Transcript for:
Elver og landskapsforming

landformer dannet av elver for geofag 1 her finner dere aktuelle kompetansemål Og her kan dere se hva vi skal gjennomgå i denne filmen og dere kan også følge meg på andre plattformer når vi snakker om elveerosjon så Høres det kanskje ut som at elven eroderer men det er ikke vannet som eroderer det er løsmassene i vannet som sliter på landskapet for det er sånn at elven kan ta med seg både store og små partikler vi kan ha suspensjon som er da et fint materiale som for eksempel leire kan bli båret med Strømmen vi kan ha oppløst materiale i elven som er da kjemiske stoffer som fraktes med vannet og så har vi tyngre partikler som sand og grus og steiner som fraktes langs bunnen som bunntrål laster som dette men hvis den har liten hastighet så den bare å ta med seg de finere sedimentene hvis elver beveger seg i relativt bratt terreng så får man typisk dannet slike flettede elver og hvis elven da beveger seg litt slakere terreng der det er lav helning på landskapet så får den typisk en meandrerende form med disse meanders svingene og hvis det er da høy vannføring eventuelt ganske bratt så kan elven ta med seg større partikler som stein og grus og sand Men hvis det er veldig flatt terreng så har elven gjerne lite energi og da kan den kun ta med seg de minste partiklene som Sand silt og leire når det gjelder landformer så kan vi få landformer dannet av både erosjon og avsetning så nå skal vi se på disse erosjonsformer og disse avsetningsformer den første landformene vi skal se på er Vedal og dette blir dannet ved erosjon og som navnet tilsier så Er dette en v-formet Dall og det som har skjedd her er at elven har erodert i relativt myke og lett eroder bergarter Så når denne dalen begynner å formes så blir det også erosjon på sidene i dalen og det gjør at løsmasser etter hvert ramler ned på siden og til slutt får vi da dannet denne v- formen I Norge er det veldig få fullskala Vedal fordi vi hadde jo innlandsis som la seg i de tidligere vedd Dalene og nå har formet det til Udal istedenfor det vi ser på dette bildet er et ravinelandskap og det er vanlig at i Norge så kaller man gjerne Vedal for raviner når de har blitt laget i løsmasser og det er ganske vanlig med ravin skap i Norge både på Østlandet og i Trøndelag fordi her har vi en del leir avsetninger fra etter siste istid så da har da elver erodert i disse løsmassene og dannet raviner canyons eller det vi kaller for elvegjel på norsk det dannes på samme måte som Vedal og er også en erosjonsformer er at her vil elven grave seg nedover i hardere og mer motstandsdyktige bergarter slik at vi får ikke denne utrasing på siden så istedenfor så får vi da at elven graver seg rett nedover og så er sidene på denne Canyon loddrette og et veldig kjent eksempel på dette er Grand Canyon i USA Vi kan også få dannet fosser ved hjelp av elveerosjon og det får vi Hvis en elv beveger seg over en har bergart som ligger ved siden av en myk bergart så etter hvert som denne mykere bergarten blir erodert så får vi en nedsynking i landskapet og etter hvert så vil vi også få erosjon innover her og Dette fører til at til slutt så vil En bit av den øverste delen av fossen brytes av så man sier at etter hvert så vil denne Fossen da beveger seg oppstrøms da denne prosessen Her skjer igjen og igjen Nå skal vi se på et område som kalles for flams og disse er da vanligvis Brede flate områder som kan inkludere meandrerende elver og lever som jeg snart skal snakke mer om og disse flomsikring [Musikk] så mye sediment tilførsel så er de gjerne svært fruktbare og gode habitater for dyr og planter elver som beveger seg i veldig slakt hellende landskap de får gjerne disse meanders svingene og vi kaller de også for meandrerende elver og disse elvene kan danne noe som heter kroksjø og nå skal vi se på hvordan det blir laget disse medre elvene de beveger seg i svinger og her Og her eroderer elven mye Fordi den har ekstra mye fart i de svingene så etter hvert så vil disse svingene Gå mot hverandre og etter lang lang tid så vil disse svingene møtes og da er det sånn at vann tar alltid den korteste veien slik at vi får et nytt elveløp som er rett fram Og så vil den gamle Svingen bli liggende