Da skal det dreie seg om drivhuseffekten, global oppvarming og klimaendringer, og hvordan alle disse henger sammen. Start med drivhuseffekten, hva er dette for noe? Strålingen fra sola, varmestrålingen i hvert fall, varmer opp jordas overflate, men en del blir reflektert tilbake til verdensrommet faktisk. Og drivhusgasser, også alternativt kalt klimagasser, som for eksempel Vanndamp, andre ord vann, som er i lufta. CO2 og metan fungerer som et varmeskjold og stopper en del av disse langbølgede varmestrålene fra å forlate jordas atmosfære.
At de blir da reflektert tilbake mot jorda. Og dette, denne drivhuseffekten, er med oss å holde snitttemperaturen på jorda på 15 grader. og det er faktisk 33 grader høyere enn den ville ha vært uten drivhuseffekten.
Og da ville planeten ikke ha sett ut som den gjør i dag, hvis den var 33 grader kaldere altså. Drivhuseffekten er med andre ord nødvendig for mesteparten av livet på jorda, men det går an å ha for mye av en god ting, og planeten Venus i solsystemet vårt er et eksempel på om. der drivehuseffekten har gått alt for langt. Så Venus, selv om den ligger lengre unna sola enn Merkur, så er den mye varmere.
Vi snakker om en overflate temperatur på 500 grader, så der vil man brent opp, rett og slett. Og det er på grunn av den tjukke atmosfæren som holder inne all den varmen. Og så over til global oppvarming, som jo henger sammen med drivehuseffekten, fordi da snakker vi om...
den menneskeskapte drivhuseffekten, eller hvordan mennesker har hjulpet på å øke effekten, og dermed varmet planeten, global oppvarming altså. Dette har særlig skjedd siden den industrielle revolusjonen rundt 200 år siden, der mennesker har sluppet mer CO2 og diverse andre klimagasser ut i atmosfæren fra forbrenning av fossile brennstoff som olje, naturgass og kull. Olje, naturgass og kull er drivstoffene i vår industrielle verden, og hvis man forbrenner disse, så er det særlig CO2 som blir sluppet ut, og det er en av de viktige klimagassene som vil øke temperaturen. Det er ikke så mye det er snakk om, da vi sier at jordas gjennomsnittstemperatur har økt i denne perioden, særlig de siste 100 årene, med en halv grad Celsius. Det høres ikke ut som det er så mye, men når vi snakker om at det er hele planeten som har begynt å bli varmere, så får det en effekt likevel.
Og det ser vi for eksempel på klimaendringer som en konsekvens av global oppvarming. Men husk at klima er ikke det samme som været, som man tenker mer sånn kortsiktig, hva er været i dag, hva er været i morgen. Klima er mer langsiktig og dekker særlig større områder på planeten, så det er forskjell på tropisk klima og temperert klima. En annen ting jeg kan nevne er at i jordas historie har det vært vanligere med en mye varmere jord, som vi har kalt en drivhusjord, som har vekslet med fem relativt sett kortere istider.
Og denne plansjen her viser historien i hvert fall 2,5 milliarder år tilbake. Og så er det disse i blå, disse kortere strekene her, som er istider. Og denne tar ikke feil.
Vi er faktisk i en istid nå. Men fordi definisjonen er at i en drivhusjord så ville det ikke vært noe is ved polene, Nordpolen og Sørpolen, i det hele tatt. Og det er det jo åpenbart nå. Når vi snakker om istid, så pleier vi også å tenke på da det var rundt 10 000 år tilbake, så var det enda mer is som strakk seg, særlig over Nord-Amerika og Europa for eksempel.
Så det har jo trukket seg tilbake, men det er fortsatt egentlig en istid så lenge det er is på polene. Det har vært tegn til raskere klimaendring siden 1900 enn noen gang før likevel, så da ser vi at menneskelig aktivitet har hatt mye å si altså siden 1900. Og varmere klima fører til mer nedbør og flere stormer i tropiske områder, og det har vært særlig omdiskutert. Alle disse orkanene som har dukt opp og skapt problemer, særlig i land i Karibien og Asia, og spesielt USA, blir veldig kjent. Dette her var New Orleans i 2005, eller 2006-2005, som ødela veldig mye oversvømte. Det er en stor del av byen.
I tillegg til dette våter og villere været i tropiske områder, så kan vi se mer tørke i tørre områder, i hvert fall. Men likevel kan områder med halvørken få ny vegetasjon, så det ser ikke bare mørkt ut, men overalt er det likevel ille. Havnivå vil kunne stige hvis flere isbrer smelter, og det har også skjedd. Veldig mange mennesker lever langs kysten.
Alle de største byene for det meste pleier å være mer mot havnivået. Da vil veldig mange steder bli oversømt hvis havet skulle stige. Kort oppsummert om global oppvarming. Klimaendringer og drivhusvekten. Drivhusvekten gjør jorda 33 grader varmere ved at drivhusgasser hindrer en del varmestråling fra å slippe ut i rommet.
Dette er forresten en fysisk effekt ved planeten som ble oppdaget sikkert 100 år siden, også eksperimentelt bevist hvordan disse drivhusgassene gjør dette. Mennesker de siste 100 årene er også ansvarlig for størrelse. Store utslipp av drivhusgasser, særlig CO2 fra forbrenning av fossile brennstoff, og dette har varmet jorda opp en halv grad hittil. Global oppvarming fører til klimaendringer, for det verre primært, både i tropiske og tørre områder. Mens havnivået kan stige og påvirke alle som lever ved kysten og i lavt liggende land.
Denne tegningen for eksempel viser de mest utsatte områdene. Og noen steder, slik som her i Bangladesh, så lever det ekstremt mange mennesker som vil bli påvirket. Og da begynner man å snakke om klimaflyktninger, når millioner av mennesker skal flytte fra hus og hjem og hele land for å unnslippe stigende havnivåer.
Tusen takk, det var alt.