Ja, da skal det handle om genetikk, arv og miljø. Ikke så mye miljø akkurat, mest gener. Vi starter med å se på proteinsyntese, og hva er det for noe? Jo, syntese betyr at noe settes sammen, så dette er måten celler lager eller bygger proteiner på. Og da trenger man gener. Gener, som er egentlig bare en seksjon av et DNA-molekyl. kanskje en veldig lang seksjon, mye lengre enn det som er på tegningen her, de genene avgjør hvilke proteiner som vil bli bygd, så gene er oppskriften på å bygge proteiner. Og husk at proteiner har mange bruksområder i kroppen. Ikke bare er flere deler av kroppen laget av proteiner, tenk på muskler, hud, hår og negler består primært av proteiner, men også enzymer som driver og styrer med alle de kjemiske prosessen i kroppen, er også egentlig laget av det samme som proteiner, så du kan si at de er proteiner nærmest. For å se litt nærmere på DNA, så består DNA av nukleotider, en del her, som igjen består av deoxyribose, et sukker eller karbohydrat, et molekyl som går anverdgang med fosfat. Så det er rygggraden som er ytterst, mens innerst finner man det vi kaller basene, adenin, tymin, guanin og cytosin. Så det er bare de fire. molekylene der. Husk at basene knytter seg kun til hverandre, sånn som jeg leste dem opp, at adenin og tymin, A og T, vil alltid gå sammen, og guanin og cytosin, G og C, vil alltid gå sammen, med løse hydrogenbindinger mellom dem, sånn at det er lett å dele DNA-molekylet opp. Deler av den ene DNA-stigen, når den kan åpnes, vil bli kopiert over til mRNA. mRNA står for messenger, eller budbringer, og RNA vil se ut som en halv DNA-stige. Den har fire baser som skal tilsvare de samme fire som man finner i DNA, det vil si når den skal kopiere over til RNA. så vil C alltid bli til G og omvendt, og T vil bli til A, men den mangler tymin selv, den har urasil i stedet, så A-den i DNA vil bli kopiert over til urasil, til U, men det vil være akkurat det samme som det var T. Og det skjer et gen av gangen, det vil se litt sånn her ut. Denne klumpen her er et enzym som DNA går inn i, og så vil den åpne opp DNA. og så vil løse RNA-nukleotider flyte rundt, og så komme inn i den, og det vil bli satt sammen der de passer inn, fordi da vil U alltid komme inn i rekken når det er A, og G med C, og A med T. og dermed har man laget et RNA som vi kaller mRNA, og neste steg er at den går ut av cellekjernen, og så fester seg til et ribosom, og deretter skal den begynne å bygge proteiner, og det skjer med tRNA, som ser ut som dette her, som er et merkelig DNA egentlig, det er RNA som er rullet opp. og på den er det festet noen biter, som er basene, som skal passe inn i mRNA. På den andre enden, øverst, er det festet aminosyrer, og det er det proteinene er laget av. Sånn at disse her flyter rundt, og så inni ribosomet vil de feste seg der de passer, og dermed bygge en lang kjede med aminosyrer øverst, som går inn i hverandre. Som vi ser på denne animasjonen her, så foregår det nesten helt automatisk, fordi de bare passer der de passer, som vi har sett med disse bokstavene. Kroppen skal bygge en hel haug med proteiner, bare med rundt 21 aminosyrer, disse 21 molekylene, som flyter rundt i cellene. Vi får det med oss blant annet ved å spise mat som inneholder proteiner, som blir delt opp. Så disse aminosyrene er tilgjengelige og blir brukt til å sette sammen proteiner. Og til slutt kan et protein se sånn ut, med masse spiraler, og her er det sikkert hundrevis av aminosyrer. Husk at det er bare 21 forskjellige typer, men mange kan brukes om igjen. Og så blir de kveilet opp i en bestemt tredimensional form, så proteiner er gjerne veldig, veldig store molekyler, sånn som denne her. Så kort fortalt, et gen i DNA vil tilsvare et protein hvis det blir satt sammen riktig. og dette er på engelsk da, transkripsjon, det er liksom første delen med å lage mRNA ut fra hvert gen, som blir transportert ut, og så blir det lest, eller oversatt av tRNA, jeg har glemt å si hva det stod for, translator RNA sikkert, som skal oversette og dermed lage proteiner av aminosyre, fordi det tilsvarer de bokstavene, alltid tre stykker av gangen som vi så. Men jeg kan også nevne at når jeg har sagt at en seksjon av et DNA er et gen, så er det faktisk slik at kun de færreste, det er lite av DNA som faktisk koder for proteiner. Så mesteparten av DNA er ikke gener i det hele tatt. Litt forskjellig egentlig, og del av det som man ikke helt vet hva er. Det har blitt kalt skrot DNA og sånne ting. Så for oss å se nå på kromosomer, og så over til celledeling