Statsminister, Stortingets vicepresident, høyesterettsjustitiarius, kjære alle sammen. Etter at vi gjennom mange år har reist rundt i det meste av landet, er det veldig hyggelig å få være verdskap for representanter for hele Norge. Hjertelig velkommen til oss alle sammen.
Dere som er samlet her utgjør bredden av det Norge er i dag. Så hva er egentlig Norge? Norge er høye fjell og dype fjorer.
Det er vidder og skjærgård, øyer og holmer. Det er frodige åkere og myke heier. Havet slår mot landet fra nord, vest og syd. Norge er midnatt sol og mørketid.
Det er både hare og milde vintre. Det er både varme og kalde somre. Norge er langstrakt og spredt bebodd. Men Norge er framfor alt mennesker. Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger og folk fra alle andre regioner.
Nordmenn er også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører.
Det vi kaller hjem er der hjertet vårt er, og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser. Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestorbukere. Stadig flere er over 100 år.
Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer i fjelltopper og seiler, mens andre er mest glad i sofaen. Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er. Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal bygge, være trygge, arbeide med å holde landet rent for søppel og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid.
Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort. Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarende gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar.
Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, altet og ingenting. Nordmenn liker Grieg, Hugo, Helbilis og Kari Bremnes.
Med andre ord, Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger ja, vi elsker dette landet, skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.
Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre på tillid, fellesskap og raushet. At vi skal kjenne at vi, på tross av all vår ulikhet, er ett folk. At Norge er ett.
Igjen, varmt velkommen til oss alle sammen, og jeg håper at vi får en fin stund sammen. Tusen takk.