I denne videoen skal vi ta på oss sluttkontrollinstrumentet Euromaster E2. Vi skal se på hvordan vi stiller det inn og hvordan vi utfører ulike sluttkontrollmålinger med dette instrumentet. De delene vi skal gå gjennom i denne videoen er visuell kontroll, kontinuitetsmåling, isolasjonsmåling, jordbærtbrytertest og kortslutningsmålinger. Vi skal også se litt på hvorfor vi gjør disse målingene, hvordan vi stiller inn instrumentet, og vi skal se noen videoer av hvordan målingene utføres. Når vi da har utført en installasjon, så skal den altså verifiseres i henhold til fell 12, som det er for skriftene våre. og NEC 400 som er normen. I NEC 400 er det del 6 som er grunnlaget for målinger for sluttkontroll. Når vi skal gjennomføre sluttkontrollen, så skal den gjøres i den rekkefølgen som er beskrevet i normen. Den riktige rekkefølgen vil da bli visuelt kontroll, kontinuitetsmåling, isolasjonsmåling, jordpærbrytertest og kortslutningsmåling. Den visuelle kontrollen utfører vi for å avnikke synlig feil og mangler som kan være en risiko når vi spenningsetter anlegget. Vanlige punkter å sjekke i den visuelle kontrollen er merking av kurser, sikringer, brytere osv. At ledere er tilfredsstillende tilkoblet. Å kontrollere beskyttelse mot støt, avskjerming og avstander, kontrollere valg av ledninger og tversnitt med hensyn til strømføringsemne og spenningspall. Merking av kurser gjør vi for å ha en oversikt over hvilke komponenter som hører til hvilke kurser. En god merking kan spare oss for mye arbeid med eventuelt peilsøking senere. Det er også viktig å sjekke at lederne er tilfredsstillende tilkoblet for å hindre eventuelt varmnedgang i dårlige koblinger. Kontroll av beskyttelse mot støt handler om å sjekke at alle avskjerminger og kapslinger er hele, at alt er ferdig koblet, og at det ikke henger noen løse ledninger hos det som kan være en risiko. Vi må også kontrollere valget av ledninger og tversnitt, og sjekke at vi har valgt riktig ledetversnitt til riktig sikringstørrelse. Når vi nå skal utføre den første målingen, som er kontinuitetsmåling, så gjør vi dette for å sjekke at alle jordledere og utendingsforbindelser er hele, og har god kontakt i alle koblinger. Det betyr rett og slett at alt er godt skrudd til. Målingen vi skal utføre er rett og slett en ommåling mellom to punkter på en leder. Vi setter målepinnene på hver ende av lederen og leser av omverdien. Hvordan vet vi da egentlig at omverdien vi leser av er riktig? Da må vi bruke formelen som sier at den totale resistansen i lederen er lengde ganger ro, som på kåber er 0,0175, delt på kabeltverdsnittet, som gir oss da motstand i kabelen. La oss si at lederen vår har en lengde på 10 meter. Nå er det tversnitt på 2,5 kvadratmillimeter. Da må vi putte inn i formelen 10 på lengde. Ro på kobber er konstant på 0,0175, mens tversnittet vil være 2,5. Hvis vi nå regner ut dette på kalkulatoren, så vil vi da få et svar på 0,07 ohm. Dette er da det resultatet vi ønsker å lese av i displayet på målinstrumentet. Hvis vi leser av et høyere resultat enn det, så kan det indikere at vi har en dårlig kobling. Da må vi inn og feilsøke. Det er viktig å være litt oppspå at mange sier at så lenge du måler en verdi under 0,5 ohm, så er det greit. Men som vi ser av... Resultatet på målingen vår, så forventer vi her et resultat på 0,07 ohm, og det er vesentlig mindre enn en halv ohm. Så jeg vil si at hvis du hadde målt 0,5 ohm i denne målingen, så er det noe feil. Informasjon om kontinuitetsmålingen finner vi i NEC 400 del 6 avsnitt 61.3.2. Det står også om dette i læreboka deres fra VGN. Når vi nå skal utføre den første målingen, så er det første vi gjør å stiller inn instrumentet. Dette instrumentet stilles da inn på lav ond. Andre instrumenter kan kanskje ha litt andre navn, som for eksempel kontinuitet eller liknende. Etter vi har styrt inn instrumentet, så kobler vi til måleledningene. Hvis vi bruker noe for å forlenge måleledningene, noe vi gjerne må gjøre hvis vi skal måle over litt større lengder, så er det viktig å kalibrere instrumentet. For å kalibrere instrumentet så kortslutter vi måleledningene. Deretter trykker vi på kalibreringsnappen, som på dette instrumentet heter Zero. I displayet så vises det da 0 ohm når den er ferdig