Kristendommens lære og myter. Da må vi starte med å se på overgangen fra jødedommen til kristendommen, og fra den gamle pakten til den nye. Fordi Bibelen består av to deler. Man har det gamle testamentet, som er den større delen, og så det nye testamentet. Men det gamle testamentet er det samme som jødedommens hellige skrift Tanak, også kalt den hebraiske Bibelen. Og her kan man lese om hvordan Gud inngår en pakt med Abraham, og senere med Moses, som egentlig er en oppdatering av den samme pakten, som gjør israelitene. dette folkeslaget om til hans utvalgte folk, altså Guds utvalgte folk, mot at de må følge hans bud. Og det er ikke bare de ti bud jeg snakker om, det er opp mot 613 bud ifølge jødommen. Han leser videre om Israel som et kongerike som har blitt delt i to med juda i sør, med Jerusalem som hovedstad, og juda er en av stammene blant israelitene. Men begge to blir roberett, og jødene fra juda, som er de eneste som fortsatt finnes, Og de begynte å se frem til en messias, som er et hebraisk ord som betyr den salvede, som var det man gjorde med konger før man kronet dem. Så dette er altså en jødisk konge som de håpet skulle gjenopprette kongeriket for jødene. Og så kommer vi over til det nye testamentet, der man kan lese om jomfru Maria som føder Jesus Kristus. Kristus er forresten... Det er det greske ordet for messias eller den salvede. Men han blir beskrevet som Guds sønn uten noen menneskelig far. Og så blir han korsfestet, men gjenoppstår på påskesøndagen. Så står det videre at de som tror på Jesus skal ha evig liv, mens de som ikke gjør det skal straffes av Gud. Og det er i så fall dette som menes med den nye pakten, selv om det ikke er en pakt som den i det gamle testamentet. Guds troen i kristendommen er veldig spesiell, så vi må si en del om det her. Kristendommen er monotistisk, som de andre abrahamiske religionene, jødommen og islam, men er også veldig særegen på grunn av dette med treenigheten. Den treenige Gud, det er egentlig en Gud i tre personer, som de sier. Det som er spesielt er at det finnes kristne som ikke tror på treenigheten, men de aller fleste gjør det, så da kaller vi dem trinitariske. De fleste kristne tilhører trinitariske retninger. Så det er altså en Gud i tre personer, det vil si Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Og de er alle tre Gud, men ikke tre separate guder. Jesus blir beskrevet ifølge Treenigheten og Trinitariske Kristne som Gud inkarnert, så han er både sann Gud og sant menneske samtidig. Da er Jomfru Maria også Guds mor for de som tror at Jesus er Gud inkarnert. Jesus blir også identifisert med ordet, eller logos, som det står om i Johannes evangelium i starten. Dette ordet var med Gud før skapelsen, og det var Gud. Dette er jo veldig mystiske ting, men det er noe som står i det nye testamentet, som man tar som tegn på at Jesus er Gud. Den hellige ånd, som også er Gud, Det kan man si er Guds nærvær i troen, fordi dette her er noe som skal gi kraft til troen. I malerier så blir den hellige ånd ofte fremstilt som en due, og dette maleri her skal forestille pinsebegivenheten, da den hellige ånd steg ned over disiplene. Mer om det kristne historiesynet her. Bibelen er selvfølgelig Guds ord, kristendomens hellige skrift, og den forteller for øvrig en linjær historie. Den starter med verdens skapelse av Gud på seks dager i Bibelens første bok, første mosebok, eller Genesis som det heter på engelsk. Det gamle testamentet viser hvordan Gud åpenbarer seg for profetene og israelitene gjennom historien. Og Gud sender Jesus til verden i evangeliene i det nye testamentet. Og apostlenes gjerninger og brevene, eller epistlene, som kommer etter evangeliene selvfølgelig, handler om apostlene fra og med kristig himmelfart og hva som skjedde med dem og de første kristene. Det nye testamentet, Bibelen i det hele tatt, avslutter med Johannes oppenbaring, den siste boka, som handler om endetiden. Det er noe som ikke har skjedd enda, så det er liksom en fremtidsprofeti som selvfølgelig beskriver apokalypsen. Det er et annet ord for endetid. Det er egentlig gresk for oppenbaring faktisk. Og så skal Jesus komme tilbake, og de døde skal gjenoppstå. for dommens dag selvfølgelig. Det er litt ulike syn på hvordan dette skal foregå nøyaktig, fordi i Johannes oppenbaring så står det at Jesus skal herske over et tusen år langt i rike, etter at han har kommet tilbake, men før dommedag nemlig. Og spørsmålet er hvor bokstavelig man skal ta det, fordi det står om mye rare greier da, i Johannes oppenbaring. Men helt essensielt er i hvert fall troen på en dommedag, og at de døde skal gjenoppstå for så å bli dømt. Så mer om kristendommen syn på frelse, som jo er viktig. Da må vi snakke om syndefallet, da