Da skal det dreie seg om økosystemer og bærekraftig utvikling, som det kan hende at naturfagsboka behandler under to forskjellige kapitler, men jeg synes at de går mye ut på det samme, så jeg synes det henger litt sammen og tar dem sammen her. Jeg starter med å nevne at økologi, med logi på slutten, det er studie av økosystemer, og økosystemer handler om hvordan organismer påvirker hverandre i miljøet de deler. Alt som lever i et miljø utgjør et økosystem. Vi kan snakke om et hierarki her med noen bestemte begreper.
At man har individer, altså hvert individ innenfor en bestand eller populasjon, det er det latinske ordet, av en art. Du har en bestand med kaniner, for eksempel, som er delt inn i de individuelle kaninene. Vi kan også nevne samfunn. Det ordet brukes jo veldig mye om mennesker, men vi kan si at alle dyrene sammen er et samfunn.
Vi har også økosystem, som inkluderer alle, både dyre-og planteliv. Og til sammen er det ulike økosystemer rundt omkring i verden. fordi en skog kan jo være et økosystem, men hvis vi tar hele planeten under et, så snakker vi om biosfæren, som er alt som lever på planeten til sammen.
Økosystemer inkluderer både abiotiske faktorer og biotiske, og biotisk, som du nesten hører, har noe med biologi å gjøre, eller biologiske liv, så det er alt som lever. abiotisk, det er det som ikke er biotisk, og det som ikke lever. Og hvis du tenker deg det, så kan i naturen så vil jo det inkludere ting som været, temperatur, jorda, vann, tilgangen på vann og sånne ting. Det er selvfølgelig en del av naturen da, uten at det er levende.
Fotosyntese er et interessant samspill der planter lager organiske forbindelser, organiske molekyler altså. Fra uorganiske, at de trenger bare karbondioksid, sollys og vann, for å lage karbohydrater som de lager i cellene. Og de slipper ut oksygen som vi trenger for å puste.
Og i et økosystem er det selvfølgelig en næringskjede, der planter, i kraft av fotosyntesen, er de som produserer karbohydrater, næringsstoffer. Så de er det eneste som er produsenter. som i tur blir spist av plantetere, som i tur blir spist av kjøttetere, og så har vi til slutt nedbrytere, diverse mikrober og bakterier som liker oss å spise døde dyr særlig.
Og så over til suksesjon, som betyr etterfølging. Det handler om hvordan ulike stadier eller nye generasjoner følger etter de forrige. Jeg kan nevne evolusjon her. Det er en konstant konkurranse mellom artene i naturen, og det driver evolusjonen via naturlig seleksjon. De med de beste genene, eller de beste egenskapene i situasjonen, de overlever også å få flere etterfølgere.
Men suksessjonen her handler om nye dyre-og plantesamfunn som erstatter hverandre på vei mot et mer stabilt. samfunn, og hvis du ser nederst her så er det noen viktige begreper vi har en pionerfase som går mot en klimaksfase og et område som for eksempel er hogd ned eller brent ned altså en skog som er hogd eller brent ned så er det liksom det er ledig plass, og så vil pionerplantene, det er de første de sprer seg raskt og så i tur skaper de grunnlag for at andre planter og dyr kan komme inn og bosette seg der. Klimaksfasen som det hele ender med, hvilken klimaksfas det ender med, er avhengig av særlig abiotiske faktorer, for eksempel nedbør.
Så det øverste bildet her er av en tropisk regnskog, og der er det masse nedbør sammenlignet med det nederste bildet, som er en barskog, der det er mye mindre regn. Men dette er klimaksfasene. Innsjør er for eksempel i en suksessjonsprosess på vei mot myr og så skog under de rette forholdene faktisk. Og så om populasjonsvekst og bærevne. At populasjoner, husk at vi kaller det befolkning når vi snakker om mennesker, men dyr og planter er ikke folk, så da bør vi bruke ordet populasjon.
Husk at populasjoner vokser hvis det fødes flere individer enn det som dør. Ikke så overraskende det. En voksne bestand, nå bruker jeg det ordet, forbruker mer av naturgrunnlaget. altså ressursene som finnes, inntil bæreevnen er nådd, fordi det er ikke evig med ressurser. Så det kan være at naturen har en bæreevne, så den kan ikke bære en større populasjon enn så som så.
Og en art som konkurrerer intraspesifikt, og jeg ser litt på disse ordene her, intraspesifikt, betyr at denne arten Individene i arten konkurrerer mot hverandre, arten konkurrerer mot seg selv altså, om de samme ressursene, og denne arten vil nå den grensa, bæreevnen, om den ikke da kan utkonkurrere en annen art om de samme ressursene. Og hvis en art konkurrerer mot en annen art, så er det inter-spesifikk konkurranse, ikke intra, det er mot seg selv, inter er mot en annen. Bæreven kan også variere med årstid, sånn at den er høyere for eksempel om sommeren, det er flere ressurser da enn om vinteren. Og så skal du kunne noen av disse matematiske kurvene som bare sier noe om at befolkningen går opp og ned. I matematikk nevner vi eksponentiell og linjær vekst, altså linjær er den helt gradvise veksten.
og eksponentiell den er mer gradvis til å starte med, men så øker den fortere og fortere og fortere så det ser ut som det går rett opp etter hvert men i populasjoner så er det særlig sigmoid kurve som vi snakker om det er egentlig en S-kurve da, det ser litt ut som en S at den går opp og så blir den stabil og så flat man har også hatt En kvartekurve som ser ut som en bue, som går opp og så ned, og en M-kurve som vil si en kurve som går opp og ned flere ganger. Så minst to, sånn at det ser ut som en M. Vi kan kalle det syklisk vekst, at den går opp og så går den ned, så den går opp igjen. Veksten foregår i sykluser, som jeg vil tro er veldig vanlig blant dyr i naturen. Dette her henger sammen med at...