igjen Her slik at den gamle Svingen den blir da Det vi kaller for en kroksjø og disse er relativt midlertidige fordi etter hvert så vil disse Gro igjen Fordi de ikke får noe særlig vanntilførsel og her er en litt penere tegning enn den jeg lagde og vi får både erosjon og avsetning fra disse elvene for det er sånn at i svingene her ytterst så er det da høyest hastighet og elven vil erodere men i innersvingen her så er det lav hastighet og her vil vi få avsatt sedimenter istedenfor og som vi ser så vil jo da erosjon her Og her føre til at disse svingene etter hvert møtes vi får et nytt elveløp og den gamle Svingen blir da en kroksjø på s siden av elven kan vi finne noe som heter lever og dette er Vold formede forhøyninger langs elven og dette oppstår når elven da flommer over sine bredder for i elven så klarer sedimenter å holde seg flytende men når det flommer over så avtar vannets hastighet slik at disse sedimentene drysser ned og da kan det bli avsatt på siden og det er også sånn i perioder hvor elven ikke har så høy hastighet så vil også sedimenter avsettes her på bunnen så etter hvert så kan vi se at Elveløpet vil ligge høyere opp på grunn av disse flom avsetningene og at sedimenter drysser ned her Vi finner meandrerende elver overalt i verden men i Norge så er meandre og kroksjø Trude naturtyper fordi menneskelige inngrep i har gjort at elven ikke strømmer på denne måten lenger en annen avsetningsformer det som kalles for chars og disse blir dannet av at sedimenter avsettes i elven og bygger seg oppover og på denne måten så kan vi etter hvert få dannet midlertidige øyer sånn som dette Og her kan vi se hvordan øyene var på 70-tallet og så ser vi at det er helt annerledes et par år senere for sesongmessig flom i disse områdene og senere erosjon vil hele tiden danne nye chars og endre de som eksisterer og i Bangladesh som er et av verdens mest folkerike land så er det 6 millioner mennesker som bor på Charles og dette kan jo være veldig problematisk hvis det kommer en stor flom eller en orkan for dette er rett og slett bare løsmasser som kan bli tatt med seg videre slik at de kan miste hele Øyen sin en annen avsetningsformer det som kalles for elvevifte og disse er vifteform mede avsetninger som dannes der hvor elven raskt mister transport evnen for dere kan se for dere at hvis man er høyt opp i fjellet så er det jo veldig Bratt og elven har stor hastighet og kan ta med seg masse sedimenter men når landskapet da begynner å flate ut så minker hastigheten så sedimentene blir avsatt Og her kan vi se ovenifra en sånn elvevifte i Irak og vi ser også at det er masse masse jordbruk rundt her fordi det er da ferske sedimenter og også tilgang på vann beslektet med elvevifte er elvedelta og dette er egentlig litt av det samme bare at her så går elven ut i havet Så dette er en avsetning landform og Den har fått navnet sitt fordi den ser ut som den greske bokstaven Delta og dette Får vi som sagt når elven munner ut i enten havet eller i en innsjø elvedelta er bygget opp av sedimenter som elven har transportert med seg og som avsettes når hastigheten på vannet stopper eller blir mindre og da er det sånn at nærme kysten så finner man typisk grovere sedimenter som grus og sand for disse vil ramle ned på bunn først mens finere sedimenter som silt og leire de kan følge da vannmassene mye lenger før de begynner å drysse ned på bunnen så man finner typisk finere sedimenter lenger ut vanligvis så vil elvedelta i verden bygge seg opp fordi man hele tiden får tilførsel av sedimenter men menneskelige inngrep i naturen kan påvirke dette her på bildet så ser vi Nilen som beveger seg ut i Nilen Delta men langs Nilen har flere land bygd demninger og demninger vil da stoppe sedimenttransport Så nå er folk litt bekymret for at dette Nilen Delta faktisk krymper fordi vi ikke får noe særlig sediment til førs og så vil jo da havet istedenfor erodere på kysten og et annet problem med lite sedimenter er jo at vi ikke får tilgang til friske næringsstoffer for jordbruk hvis dere synes denne filmen n0 gjør meg gjerne en tjeneste og trykk på abonner og dere finner meg også på andre plattformer og til venstre finner dere aktuelle begreper dere burde kunne til eksamen