NOU 2011: 14 - Bedre integrering

4 Overblikk: Hvordan går det med integreringen i Norge?

• Hovedbilde:
  • Innvandrerbefolkningen klarer seg godt mht. arbeid, utdanning og samfunnsdeltakelse sammenlignet med OECD-land.
  • Mindretall står utenfor arbeidsliv, har lav utdanning, begrenset samfunnsdeltakelse og dårligere levekår.
  • Fare for videreføring av levekårsulemper til neste generasjon.
• Temaer:
  • Fakta om innvandrerbefolkningen.
  • Sammenligning av Norges integreringspolitikk med Sverige, Danmark, Frankrike, Storbritannia og Canada.
  • Kritikk og utdyping av dagens politikk.

4.1 Fakta om innvandrerbefolkningen

• Per 1.1.2011:
  • 500,500 innvandrere fra 215 land, største grupper fra Polen, Sverige, Tyskland, Irak og Somalia.
  • Økning i innvandrere med kort botid.
  • 100,400 norskfødte med innvandrerforeldre, mange fra Pakistan, Vietnam, Somalia, Irak og Tyrkia.
  • Innvandrerbefolkningen utgjør 12.2% av Norges befolkning.

4.1.1 Økende og mer sammensatt innvandring

• Etter EU-utvidelsen i 2004 økning i arbeidsinnvandring.
• 73,850 innvandringer til Norge i 2010.
• 7 av 10 innvandrere europeere.
• Forventet fortsatt økning i innvandring.
• Stor andel nyankomne får ikke integreringstiltak.

4.1.2 Bedre integrering med økt botid

• Innvandrere blir bedre integrert med lengre botid.
• Faktorer som påvirker måloppnåelse:
  • Utdanningsnivå, arbeidserfaring, botid, landbakgrunn, innvandringsgrunn, demografi, individuelle forhold.
• Statistikk viser gode resultater:
  • Flere innvandrere i arbeid.
  • Innvandrere eier mer bolig.
  • Høy andel norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning.

4.2 Integreringspolitikken i Norge sammenliknet med Sverige, Danmark, Frankrike, Storbritannia og Canada

• Norge:
  • Integreringspolitikk skiller mellom nyankomne og mangfoldspolitikk for alle.
• Sverige:
  • Fokus på rask overgang til arbeid, inkludering i samfunnet.
• Danmark:
  • Sterk fokus på språkopplæring og arbeidsmarkedsintegrering.
• Frankrike:
  • Integrering inkluderer språkkurs og samfunnskunnskap.
• Storbritannia:
  • Vekt på integrasjon og lojalitet.
• Canada:
  • Multikulturell politikk, fokus på rask jobbtilgang for innvandrere.

4.2.2 Landpresentasjoner

• EU:
  • Integrering som toveisprosess, arbeidsnøkkel for samfunnsdeltakelse.
• Norge:
  • Fokus på like rettigheter, plikter, arbeid og utdanning.
• Sverige og Danmark:
  • Tiltak mot utenforskap i utsatte byområder.
• Frankrike:
  • Integrering som prosess og politiske tiltak.
• Storbritannia:
  • Fokus på antidiskrimineringslovgivning og skolepolitikk.
• Canada:
  • Recruitment of qualified immigrants, strong multicultural policy.

4.3 Integrerings- og inkluderingspolitikken i Norge

• Regjeringens politikk:
  • Basert på likeverd, solidaritet og rettferdighet.
  • Integreringsarbeid basert på at alle har samme rettigheter og plikter.
  • Fokus på rask bosetting, norskopplæring og arbeidsintegrering.
• Hovedmål for 2011:
  • Like muligheter, rettigheter og plikter.
  • Rask overgang til arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogram.
• Samordning:
  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har ansvar for samordning.

4.4 Forholdet mellom innvandring og integrering

• Sammenheng:
  • Innvandringspolitikk påvirker integreringspolitikk.
  • Sammensetning av innvandrergrupper viktig for integreringstiltak.
• Politikkens påvirkning:
  • Restriktiv politikk kan dempe spenninger og fremme inkluderende holdninger.

4.5 Synspunkter på, og holdninger til, integrerings- og inkluderingspolitikken

• Uenighet og debatt:
  • Forskjellige synspunkter på innvandringens omfang og integreringstiltak.
  • Kritikk mot dagens politikk, men bred politisk vilje til forbedring.

4.6 Om bedre integrering - utvalgets perspektiv på utredningen

• Kartlegging:
  • Fokus på resultater innen arbeid, utdanning, demokrati, sivilsamfunn, levekår.
• Strategi:
  • Utarbeide strategier og tiltak for forbedring.
• Årlig integreringsmonitor:
  • Dokumentere resultater og avvik.
  • Helhetlig måle- og indikatorsystem for utviklingsovervåking.