For milliarder år siden begynte plan- ter å spalte vann og lage oksygen. Organismer som kunne utnytte oksygen, hadde en fordel. Vi er resultatet av denne fordelen. Celleånding, også kalt forbrenning, foregår hos alle levende organismer. Både planter og dyr trenger energi for å bevege seg, - - ta til seg næring og formere seg. Energien kommer fra forbrenning av fett, sukker og protein. Planter benytter sukker fra fotosyntesen til celleånding. Mens dyr får sukker fra maten de spiser. I fotosyntesen omdanner lysenergi - - karbondioksid og vann til sukker og oksygen. Sukkeret lagres i planten. Oksygenet slippes ut i lufta. Dyr og planter trenger oksygen for å overleve - - fordi det benyttes i celleåndingen. Under celleåndingen dannes den energirike forbindelsen ATP. I tillegg dannes det CO2, som slippes ut i lufta igjen. Så noe av oksygenet fra fotosyntesen benyttes altså av planten selv. CO2 og oksygen kommer inn til plantecellene - - via spalteåpningene på undersiden av bladet. Bladene består av tynne lag med planteceller tett i tett. I cellene fins en rekke strukturer, organeller, med ulike oppgaver. Bl.a. en cellekjerne med cellens arvemateriale. I kloroplastene foregår fotosyntesen. Mens celleåndingen skjer i mitokondriene. Mitokondriene, energifabrikkene, består av to membraner. Nesten som to poser der den ene ligger inni den andre. Mitokondriets indre membran bukter seg for å få plass. Den får stor overflate sammenlignet med volumet til mitokondriet. Rommet i den innerste posen kalles matrix. Rommet mellom membranene kalles intermembranrommet. Celleånding starter utenfor mitokondriet, i cellens cytosol. Sukker, glukose, består av seks karboner. Det er for stort til å komme inn i mitokondriene. Det må brytes ned til to molekyler med tre karboner i prosessen glykolyse. Glykolysen foregår hele tiden, og her dannes det litt ATP. 3-karbonforbindelsene kan fraktes inn i mitokondriene til matrix. I matrix omdannes de videre via omfattende reaksjoner, - - der vi får dannet CO2 og noe ATP. Nye reaksjoner i indre membran er avhengig av oksygen. Oksygen reagerer med hydrogen i matrix og danner vann. Reaksjonene ender i en eksplosjonsartet produksjon av ATP. Fra ett sukkermolekyl kan vi få over 30 ATP-molekyler. Celleåndingen består av kjemiske reaksjoner. Ett sukkermolekyl og seks oksygenmolekyler - - omdannes til seks karbondioksid- molekyler og seks vannmolekyler. Her er en måte å vise at lufta vi puster ut, inneholder CO2: Når vann som inneholder mye kalk, tilføres CO2, - - skifter det farge til hvitt fordi CO2 blakker kalkvann. Musklene blir stive og tunge når man løper alt man kan en kort periode. Det skyldes at de ikke får nok oksygen til å drive celleåndingen. Bare glykolysen utenfor mitokondriene fortsetter å fungere. Sukker kan likevel brytes ned, og det dannes litt ATP og melkesyre! Det samme skjer når man bruker gjær til øl eller brød. Men gjæren lager CO2 og alkohol, ikke melkesyre, når den ikke får oksygen. Ja, det dannes faktisk noe alkohol i brøddeig, - - men den forsvinner når deigen eltes og stekes. Det som gjør at deigen hever, er CO2-gass som vil ut. Så celleånding forgår altså både utenfor og inni mitokondriene, - - som ligger ved siden av andre organeller i dyre- og planteceller. Cellene ligger tett i tett og lag på lag. Hos en plante f. eks. i et blad. Bladene sitter tett i tett på en grein, - - som med tusenvis av andre greiner danner et helt tre. Bladene på trær og planter blir spist av dyr, - - som dermed får i seg sukkerholdige forbindelser fra fotosyntesen. Celleånding foregår hele tiden hos alle levende organismer - - og er en forutsetning for alt liv på jorda.