kalibrert. Det betyr at instrumentet rett og slett har fjernet ohmverdien som er i måleledningene, sånn at vi kun måler motstanden i den aktuelle lederen. Når vi utfører testen, så starter vi med å koble til den ene måleledningen på jordskinnen i sikringskapet, og den andre lengst ut på den aktuelle kursen. Vi utfører denne testen på alle kurser, og det er viktig at dette skjer på ytterste punkt i kursen. Grunnen til dette er at vi er sikre på at vi har sjekket forbindelsen i alle koblingspunkter. gjennom hele installasjonen. Kontinuitetsmåling er en av de vanligste sluttkontrollmålingene vi gjør ved verifikasjon av et elektrisk anlegg. Grunnen til at vi utfører en kontinuitetsmåling er at vi må sjekke at forbindelsen i jordlederen eller beskyttelseslederen er god. Det første vi gjør når vi skal utføre denne målingen er selvfølgelig å skru av spenningen. Vi bruker multimeter for å forsikre oss om at spenningen er skrudd av. Vi måler mellom alle tre fasene på denne måten her. Vi leser av 0 volt i displayet, og vi er da sikre på at spenningen er skrudd av. Det neste vi gjør er å ta instrumentet vårt, stille det inn på lav ohm kontinuitet, Siden vi da bruker en lang snelle for å forlenge måleledningene, så må vi da kalibrere instrumentet. Hvis vi setter målepinnene sammen på denne måten her, så vil vi da lese av i displayet 0,47 ohm i dette tilfellet. Trykker da på Zero, og vi ser at instrumentet kalibrerer seg til 0,0 ohm. Når dette har gjorts... Så fester vi slokodelleklemmen på jordskinnen, eller jordgjengsklemmene, og vi skal derfra måle kontinuiteten uti alle jordgjengspunkter i anlegget. Når vi da måler mellom jordskinnen og jordpunktet, så ser vi i dette tilfellet 0,01 ohm. Vi må da gjøre oss opp en formening om dette måleresultatet er riktig eller ikke. Som vi ser her så var det 0,01 ohm, og hvis vi utfører utregningene, Etter formelen vil vi da finne ut ro 0,0175 gange med lengden, som i dette tilfellet vil være ca. 1 meter, og dele på tversnittet som er 1,5 kvadrat, og da vil vi få et resultat som er 0,0175. Vi ser da at utregningene og målingene stemmer overens. Hvis vi i motsetning får et resultat som er høyere, en 0,01 ohm, så indikerer det helt tydelig at det er en feil i forbindelse med koblingene av jordlederen. Mulige årsaker kan da være for eksempel et koblingspunkt som ikke er riktig skrudd til, eller kanskje har klemt isolasjonen i koblingsklemmen eller lignende. Dette er ting vi må undersøke, og vi må da begynne å åpne punkter og feilsøke. Isolasjonsmåling er da den andre målingen vi gjør i en sluttkontroll. Vi gjør denne målingen for å finne ut om isolasjonen mellom fase og jord er bra, eller om kursen er tett, som vi gjerne sier. Dette betyr rett og slett at det ikke skal være noe kontakt mellom fase og jord noe sted ute i isolasjonen. Hvis isolasjonen begynner å bli dårlig eller svekket på noen måte, så vil dette også vises på måleresultatet på målingen. Det er viktig å huske å bryte strømmen når vi skal utføre denne målingen. Det er også viktig å ta bort modulene til overspenningsvernet, slik at vi ikke får feilaktig måleresultat når vi måler. Vi kan lese mer om isolasjonsmåling i NEC 400, del 6, avsnitt 61, 3, 3 i tabell 6a. Vi finner også informasjon om isolasjonsmåling i NEC 400. Læreboken for elenergi VGE. Når vi nå skal utføre denne målingen, så er det første vi gjør å stille inn instrumentet på isolasjon. Instrumentet vil da, når vi måler, vise måleresultatet i megaohm. Det vil stå i displayet hvilken testspenning vi bruker. Her er det vanlig å kunne velge mellom 250, 500 og 1000 volt. På anlegg opp til og med 500 volt, så bruker vi 500 volt prøvespenning. Da skal målresultatet ikke være mindre enn 1 megaohm. Det første vi gjør er å... som vanlig å koble til målerledningene. Så tar vi en av målerledningene og kobler til jordpunktet, eller jordskina, og en andre til fasen på den kursen vi skal teste. Vi trykker så på test og noterer måleresultatet. Så videre tar vi fase nummer to, og så måler vi fase nummer tre. Og som jeg sa, isolasjonsmotstanden skal ikke være mindre enn 1 megaohm. Isolasjonsresistans er den andre målingen vi utfører i en skjuttkontroll. Grunnen til at vi utfører denne målingen er for å sjekke at det ikke er noen forbindelse mellom