også. Mennesker har mellom 20 og 25 tusen gener, altså 20.000 til 25.000 gener i DNA, og vi kaller det til sammen genomet, fordelt på 46 kromosomer. Sånn som denne tegningen viser, så blir DNA kveilet opp mange, mange ganger i det som her ser ut som en X-form. Det skal egentlig være en rett strek, sånn som dette. X-en kommer av at den har begynt å kopiere seg selv. Dette er kromosomer, og det er 46 av dem. Det er 23 par, sier vi, fordi vi arver 23 fra mor og 23 fra far. Dette inkluderer et par som vi kaller XX eller XY, avhengig av kjønne, så det er kjønnskromosomene. Mitose er celledeling der en celle lager et identisk kopi etter første året kopiert kromosomene som også deles. Det vil si at cellen egentlig deles seg selv i to, men før den gjør det så har den kopiert DNA av alle kromosomene, sånn at når den blir delt i to så har den samme DNA i begge dattercellene som den har produsert. Her er en symer på plass for å kopiere DNA, altså åpne det opp og lage nytt DNA. Dette er selvfølgelig mening for de om kroppen vokser, så trenger man nye celler, men også når celler dør, så skal de erstattes. Celler har ikke så veldig lang levetid, så de vil alltid kopiere seg selv før de dør. Meiose, altså da har vi nevnt mitose som er den vanlige celledelingen, meiose er en annen celledeling som ender opp med å lage ikke to identiske kopier, to identiske celler, men fire ulike kjønnsceller. Dette er en celledeling som kun foregår blant kjønnscellene, og du får fire ulike, fordi antallet kromosomer 46 kromosomer skal halveres, sånn at det bare er 23 kromosomer i hver kjønnscelle. Dette blir jo mening selvfølgelig når man går over til befruktning, altså når en seddcelle går inn i en eggcelle. Dette er under forplantning, eller sex som vi vil si, og befruktning, når disse skal smelte sammen med sine 23 kromosomer hver, til å skape en helt ny celle, det befruktede egget med 46 kromosomer, som ender opp med å bli et menneske. eller et annet dyr da. Arvelære, for å si her, at ukjønnet formering lager kloner, kan et eksempel på det er dette her, dette er bakterier, de driver ikke med befruktning og sånn kromosomdeling som vi sa, de bare lager kopier av seg selv direkte, for de er bare encellede, og de bare deler seg i to identiske datterceller. Mens kjønnet formering, sånn som dyr og planter driver med, da... Det blir altså foreldrenes arveanlegg, deres DNA. Kromosomene blir blandet, 23 kromosomer fra hver, så man får unike individer hver gang. Og så innenfor arvelæringen sier man at man kan bære både dominante og recessive gen. Husk de to ordene, dominante og recessive gen. De kan også bli kalt alleler av samme gen, fordi du kan få det samme gene fra både mor og far. Og det er litt ulike typer av dem. Dette er altså alleler. På denne tegningen blir de fargelagte, så det er en blå og en hvit allele. Allelene man har er genotypen, altså det er i genene man har, men måten de viser seg på er fenotypen, genotypen og fenotypen. Og dette er interessant nemlig fordi hvis du har en mor med brune øyne og en far med blå, så kan du ha genene for begge deler. Men vanligvis vil man ikke dermed få et brunt og et blått øye, man vil bare få enten det ene eller det andre, men man har genene for begge. Så fenotypen vil altså si hvilken øyenfarge man faktisk ender opp med. Og det henger nå sammen med at ett av de allelene vil være dominant og gå over det andre. Vi går tilbake til 1800-tallet. Det var en som het Gregor Mendel som forsket på arvelærene. Han har egentlig utviklet arvelærene, skal vi si. Og så laget et kryssningsskjema for de arvelovene som han skrev, der allelene kan være like eller ulike. Er de like, og så har man arvet to like alleler fra sine foreldre, så er man homozygot, som han sier. Eller hvis det er ulike, så er man heterozygot. altså det vil si genotypen er homosykot eller heterosykot. For å se her, dette er jo fra planter. Det er rart å tenke på at planter har hundkjønn og hanskjønn også, men de har noe av det. De kombineres, de smelter sammen i nye celler med befruktning. Disse blomstene her, når det er et lik stor bokstav, så har man arvet det dominante gene fra begge foreldrene. Denne er homozygot, denne er også homozygot, som har arvet det recessive gene fra begge foreldrene. Mens de med forskjellige har arvet både det. dominante og recessive henholdsvis fra den ene og den andre foreldren. Og hvis man har begge to, så er det uansett det dominante gene eller allele som går over det recessive. Ofte er det mer enn kun ett genpar som virker sammen, kan