi gått... Ganske langt borti for det altså.
Liberalt demokrati er et viktig begrep for å ta det lengre enn bare representativt demokrati, og se hvordan det fungerer. Ordet liberalt uttrykker individets frihet. Her selvfølgelig med frihetsgudinnen, statuen utenfor New York City.
Alle har de samme liberale borgerrettighetene. Alle er politisk like, så likhet og frihet henger litt sammen her. Det er allmenn stemmerett.
Alle. har stemmerett med bestemmelse til å stemme på representantene, selv om det var ikke slik i starten da det moderne demokratiet ble til. Da var stemmerettet mer av et privilegium som kun rike menn skulle ha. Men nå ser vi på det som en selvfølge at det ikke er et ordentlig demokrati engang, om ikke det er almen stemmerett. De grunnleggende frihetene er ytringsfrihet, religionsfrihet og forsamlingsfrihet.
Og det er nesten umulig å tenke seg den ene uten de andre. Det henger veldig sammen her. Og pressefrihet er jo en del av ytringsfrihet, såkalt trykkefrihet. At man kan ha uavhengige medier som rapporterer og så lar folk få vite hva som foregår, selvfølgelig. Pluralisme er innebakt i et liberalt demokrati, at det er mulig å ha, på grunn av ytringsfrihet, så har man ulike meninger som man kan fremme.
Det er ikke noen ensretting som man ville funnet i et diktatur, kanskje. Det er bare en tanke som gjelder. Man har rett til privatliv, og det kan vi se i sammenheng med for eksempel...
homofilegning som tidligere var ikke tillatt men det er likevel en debatt om hva som bør være en privatsak så for eksempel narkotikamissbruk fleste steder er ulovlig fordi man har debattert og så mener at det er for store negative samfunnsmessige konsekvenser da av det også men det går an å debattere og det kan endre seg så for eksempel at alkoholmissbruk jo ikke er ulovlig, og så er det jo faktisk da også noe at en del land i verden debatterer homofili på samme måte. Der mener de at homofili ikke er tillatt på grunn av noen samfunnsmessige skader. Dette er et gammelt kart for øvrige, så legg merke til det. De blå stedene er homofilt. Likekjønnet ekteskap er lov.
Nå gjelder det hele USA, så det er litt før det gjaldt hele USA, bare noen delstater. De røde er steder der homofili er forbudt, og de mørke røde der det kan være straffbart med døden. Rettssikkerhet er et viktig prinsipp i et liberalt demokrati. Vi er en rettsstat og ikke en politistat, det vil si at myndighetene kan ikke straffe deg uten en rettssak.
med uavhengige, upartiske dommere. Se min video om rettsstaten for mer om det. Alt det som er nevnt her er også menneskerettigheter, slik det ble formulert i 1948 i menneskerettighetserklæringen. Så nå over til diktatur. Så har vi mange begreper her, som dere kan vite, om diktatur, autokrati, despoti, enevelde og tyranni.
Alle disse ordene uttrykker egentlig at det er kun en som har all makt. og det er ingen begrensning på hans makt. For dette er Julius Caesar fra Romerike, som var en diktator. Ordet diktator kommer fra Romerike, og de mente at det var en som skulle ha all makt i seks måneder, i tilfelle det var krise, så måtte han ha muligheten til å gjøre det som var nødvendig. Men han fikk seg selvfølgelig gjort til diktator på livstid.
Her er en moderne diktator, Bashar al-Assad, som du har sikkert hørt om. Dette er diktatoren i Syria. Diktaturer er autoritære stater, fordi deres makt går utover folkets frihet og rettssikkerhet.
Alle stater har autoritet, men de som er autoritære baserer seg på en autoritet som går utover folkets frihet, kan vi si. Med jernhånd. Mange diktaturer bruker elementer fra demokrati, kanskje. Det kan hende at de har valg, for eksempel. Men hvis det er en ting de aldri har, så er det ytringsfrihet.
Fordi det går ikke an at de tillater at folk skal kritisere diktaturet. Fordi hvis det var tillatt, så ville de åpne veien for opprør og revolusjon og sånt. Diktaturer kommer til makten enten via statskupp eller dynasti. Barca de Lassa er nemlig eksempel på en som har kommet til makten via et dynasti, at han arvet maktposisjonen sin fra sin far, som var en diktator før han som kom til makten, via et statskupp. Kupp betyr at man stjeler statsmakten, ulovlig.
Det kan også hende at det er noen som har kommet til makten ved å faktisk blitt demokratisk valgt, men så kuppet makten til seg selv nærmest etterpå. Og så kan de beholde makten med personkult, at man bruker propaganda, får folk til å faktisk elske diktatoren. Det er det man mener med en personkult.