Adam og Eva ble kastet ut av Edens hage i første mosebok, fra å ha spist av den forbudte frukten fra kunnskapens tre, som Gud sa at de ikke skulle spise av. Så er kristendommen en doktrine eller læresetning om arvesynden, at alle er født syndige på grunn av Adam og Evas synd ved å bryte Guds regel. Men Jesus ble pint og korsfestet som et offer for at menneskehetens synder skal bli tilgitt. Han er liksom offerlamme, som er en sånn symbolsk greie som henger sammen med at han ble henrettet under den jødiske påskefeiringen, og jødene i påske, de offret et lamme. Og da blir de som tror på Jesus, fordi han har dødd for deres synder, frelst og får evig liv. Deres synder blir liksom slettet, slik at de som tror på han skal slippe straffen, som han egentlig skal fortjene på grunn av disse syndene sine. og dessuten at alle er født syndige på grunn av arvesynden. Dette bibelsitatet er veldig kjent fra Johannes kapittel 3, vers 16, at Gud elsket verden og ga sin sønn, den enbårende, at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Og her kommer dommens dag inn, dommedag, der de som har blitt frelst, skal få komme inn i Guds rike, mens de som ikke gjør det, blir sendt til helvete. Frelse, ifølge de kristne teologene, er en gave som man ikke kan fortjene ved å ha gjort noe selv. Det er kun gjennom Jesu sonoffer at man kan få frelse. Det er gjennom Guds nåde, som det står her, eller mercy. Dåpen er sentral fordi det er noe alle kristne skal gjøre. Den symboliserer at man gjenoppstår, sånn som Jesus gjorde, til et nytt liv i troen. Nattverd, som er det andre kjente kristne ritualet, det er et ritual bare for å huske Jesu offer, der brød skal representere hans kropp og viden, hans blod, som ble offret for menneskenes syndsforlatelse, eller syndstillivelse. Jeg har lyst til å se på trosbekjennelsen, som er interessant. Mens islam har en veldig, veldig kort trosbekjennelse, så har kristne en veldig lang en, som går gjennom alt det som jeg egentlig allerede har nevnt, men nå kan vi se på det veldig klart og tydelig i rekkefølge. Det er faktisk flere trosbekjennelser. Men det er denne nikenske trosbekjennelsen som er fortsinnsvis den offisielle, men man har også den apostoliske trosbekjennelsen som sier omtrent det samme, den er bare litt forkortet. Så trosbekjennelsen da, det kristne skal tro på, inkluderer Gud Fader som blir beskrevet som himmelens og jordens skaper. Men også Herren Jesus Kristus, Guds enborne sønn. Og Jomfru Maria som er selvfølgelig Guds mor ved å føde Jesus. og korsfestelsen, at Jesus døde på korset, og Jesu gjenoppstandelse på påskesøndagen, og 40 dager senere, hans himmelfart opp til himmelen. Den hellige ånd, som også er Gud i treenigheten, som gir kraft til troen. Synsforlatelse, selvfølgelig, frelsen ved å tro på Jesus. Dåp, man må døpes for å motta frelse. De dødes oppstandelse ved dommedag og evig liv etter døden i Guds rike selvfølgelig. Her er trosbekjennelsene igjen. Dette her er den kortere apostoliske trosbekjennelsen, og så er det noen gode sitater fra den nikenske. Det som også jeg må legge til er at det står at man skal tro på en hellig almen, som er det greske ordet katolsk og apostolisk kirke. Og det vil si at kirken, det kristne fellesskap som sånn, er også en del av trosbekjennelsen. Men så har man faktisk også en til trosbekjennelse, den atanasianske trosbekjennelsen, som jeg synes er veldig god til å understreke hvordan treenigheten fungerer, at det er en Gud i tre personer, og ikke tre guder. Perspektiver på kristendommens lærer og myter. Gud ble menneske som Jesus Kristus, som dermed er en del av treenigheten. Han er både Gud og menneske i ett, for de som tror på treenigheten da, men det er de aller fleste kristne. Noen jøder så Jesus som den ventede messias, som blir beskrevet i det gamle testamentet, men de aller fleste... Jøder trodde ikke på Jesus. Han passet jo ikke beskrivelsen helt, fordi det stod ikke at han skulle være Gud inkarnert. Begrepenes synd og frelse står helt sentralt i kristendommen, og Jesus blir beskrevet som hele verdens frelser, som døde på korset for menneskehetens syndsforladelse, altså som et sonoffer for menneskenes synder. Og kristendommen har en eksklusiv vei til frelse, det vil si de har den eneste veien til frelse i følge seg selv. Kun de som tror på Jesus skal få evig liv på dommedag og adgang til Guds rike. Og dette er en linjær historie, eller et linjært historiesyn. Verden ble skapt en gang, og historien går frem mot dommedag. Kristene snakker gjerne også om å ha et personlig forhold til Gud, som jeg synes jeg bare hadde lyst til å inkludere helt til slutt her. Det er noe som de liker å påpeke som forskjellig fra andre religioner i hvert fall. Tusen takk, det var alt.