Realismen og naturalismen, 1870-og 1880-tallet. Historiske forutsetninger. Fremveksten av det moderne Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Stikkord her er urbanisering og industrialisering.
Det skapte blant annet nye samfunnsklasser, borgere og arbeideklassen, som gjorde seg mer gjeldende i denne perioden. Demokratisering innebar et oppgjør med gamle autoriteter og maktstrukturer, særlig kirken og de gamle embedsmennene som hadde styrt Norge fra 1814 og oppover. Flere og flere samfunnsgrupper, særlig blant borgere og arbeiderklassen etterhvert, krevde frihet og rettferdighet. Dette er bakteppet for realismen og naturalismen.
Og så... får vi den utløsende årsaken i 1871 i form av et foredrag holdt av en dansk litteraturprofessor ved navn Georg Brandes. Han holdt et foredrag kalt Hovedstrømninger i det 19. århundrets litteratur.
Og her uttalte han de brømte ordene. Det at en litteratur lever viser seg i at den setter problemer under debatt. Med problemer siktet Brandes. til samfunnsmessige problemer, samfunnsspørsmål, blant annet forholdet mellom kjønnene, seksualmoral, forholdet til kirke og religion, forholdet mellom generasjonene, utdanning og eiendomsforhold, for å nevne noe.
Dette satt i gang med den realistiske litteraturen i Norge på 1870-tallet. Og hva kjennetegner denne litteraturen? For det første så kaller vi den tendenslitteratur, sånn overordnet. Og det betyr at det er tekster som er veldig tydelige på hva de vil.
Det er en tydelig tendens i disse tekstene. Og det er jo naturlig, i og med at de ønsker å sette problemer under debatt. Ellers så kalles det jo dette realisme, fordi disse tekstene er realistiske i sin beskrivelse av virkeligheten.
De er ikke ren fantasi, de forsøker å beskrive virkelige forhold. Synsynkelen er autoral, det vil si at fortelleren står utenfor. I den sammenhengen kan vi også nevne at skuespillene som ble skrevet, for eksempel av Henrik Ibsen, ofte er sånn at man har fjernet den fjerde veggen i det borgerlige hjem og kan titte rett. inn på hva som utspiller seg der. Scenene i teateret er som om det er et hjem uten den fjerde veggen, og det kalles titteskapsteater.
Og det er et eksempel på autoral synssykkel, man ser det utenfra. Det som foregår i disse skuespillene og fortellingene i den realistiske litteraturen, er gjerne kronologisk fortalt, det vil si naturlig tidsrekkefølge. Og personene er ofte mer typer enn individer.
Det er det vi kaller flat personskildring. Videre, typisk for realismen på 1870-tallet er for det første at den setter problemer under debatt. Den er primært opptatt av å beskrive borgerskapets problemer.
Borgerskapet er på en måte de fine folka i byen. Realistisk litteratur maler virkeligheten i godstein, og Den er litteratur som er kjentegn for at de hadde troen på menneske og et positivt samfunnssyn. Det nyttet å sette problemer under debatt, mente disse forfatterne.
Og de viktigste forfatterne i realismen i Norge er de fire store. Det er Henrik Ibsen, øverst til venstre her, og ved siden av han ser du Jonas Li, nederst til venstre, Alexander Kjelland, og så har du Bjørn Stjerne Bjørnsson. Det er de viktigste. Så om naturalismen, som jo også ville sette problemer under debatt, så der er de altså like, og det kom på 1880-tallet.
Men du kan si at realismen gjør ting på en litt annen måte allikevel. For det første, de beskriver ikke borgerskapet, men de som befinner seg nederst på samfunnsstigen, på en måte samfunnstapere. Det vil si for eksempel prostituerte, alkoholikere, fattige.
80 folk, arbeidsfolk, uteliggere, tjenestefolk, arbeidsløse. De går enda tettere på virkeligheten, så vi kan si de fotograferer virkeligheten. De er opptatt av å gi detaljerte beskrivelser. I tillegg er de mye mer pessimistiske enn realistene, og de har det som kalles et deterministisk menneskesyn. Det vil si at mennesket er i stor grad i alle fall formet av arv og miljø.
Så det er ikke så mye håp for endring. Noen viktige naturalistiske forfattere er Amalie Skram, nederst til venstre, Arne Gaborg ved siden av henne, øverst til venstre har vi Hans Jeger, bohemen, og så har vi maleren Kristian Krog, som også da var forfatter, øverst til høyre. Hvis du skal snakke om realismen og naturalismen til muntleksamen, så skal du kunne sammenligne dem, sånn som jeg har forsøkt å gjøre nå.
og snakke om det generelle, og så videre og sånn. Og så skal du ha noen eksempler, og da foreslår jeg realismen Ibsens dukke igjen fra 1879, som er et skuespill som diskuterer kvinnens stilling i det borgerlige ekteskapet. Og det ender jo med at Nora forlater mann og barn.
Naturalismen, da kan du vise til Amalie Skrams novelle Karens jul fra 1885. Det er en veldig detaljert... en naturalistisk beskrivelse av en tjenestjente som akkurat har fått et barn, og som fryser i et skur i vika. Så det setter søkelist på fattigdom, seksualmoral, det kvinnetjeneskapets håpløse situasjon.
Takk for oppmerksomheten.