Hvordan gjennomføre en god spørreundersøkelse - Del 1 av 2

Introduksjon

Formål: Gå gjennom hvordan man kan gjennomføre en god spørreundersøkelse.
Del 1: Fokuserer på hvem som skal undersøkes, hva man kan spørre om, og hvordan man gjør et godt utvalg.
Del 2: Kommer til å gå inn på detaljer rundt å lage en god spørreundersøkelse.

Enheter/Utval/Respondenter: Mennesker som er interessante for undersøkelsen.
Populasjon og utvalg: Tidligere forklart. Populasjon består av alle enheter som er relevante for problemstillingen.
- Eksempel: Alle studenter ved UiT, norske familier på ferie i Sverige, etc.
Utvalg: Representativt for hele populasjonen. Metoder for utvalg:
- Hele populasjonen: Hvis populasjonen er liten eller man har mye ressurser.
- Utvalg: Brukes oftest, spesielt for større populasjoner.

Respondenter: Også kalt observasjoner, enheter, eller målinger avhengig av kontekst.
Representativitet: Variabler bør ha samme fordeling i utvalget som i populasjonen (f.eks. alder, kjønn).
Størrelse på utvalg: Minst 100 per undergruppe, kan være så lite som 30 avhengig av prosjekt og faktorer som nøyaktighet og budsjett.
Varians: Hvis man vet at variabler har store forskjeller, trengs et større utvalg.

Enkel tilfeldig trekning: Alle enheter har samme sannsynlighet for å bli valgt.
Stratifisert utvalg: Populasjonen deles inn i kategorier (f.eks. kjønn, alder) og tilfeldig utvalg gjøres innen hver kategori.
Klusterutvalg: Enhetene deles i kluster og et antall kluster velges ut.

Bekvemmelighetsutvalg: Velger respondenter som er lett tilgjengelige (f.eks. klassekamerater, familie).
Kvoteutvalg: Forsøker å få samme fordeling på viktige variabler som i populasjonen.
Vurderingsutvalg: Velger respondenter med relevant erfaring eller kunnskap.
Selvutvelgelse: Respondenter får melde seg selv.
Snøballmetoden: Rekrutterer informanter som så rekrutterer flere.

Bruttoutvalg: Alle spurte respondenter.
Nettoutvalg: De som faktisk svarer.
Svarfrekvens: (Nettoutvalg / Bruttoutvalg) x 100%. Akseptabel nivå er over 50%, 80-90% er veldig bra.

Eksempel fra rapport: Sammenlign fordelingen av viktige variabler mellom utvalg og populasjon.
Vekting: Justere resultatet hvis avviket mellom utvalg og populasjon er stort (f.eks. kjønn, alder).

Problemstilling: Må være tydelig og veldefinert.
Begreper: Viktig å klargjøre og dekomponere begreper slik at de er målbare.
Operasjonalisering: Gjøre begreper målbare (f.eks. definere variabler som inntekt eller alder).
Indikatorer: Brukes når direkte målinger ikke er mulig (f.eks. inntekt, sivilstand).

Typer variabler: Kategoriske (kjønn, utdanning), ordinale (grad av enighet), intervall (temperatur), forholdstall (alder).
Målnivåer: Nominal, ordinal, intervall, forhold.
Statistiske analyser: Ulike analyser avhengig av målnivå; fra kikvadrat-test til regresjon.

Målnivå: Streve etter høyt målnivå for å få mer detaljert og brukbar informasjon.
Praktiske hensyn: Tilpass utvalg og spørsmål etter budsjett, tid og formål med undersøkelsen.