Bourdieu om kapitalformer og habitus

Om Pierre Bourdieu

• Tid: 1930-2002
• Rolle: Fransk sosiolog og antropolog
• Betydning: Stor innflytelse på moderne sosiologi, kalt den mest originale og innflytelsesrike franske sosiologen siden Émile Durkheim.
• Bakgrunn: Kom fra nedre middelklasse, studerte berbersamfunnet, deltok i offentlige debatter om globalisering og sosial ulikhet.

Bourdieu's Teorier

• Konfliktteori: Samfunnet består av individer og grupper som kjemper for ressurser som gir makt og fordeler.
• Kapitalformer: Ressurser som samfunnsmedlemmene konkurrerer om.

Former for Kapital

1. Økonomisk Kapital

   • Består av penger, eiendom, aksjer, fabrikker, osv.
   • Gir økonomisk makt og er avgjørende for samfunnshierarkiplassering.
   • Den dominerende klassen bruker makten til å fremstille forskjeller som naturlige (symbolsk makt).

2. Kulturell Kapital

   • Består av kulturelle egenskaper og ferdigheter.
   • To former:
     • God smak og dannelse
     • Utdanningskapital
   • Brukes til å definere klasseskiller i samfunnet og gir lettere tilgang til høyere utdannelse og prestisjeposisjoner.

3. Sosial Kapital

   • Består av tilgang til kontakter og sosiale nettverk.
   • Brukes til å oppnå viktige posisjoner og muligheter.

Klasseinndeling

• Dominerende klassen (borgerskapet): Mest kapital.
• Middelklassen (småborgerskapet): Midt i hierarkiet.
• Dominerte klassen (arbeiderklassen): Minst kapital.

Sammenligning med Marx og Weber

• Inspirert av Marx men skiller mellom flere kapitalformer.
• Har et flerdimensjonalt klassebegrep likt Weber.
• Klassebevissthet avhenger av politisk mobilisering.

Habitus

• Definisjon: Dypt innlærte tanke- og handlingsmønstre, kroppsliggjorte disposisjoner.
• Forming: Påvirkes av sosiale strukturer og klassen du vokser opp i.
• Effekt: Påvirker sosial mobilitet, verdier og hva som oppleves som oppnåelig.
• Kritikk: Gir begrenset rom for individuell handlefrihet og refleksjon.

Samfunnsdynamikk

• Samfunnet er dynamisk, individene former samfunnet kreativt.
• Politisk organisering kan endre sosiale strukturer og kapitalfordeling.

Referanser

• Aakvaag, G. C. (2008)
• Dillon, M. (2014)
• Flemmen, M. (2012)
• Giddens, A. & Sutton, P. W. (2017)