Hei på dere og velkommen. I to første forelesningene skal jeg introdusere begrepet atferd, før jeg introduserer noen viktige forskere, slik dere får plassert faget i større kontekst. Så aller først, hva er det vi mener når vi snakker om atferd? Atferdsanalytikere jobber med å endre det vi gjør. Når vi sier at vi jobber med å endre det vi gjør, og ikke med merkelapper, så betyr det at vi bruker ikke beskrivelser av atferd.
av atferd som mange andre gjør i samfunnet. For eksempel, i daglig tale kan vi si at en person er lat. Men ordet lat er en merkelapp på ulike atferd.
Å være lat er med andre ord oppsummering av ulike typer atferd individet ikke gjør. For å vite hvordan vi skal endre atferden lat, så er vi nødt til å ta et nærmere titt på selve atferden som ligger til grunn. Når vi gjør det, Så ser vi at individet for eksempel rydder ikke rommet sitt.
Her har vi en atferd vi kan jobbe med, det vil si atferden blir å rydde. Å rydde er en atferd som kan spesifiseres nærmere. Vi kan for eksempel snakke om hvor ofte en person skal rydde, hva er det personen skal rydde vekk, hvor lenge personen skal holde på med å rydde, og hvor lang tid det tar personen å begynne å rydde etter å ha fått beskjed om å gjøre det. Når vi beskriver atferd på denne måten, jobber vi med å identifisere ulike dimensjoner av atferd, og det er det som menes med setningen «involves measurable dimensions».
Milkenberger beskriver fire dimensjoner. Frequency, eller frekvens, betyr hvor ofte en atferd er utført. For eksempel, hvor ofte jeg kjøper is i desember.
Intensity, eller intensitet, refererer til styrken atferden gjennomføres. For eksempel. Hvis jeg visker, så er det lav intensitet.
Men hvis jeg snakker veldig høyt, så er det høy intensitet. Duration, eller varighet, refererer til hvor lenge atverden varer. For eksempel, hvor lenge dere leser før dere tar en pause. Og sist, latency, eller latens, som refererer til tiden det tar fra instrukser gitt til individet begynner å utføre atverden. Det er ekstremt viktig for dere å kunne disse ulike dimensjonene, frekvens, latens, intensitet og varighet.
Nå har vi snakket om at atførsanalytikere fokuserer på det individer gjør og at atfør har ulike dimensjoner. Dette leder opp til neste punkt, det vil si at atfør er noe vi kan observere, beskrive og registrere. For eksempel, en lærer ønsker at studenter stiller mange spørsmål i timen.
Han begynner dermed å registrere hvor ofte studentene rekker opp hånd for å stille spørsmål. Han gjennomfører registreringen de neste to ukene. Han treffer studentene tre ganger i uka, så han får seks datapunkter.
Disse datapunktene forteller oss hvor ofte atverden forekommer, og samtidig hvordan vi antar at den kommer til med å være hvis ingenting endrer seg. Denne atverden, å rekke opp hånd, er lett å observere. Den kan vi beskrive slik det er mulig å skille og rekke opp hånd fra annen atferd som må strekke seg, og dermed kan vi registrere hvor ofte atferden forekommer.
Neste punkt som er viktig å nevne er at atferd påvirkes på bestemte måter av miljøet. Med andre ord, den er lovmessig. De ulike grunnprinsippene dere skal lære å kjenne i dette emnet, som positiv forsterkning, ekstinsjon og straff, beskriver ulike funksjonelle relasjoner mellom atferd og miljø. Vi kommer til å komme tilbake til dette punktet i de andre forelesningene. Som beskrevet av Miltenberger, danner disse grunnbegrepene grunnlaget i anvendt atfersanalyse.
En annen ting som er viktig å få med seg på dette tidspunktet, er at atferd kan enten være offentlig, såkalt overt, eller privat, såkalt covert. For eksempel. Hvis du sitter på bibliotek og hører på denne forelesningen, så er det ganske stor sannsynlighet for at du sitter helt stille.
Andre personer rundt deg kan ikke høre hva du tenker. Tankene dine er såkalt privat atferd. Den er kun tilgjengelig for deg og ingen andre.
Men hvis du nå står opp og synger høyt nasjonalsangen, så er det stor sannsynlighet for at andre personer rundt deg ser på deg. Nå har vi snakket om hva atferd er. Vi vet nå at atferd er noe vi sier eller gjør, det er noe vi kan observere, den har ulike dimensjoner og kan enten være privat eller offentlig.
Da kan vi se litt nærmere på hva anvendt atferdsanalyse innebærer. Når vi setter i gang et tiltak basert på atførsanalyser, så er det som regel enten fordi det er for mye av en atfær, behavioral excesses, eller for lite av en atfær, behavioral deficits. Når vi lager tiltak, så benytter vi oss av grunnprinsippene dere skal lære om i dette emnet, og vi fokuserer på å gjøre endringer i miljøet.
Vi analyserer atferden i det miljøet atferden er utført i, med fokus på det som skjer før og etter atferden er utført. Når vi utarbeider tiltak, så skal prosedyrene våre være fullstendig beskrevet, og vi skal alltid henvise til de grunnprinsippene som vi anvender. Dette kommer dere tilbake til når dere tar verden 2110. Så en liten oppsummering av det vi har snakket om hittil. I den forbindelse ønsker jeg å gjøre dere oppmerksomme på at Miltenberger lager gjennom tabeller på diverse steder i boka der han oppsummerer det han har vært igjennom.
Dere finner en slik oppsummering på side 4. Vi har som sagt nå sett litt nærmere på hva ordet atferd betyr innenfor atfersanalysen. Atferd er noe vi gjør eller noe vi sier. Atferd har ulike dimensjoner som frekvens, intensitet, varighet og latens. Atferd kan observeres, beskrives og registreres. Den er lovmessig og kan enten være offentlig eller privat.
Det er ikke snakket om at atferd påvirker også miljøet, men det gjør den. Som Skinner en gang sa, men act upon the world and change it, and are changed in turn by the consequences of their action. Men hvem er Skinner egentlig, og hvilken rolle hadde han for atfersanalysen? Hva skiller han fra andre forskere som Pavlo, Watson og Thorndike, som også forsket på atferd? Det skal vi se nærmere på nå.