fase og jord. Det er også viktig å huske på at isolasjonsresistansen måler vi kun mellom fase og jord, ikke mellom fase og fase. Vi skal ikke måle mellom fase og fase, fordi målespenningen vi bruker med dette instrumentet er gjerne 500 volt, og det er mye elektronisk utstyr som kan være koblet til kursen som ikke tåler dette. Det første vi gjør når vi utfører denne målingen er selvfølgelig å stru av spenningen. Vi måler med et måleinstrument. og at spenningen faktisk er skrudd av. Vi måler med alle trepassene på denne måten, og ser at vi har 0 volt i displayen. Det andre som er viktig å gjøre, er å koble ut eventuelle overspenningsvern, slik at de ikke ryker under målingen. Når vi nå skal utføre selve målingen, så stiller vi målinstrumentet på RM-isolasjon. Vi setter... Vi bruker kodilleklemmen på jordskinnene i skapet, og så kan vi starte med å måle hele anlegget fra hovedsikringen. Da er det viktig at alle kursene er på, og vi utfører målingen. Vi trykker da på testknappen, setter... målepinnen på den ene fasen, og vi leser i displayet at dette er det høyere enn 299 megaohm, så da er det 299 millioner ohm. Vi flytter målepinnen videre til neste fase, og sjekker at vi fortsatt har en tett kurs. Videre til neste fase. Her ser vi at her har vi en feil. Nå har resultatet sunket til under 1 megaohm. Det er fortsatt 780 000 ohm, men likevel er det undergodkjent resultat. Det vi da må gjøre er å gå videre og finne ut hvilken kurs feilen ligger på. Da må vi lytte ned alle kursene. og deretter måle samme måling igjen på 1 og 1 kurs bortover, helt til vi finner en feil. Trykker på testknappen, starter på første punkt, fortsetter, sjekker at vi har riktig måleresultat i displayet. Og der. Der fant vi feilen på denne kursen. Det er også greit å fortsette å måle de resterende kursene for å sjekke at de er i orden. Fremgangsmåten videre nå vil da være å lokalisere feilen på denne kursen. Det er da sannsynligvis en jordfeil, altså en forbindelse mellom fase og jord et eller annet sted ute i anlegget. Når vi nå har funnet feilen, så kan det da være greit å måle på nytt igjen. Bruk instrumentet, teste en gang til, og sjekke at feilen er borte. Hvis vi da vil dobbeltsjekke dette her, så må vi sette på alle kursene og måle hele anlegget på nytt igjen. Og der ser vi at nå er anlegget helt tett. Jordpeilbrytertesten er da den tredje målingen vi utfører i sluttkontrollen vår. Vi utfører denne testen for å sjekke at jordfærbryteren løser ut innen de krav som er satt til utløse tid og utløse strøm. Jordfærbryteren skal da løse ut innen den kommer til 30 mA, det vil si før 30 mA. Jordfærbryteren skal også løse ut før det har gått 400 millisekunder, eller 0,4 sekunder. Denne målingen utfører vi med spenningen på. Det er beskrevet i NEC 400 del 6 avsnitt 61.361a, b og c om automatisk utkobling ved jordfeil. Det står også om dette her i læreboken for L-energi VG. Når vi nå skal utføre jordfeilbryter-testen, så starter vi med å stille inn instrumentet på jordfeilbryter RCD. Deretter bruker vi knappen F4 til å velge ønsket nettsystem. IT, TT eller TN avhenger av hva vi skal måle på. Når instrumentet er stilt inn på RCD og riktig nettsystem, så velger vi Rampe med knappen F1. Da vil det komme opp et trappesymbol. i displayet, som betyr at instrumentet vil prøve ulike strømmer helt opp til det punktet hvor jordfeibrytteren vil løse ut. Deretter velger vi med F2 hvilken teststrøm vi skal ha, for eksempel 30 mA. Så velger vi med F3 hvilken type jordfeilbryter vi har, om det er en type A eller type B, og om det er vekselstrøm eller likestrøm. Og til slutt kobler vi da måleledningene eller plugadapteren i instrumentet. Hvis alt er ok, så vil jordfeibrytteren løse ut til angitt utløsetid og utløsesstrøm, og resultatet vil vises i displayet. Den tredje målingen vi utfører er jordfeibryttertesten. Vi utfører denne testen for å sjekke at jordfeibrytteren løser ut til angitt utløsetid og utløsesstrøm. Denne målingen utfører vi i dag med spenningen på, og vi starter med å stille inn instrumentet. Stille inn instrumentet på RCD. Her vil vi få opp en del informasjon i displayet. Vi velger rampe, som vil si at instrumentet vil telle milliampere oppover, helt til jordfabriken løser ut. Da er det viktig å passe på