Når det blir veldig mange dyr, altså befolkningen har vokst, så er det større tetthet av dyra. Og da er det ulike tetthetsavhengige faktorer som er med på å begrense veksten. At flere begynner å dø enn det er som blir født. Og vi snakker om plassmangel, stress, sykdommer og rovdyr. Alt dette her, altså sykdommer, sprer seg lettere når det er...
Større tetthet av dyr på et område. Det er lettere for rovdyr å ta dem. Og jeg kunne jo nevnt sult også, selvfølgelig. At de har brukt opp ressursene.
Og da begynner befolkningen, jeg sier det feil igjen, populasjonen å dale. Og nå over på mennesker, da kan jeg endelig bruke ordet befolkning her. Fordi vi snakker om bærekraftig utvikling. At vår egen planet for menneskenes del har også en bærevne.
Og vi har også, mennesker, hatt en veldig voldsom befolkningsutvikling. En eksponentiell vekst, som du ser fra denne grafen, som går, ja, er dette 2000 år tilbake, da? Som ser ut som det var veldig flat, og ser nesten fra denne her ut som at det ikke skjedde noe særlig, før nyere tid, altså 200 år siden, særlig i løpet av de siste 100 årene. Så har det vært en befolkningseksplosjon på grunn av mer produktivt jordbruk, bedre hygiene og medresiner, sånn at det er færre og færre mennesker som dør tidlig.
Veksten, befolkningsveksten, har faktisk gått ned siden 1960-tallet. Det betyr ikke at befolkningen har krympet siden 60-tallet, det betyr at den ikke vokser like fort som den en gang gjorde i prosent. Denne veksten er veldig ujemmet fordelt, sånn at det er særlig Europa og Amerika som ikke har så særlig mye vekst lenger, mens Afrika har den raskeste veksten fortsatt. Bærekraftig utvikling handler om å unngå overforbruk av naturens ressurser, særlig med tanke på at vi skal bevare naturressurser for neste generasjoner, slik at vi selv ikke skulle begynne å dale i en hattekurve.
Føre var i prinsippet, better safe than sorry, som man sier på engelsk. Det handler om å ta en forhåndsregel. Som kan også styre ens utnyttelse av naturen, at vi skal tenke på konsekvensene og være forsiktige. Forbruk innebærer også avfall, men en del blir også gjenvunnet, noe blir kompost, sånn at ikke alt blir bare kastet bort. Biologisk mangfold og miljøvernå, at arter som vi vet påvirker hverandre i et økosystem.
næringskjeden, og mennesker er en del av økosystemene, biosfæren i hvert fall, på planeten. En del arter er utrydningstrua på grunn av mennesker, så da snakker vi om biologisk mangfold og konservering av økosystemer for å unngå at flere dyr forsvinner på grunn av menneskelig aktivitet. De fleste arterne... På planeten bor faktisk regnskogen, og man har også laget medisiner av planter som man finner i regnskogen, men den blir også hogget for tømmer særlig. Mennesker har klart å hogge bort en del av regnskogen til vår egen utnyttelse.
Miljøvern handler om å bevare biosfæren og naturlandskapet for plantene, dyra og også menneskene. Dette er bildene her. Dette er selvfølgelig et kullkraftverk i Kina, selvfølgelig. Dette er ikke akkurat sunt for miljøet. Og en oilspill, sikkert i...
Jeg husker ikke hvilken dette var, om det var utenfor Alaska eller Meksiko kysten. Veldig stor enn i hvert fall. Dette er ikke bra for dyrelivet i haven. Det er selvfølgelig et problem da, når økonomisk vekst, som er så viktig for oss mennesker, er miljøskadelig.
at olje-og gassindustrien er så viktig, og samtidig et problem for andre dyr i biosfæren og miljøet, og klima og sånne ting også. Men så tar vi kort oppsmørt her om temaet. Biosfæren, som er alt levende på jorda, består av ulike økosystemer som har både biotiske, det er liv altså, og abiotiske faktorer som påvirker dyrene og naturen. Det er ulike plant-og dyresamfunn som oppstår og etterfølger hverandre i en suksessjonsprosess, fra pionerplantene til et klimaksamfunn, en klimaksfase, de ulike skogene som finnes i hvert fall.
Dyrebestandens vekst er begrenset av miljøets bæreevne, og det er derfor man får gjerne sånne kurver. i populasjonsutvikling går opp og ned. Bærekraftig utvikling vil si at mennesker må også tenke på klodens bæreevne, sånn at vi kunne ikke hatt evig antall mennesker her. Biologisk mangfold handler om å sikre at ikke flere dyrearter blir utrydda.
Ja, kort og greit. Tusen takk for at du fulgte med.