sies. Det er ikke bare to nødvendigvis. Arv og miljø nå, at i samspill med genene så har miljøfaktorer, altså miljø vil si det man utsetter seg for, eller blir utsatt for, i ens fysiske og psykologiske, eller psykosociale miljø. Det har en del å si for hvordan man utvikler seg, både fysisk og psykologisk selvfølgelig. Men gener kan også endres faktisk, og det er det vi kaller mutasjon. som ikke er så spektakulært som i X-Men, der alle disse... Menneskene med spesielle evner kalles mutanter. Det forekommer litt annerledes. For eksempel kan det være en kopieringsfeil før celledeling, som fører til at noen av basene i DNA er plassert på feil sted. Normalt vil det korrigeres av andre enzymer, men det kan likevel slippe inn noe. Denne mannen her, som har seks fingre på hver hånd, har tydeligvis... Han ble offer for en mutasjon som skjedde ikke under vanlig celledeling, som kan skje i hånda det hele tiden. Dette må ha skjedd da hans hender ble først bygd, da han var et embryo lenge før han ble født. Og denne her er en sånn morsom plansje som skal vise at det kan hende at det er noen gen... altså baseskifter, noe som har skjedd, en kopieringsfeil eller noe sånt, som ikke gjør noe spesielt. Den er silent, som vi sa, den er stille, det påvirker ikke noe fra eller til. Det kan være noe som skulle bli en uttalefeil her. Det kan være at genet blir for kort, at det er et sted til det sin stoppsignal, eller at det er en forskyvning. Det mangler et, og så blir alle sammen forsøvet til en plass bort, og det blir helt feil det også. Øhm... Man kan arve mutasjoner for genetiske sykdommer, hvis det har skjedd en sånn mutasjon i kjønncellene til foreldrene, så kan man arve mutasjonen. De fleste mutasjoner som man kan arve er heldigvis recessive, som betyr at den eneste måten for oss å få den sykdommen er om man skal være så uheldig at begge foreldrene hadde dette recessive gene, denne mutasjonen, og så... Hvis man er en av fire barn, så kan man bli homosegot og arve begge de dårlige genene. Da får man denne sykdommen. Her er et eksempel på det som kalles sigdselle anemi. Det betyr at man... at de røde blodcellene, de blir ikke laget på, altså hemoglobin, som er proteinet som er i røde blodceller, blir ikke laget på riktig måte, og så kan det endre formen på de røde blodcellene, slik at de ikke klarer å gjøre jobben sin, som er å frakte oksygen rundt i kroppen, og så kan det føre til blodpropp og sånne ting. Så det er altså fra et mutert gen, som lager feil hemoglobin. Så dette er alvorlige saker. Men, heldigvis som jeg sa, de fleste er recessive, som man må være veldig uheldig med å få. Skade på DNA kan også føle seg kreftceller som formerer seg ukontrollert når et mutert gen ikke kan stoppe det. Fordi vanligvis har celler noen mekanismer som de kan gjøre for å stoppe celler som formerer seg ukontrollert. Kanskje de ikke får til det. Dette er et eksempel på hvor UV-stråling, radioaktiv stråling og mye forskjellig andre ting kan ødelegge DNA, og så kan det føre til kreft. Man har ulike kreftfremkallende stoffer, og selvfølgelig stråling kan også nevne noen virus som kan skape kreft, og noe spesielt som dette mineralet som heter asbest, som kan faktisk skape kreft i lungene. Kort oppsummert om genetikk nå, at DNA inneholder basepar, A, T, G og C, adenintymien går alltid sammen, og guanin og cytosin går alltid sammen, i en bestemt rekkefølge altså. Og gener er de delene av DNA som brukes til å sette sammen proteiner, som er disse ofte ganske svære molekylene, som er veldig viktige i kroppen. en ny tegning her som viser veldig greit og enkelt at du har gener her i DNA, og DNA er også kveilet opp i kromosomer, og man har 46 av dem, og disse befinner seg i cellekjernen, i hver eneste celle de skal være identiske, men det kan skje feil. Gene blir kopiert over til mRNA, messenger RNA, som oversettes av tRNA, translated RNA, til å lage en kjede av aminosyrer. Det er ingrediensene i proteiner som dermed brettes om til et protein. Mendels arvelære sier at man kan arve konkurrerende alleler av samme gen, men det dominante går over det recessive. For øvrig, brune øyne blir regnet som et dominant gen. Så hvis man har foreldre med den ene og den andre, så vil man antageligvis bli brunøyd. Mutasjoner betyr en endring på baseparene, og dette er noe man kan arve eller utvikle selv, kanskje ved en kopieringsfeil for eksempel, og det kan føre til sykdommer. Og kreft kan også da bli skapt av en mutasjon eller noe genfeil. Ja, det var hele kapittlet om genetikk. Takk for at du så på.