at jordfabriktaren løser ut før den kommer til 30 mA. Den skal også måle hvor raskt jordfabriktaren løser ut, og kravet her er innen 400 millisekunder. Når vi nå skal utføre målingen, så bruker vi måleadapteren til instrumentet, setter den i kontakten og trykker på test. Vi vil da se at måleinstrumentet begynner å telle milliampere oppover. Her løser den ut på 24 milliampere og 19 millisekunder, som da er gått innenfor kravene. Vi går da videre til neste kurs. Vi tester igjen. Vi begynner å telle på nytt. løser ut på 24 mA og 18 ms. Det kan også være sånn at noen kurser ikke har mulighet til å prøve i stickkontakt. Da kan vi koble på krokodilkremmen på jordskinnen på den måten der, sette den andre målepinnen på en av fasene, og da er det til å trykke på testknappen. Så ser vi at den vil telle opp på samme måte, og denne løser ut på 18 mA på 18 ms, og begge deler er godt innenfor kravene. Den fjerde og siste målingen vi utfører i skyttekontrollen er kortutningsmålingen i K2-min. I K2 min er en måling for å kunne verifisere at værene løser ut tidsnok ved en eventuell kortslutning på en kurs. Målingene må gjøres lengst ute på hver kurs. Dette er fordi det er der kortslutningstrømmene er minst, og kortslutningstrømmen må være over en viss størrelse for at værene skal kunne fange den opp og løse ut umiddelbart. Det vi må vite før vi skal utføre en slik måling er hvilke type vern vi skal måle på, og vi må vite I5-verdien for det aktuelle vernet. Hva er en I5-verdi? Jo, det er den minste korslutningstrømmen som vernet løser ut på. Det betyr at måleresultatene våre må ligge over den aktuelle I5-verdien for vernet, ellers vil ikke vernet løse ut ved en korslutning. Det står om korslutningsmåling i NEC 400 del 6 avsnitt 61.363 og i læreboka Elenergi for VG1. I femverdiene finner vi i tabeller som er levert fra leverandørene. Her er eksempel på en tabell som viser i femverdiene til B, C og D karakteristikkvern. Vi ser at B-karakteristikk verden har en I5-verdi som er 5 ganger merkerstrømmen på verden, eller 5 ganger IN. C-karakteristikk har da en I5 på 10 ganger merkerstrømmen, mens D-karakteristikk har en I5-verdi på 20 ganger merkerstrømmen. For eksempel hvis vi da har en B-10A-sikring. så vil I5-verdien være 5 ganger 10 ampere, altså 50 ampere. Hvis vi utfører en måling og vi får IK2-min... er lavere enn 50 ampere, så vil det ikke være godkjent. Da vil ikke det vernet løse ut umiddelbart. Har vi for eksempel et 16 ampere C-vern, så vil I5 da være 10 ganger 16 ampere, som blir 160 ampere. Når vi nå skal utføre korslutningsmålingen IK2MIN, så starter vi med å stille inn instrumentet på Z-leir. Deretter bruker vi F3 og velger byrket nettsystem vi skal måle på. Så kobler vi til plugadapter i instrumentet, og kobler den til stikkondakten eller punktet som skal testes. Instrumentet vil da starte målingen automatisk. Hovedresultatet som vises i displayet vil være IK2 max. La oss si dette er 100 ampere. Hvis dette er en kurs uten jordfjernbryter, så må vi gange dette resultatet med 0,38 for å finne IK2 min. Hvis vi har en kurs med jordfeilbryter, så må vi gange 100 ampere med 0,76 for å få IK2-BIN. Det instrumentet vi bruker i denne testen, viser dette resultatet for oss direkte i displayet under IPSC 038 og IPSC 076. Der kan vi lese IK2 min direkte i displayet. Når vi nå skal utføre denne målingen, så må vi stille inn instrumentet på set line. Sånn, så setter vi måleadapteren. I den lengste kursen vil vi automatisk finne korslutningsrømmen, som i dette tilfellet er 441 ampere. Det er viktig å merke at den verdien som står i displayet her er IK2 max, og utenfor den verdien må vi regne oss fram til den minste korslutningsrømmen. Dette instrumentet gjør dette for oss. Og hvis man har en kurs uten jordfeibryter, så må man gange denne verdien med 0,38, og man får da 167,6 ampere som minste korslutningstrøm. Hvis man har jordfeibryter i kursen, så må man gange den verdien med 0,76, og man vil da få 335,2 ampere i IK2 min. Dette resultatet på 335,2 A må vi sjekke opp mot værnets I5-verdi, som i dette tilfellet er for en C-karakteristikk 10 A, 100 A i I5. Man skal likevel passe på å prøve å holde seg over det som er den anbefalte verdien på 134 A for å være sikker på at værnet løser ut momentant.