Og et eksempel er jo Nordkorea, som faktisk har gått i tre ledd. At makten har blitt arvet fra Kim Il-sung, som startet landet i 1948. Maktet gikk til sønnen hans, Kim Jong-il, og så til hans sønn igjen, Kim Jong-un. Militærregime, eller militærjunta, for å bruke et annet ord.
Junta er fra spansk og betyr noe som en samling eller forsamling. Dette er ikke et styre der det er kun en som har all makt, men det er mange generaler som er de som sitter på makten. og har medbestemmelser blant hverandre. Det er en type oligarki, altså.
Det er flere som deler på makten, men det er en liten gruppe i det hele tatt. Som jeg sa, Junta er spansk, og det er særlig Latinamerika som har hatt mange militære regimer. For eksempel Chile. Det er farlig for at soldatene er lojale mot generalene. Og ikke mot staten, så det er helt feil.
Og så har generalene klart å kuppe makten. Et-partistat er en annen variant. Det er et parti med en bestemt ideologi som har tatt over staten.
Dette er primært kommunistpartier som er et-partistater. De kan også ha diktatorer hvis det er en leder i partiet som er veldig sterk. Men de behøver ikke. De kan være... Sånn at det er i det hele tatt de øverste i partiet som styrer.
Kina, her ser vi hvordan det fungerer. De har faktisk en nasjonalforsamling, folkevalgt forsamling, men det eneste partiet som er lov til å ha flertall er kommunistpartiet. Så det er liksom skrevet inn i grunnloven at kommunistpartiet skal styre staten, og dermed er det på alle mulige måter en ettpartistat. Så litt mer om statsformer, og da har vi først og fremst et skille mellom republikk og monarki. Det eneste forskjellen mellom dem er om statssjefen er en president eller en monark, og that's it egentlig.
Hvis du har en konge eller noe sånt, så er det et monarki. Hvis ikke, så er det en republikk. Her for eksempel at Barack Obama var president av USA, vi har ikke president, vi har kongen som statssjef, kong Harald.
Men vi har jo også en statsminister i tillegg, og USA hadde bare en president, ingen statsminister. Vi skal se nå at det er litt forskjellige, ulike typer monarkier og republikker. For det første, monarkiske titler.
Det trenger ikke bare være en konge, det kan selvfølgelig være en dronning som i Storbritannia. Noen land har hertug. Luxemburg har en hertug.
Monaco har en fyrste. Dubai har en emir. De arabiske emirater er... Det består egentlig av syv emirater, syv land som styres av en emirvær, som tilsammen utgjør de forente arabiske emirater.
Sultanen av Brunei har jeg tatt med et bilde av her, og så ikke minst keiseren av Japan. Alle disse er monarkiske titler, så dette er monarkier det er snakk om. I Europa så pleier det å være veldig mange monarkier. Dette bildet her, dette kartet, skal være kanskje 200 år siden, og da var Schweiz den eneste. republikken i hele Europa.
Og så før Første verdenskrig så var det noen flere, og så er dette mellom Første verdenskrig og Andre verdenskrig, og så er dette etter Andre verdenskrig. Så det er ikke så mange monarkier igjen i Europa. De fleste land i verden er republikker. Dette her er de eneste monarkiene i Europa. De skandinaviske landene er alle monarkier.
Parlamentarisme er veldig viktig å vite hva er. Parlamentarisme, nemlig det er når parlamentet eller nasjonalforsamlingens flertall velger regjeringssjef, og det er statsministeren. Statsministeren leder regjeringen, og statssjefen under parlamentarisme er bare sermoniell. Husk at vår statssjef er kongen, men han er sermoniell, og regjeringssjefen, statsministeren, blir valgt av Stortingets flertall. Alle disse landene her er parlamentariske.
Altså er land med parlamentarisme, der deres statssjef er ceremoniell. Og Greada, vi har ulike monarkier. Vi har eneveldige monarkier, der kongene har all makt, sånn som Saudi-Arabia. Og vi har konstitusjonelle monarkier, der kongens makt er begrenset av en konstitusjon eller en grunnlov.
Disse kan være parlamentaristiske eller ikke. Og Norge er parlamentarisk. Kongen er kun sermoniell, mens Monaco er det det er konstitusjonelt, men de er ikke parlamentariske på den måten at det er ikke parlamentets flertall som velger statsminister.
Det er faktisk kongen som gjør det selv, så kongen har noe makt altså. I Norge så er det flertallet igjen av nasjonalforsamlingen, som det vil si KrF, Venstre, Høyre og FRP som står med flertall etter. valget i 13, som bestemmer da at Erna Solberg skal være regjeringssjefen, og statssjefen kongen har ingenting å si.
Dette her er alle monarkiene i verden, og de grønne er konstitusjonelle, og så er det litt forskjellig her. De lille er ikke egentlig monarkier, det er republikker, men som har noen småkonger innenfor sine grenser. Saudi-Arabia og Oman er eksempel på eneveldige monarkier. Og så er det noen ulike republikker, det er tre stykker faktisk.
Vi har presidentrepublikker, semipresidentrepublikker og parlamentariske republikker. Og USA, Frankrike og Tyskland er eksempler på disse. Her har jeg bildet av presidentene fra disse landene, men det er noe interessant at de to siste har både president og statsminister.
Så du har både president og statsminister i Frankrike og Tyskland. I Tyskland heter statsministeren kansler, det er som titlen der. Og det som er greia da, er at... Tyskland er en parlamentarisk republikk, og det betyr at de er veldig samlingbare med Norge som et parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der deres statssjef, presidenten av Tyskland, han er like sermonel som vår konge. Så kansleren blir valgt av stortinget i Tyskland, og presidenten gjør jo fint lite altså.
Som du ser, dette er stortinget Norge. Flertallet av Norges Storting velger statsminister, flertallet av Tysklands bondestag velger kansler. Mens USA som er presidentrepublikk og så har vi Frankrike som er semipresidentrepublikk. Der er det sånn at det er presidenten som har mest makt.
Altså i presidentrepublikker så har du bare president, det er ingen statsminister. I semipresidentrepublikk som Frankrike så har statsministeren liten makt. og blir valgt av presidenten. Presidenten er han som er ansiktet utad, som vi kjenner til.
Så for eksempel her da, altså, utenfor Frankrike så er det få mennesker som vet hvem statsministeren der er. Utenfor Tyskland er det få mennesker som vet hvem den tyske presidenten er, men det er Frankrikes president, og det er Tysklands statsminister eller kansler som er kjente. USA, en presidentrepublikk, har kun en president som er både statssjef og regjeringssjef i ett.
Og så selvfølgelig en annen statsform er jo ettpartistaten, som vi har nevnt, som Kina er et eksempel på. Det som er greia med ettpartistater da er at disse har både president og statsminister, som om de var en semipresidentrepublikk, vil jeg si. Men den som har makten er egentlig partisjefen.
Og så dette er Vietnam, der det er tre forskjellige menn. Hvis jeg går tilbake nå, dette er Li Keqiang, som er statsministeren av Kina. presidenten av Kina, men han er også lederen av partiet, mens i Vietnam så er partilederen en tredje mann og det er faktisk han som har mer makt enn presidenten og statsministeren.
Også har man Iran som er et helt unikt styresett også, jeg skal ikke gå så veldig inn i det, men de har en folkevalgspresident, en nasjonal forsamling også har de en øverste leder som er liksom nærmere sagt diktatoren der da, som som Sitter så lenge han vil. Ja, og her igjen, alle de ulike typene som jeg har vært igjennom, som vi ser. Presidentrepublikk i blått gjelder ganske mange land, særlig Latinamerika, litt forskjellig Asia. Rødt er konstitusjonelle monarkier slik som Norge, som er de fleste monarkiene da. Gult er semipresidentrepublikk.
Russland er et eksempel på det, så presidenten av Russland er mektigere enn statsministeren av Russland. Mens oransje er... parlamentariske republikker, der statsministeren er den som har makten, mens presidenten er ceremoniell, samlingbart med Norges konge.
Så perspektivet er helt slutt nå, endelig. Ordet stat brukes ofte om regjeringen i et land. Når du hører ordet stat bli brukt, sånn som staten, så er det gjerne tenkt på regjeringen og regjeringsstyret, regjeringsdepartementet for eksempel. Men stat uttrykker også noe mer abstrakt og politisk om landet selv, for eksempel det at Norge er et kongerike, men disse logoene og Tyskland, det er en republikk, så det er noe annet. Statsformen kan være monarkisk eller republikansk, som i stammelingen er Tyskland og Norge.
Unnskyld, bare for å repetere igjen, husk da, vi har en statsminister, de har en statsminister, vi kaller dem kansler i Tyskland da, vi har en konge som er seremoniell, og de har en president som er seremoniell. Det finnes andre republikanske statsformer, der det er presidenten som har mer vakt, og så er det kun president. Det er en nasjonal stat når folket identifiserer seg med staten, og staten følger folkesuverenitetsprinsippet og skal tjene folket.
Sånn som jeg sier her, den moderne staten er suveren, alle andre stater. Den er ikke underlagt noen andre, den er uavhengig. Den er basert på folkesuverenitet, primært i form av et representativt demokrati.
Og greia da er at selv Kina, som er et ettpartistyre, og da vil man kunne si at det er et type diktatur, det er i hvert fall ikke demokratisk, så er selv Kina en nasjonalstat, og selv Kina har et... et konsept om folkesuverenitet, fordi kommunistpartiet skal tjene folket, og ikke omvendt. Liberal demokrati er det motsatte av diktaturer og autoritære stater, og i Vesten er liberal demokrati det som gjelder. Tusen takk for at du fulgte med, det var alt.