Transcript for:
Navnsetting og egenskaper av salter

Hei igjen. Jeg må fortsette deres lapp. Jeg ser på namnsetting av et salt som består av et innskuddsmetall og et sammensatt ion. Jern og nitrat. Vi hadde konkludert med at metall er jern og ikke metall er nitrat. Og at jern er et innskuddsmetall. Det betyr at vi må ha et romertall som forteller. hva slags ladning jernionet hadde før det bandte seg til nitrat. Og så er det sånn at nitrat er en negativ. Det står i tabellen. Det står en minus der. NO3 minus. Og siden vi har to av disse NO3 minusene, så har vi tilsammen to negative ladninger. Og da må jern være 2+, for at dette skal være en neutral enhet. Derfor heter første del jern 2. Da skriver vi parentes, romertal 2. Så hopper vi til det negative ione. Det er sammensatt. Det består av mer enn en type atom i en enhet som har ladning. Dette heter nitrat, og det betyr at da har vi andre del av navnet vårt. Så hopper vi rett til navsettinga. Jern 2-nitrat. Og vi skal se litt på forskjellige navneeksempler her på salta. Magnesium står i gruppe 2 og har alltid lading 2+. Svåvel står i gruppe 16 og har alltid Det er ikke et innskuddsmetall og det er ikke sammensatt i jorden. så er jeg her det rett fram, magnesium sulfid. Natrium står i gruppe 1, og har alltid 1+, oksygen har alltid 2+, så dette her er et natriumoksid. Natrium er alltid 1+, og klorid står i gruppe 17, og er alltid da blir det natriumklorid. Da har vi kalsium. Det er et jordalkalig metall og er alltid 2+. Fosfor står i gruppe 15 og er Derfor blir navnet kalsiumfosfit. Strontium er også et jordalkalig metall og er 2+. Fluor er Da blir det strontiumfluorid. Fe er et innskuddsmetall. Det er ut av de lille her. Og det vet vi ikke hva slags ladning den har. Men den har bunnet til seg to kloridjoner, og klorid er en minus. Og sier vi at to tar dem, så er det tilsammen to negative ladninger. Da må jernet være to pluss. Da blir navnet jern to pluss klorid. Nei, jern to klorid, unnskyld. Her har vi noen jern, vi vet heller ikke her hvordan ladningen er. Oksygen er to minus. Vi har... tre ut av dem, det er til sammen seks negative ladninger, da må de to jernatomerne til sammen være seks positive. Det betyr at hvert av de to jernjonene må være tre pluss. Derfor blir navnet jern-tre-oksid. Litium er alltid en pluss, og karbonat er et sammensatt jon, derfor får vi litium-karbonat. Magnesium er heller ikke et innskuddsmetall. så den er alltid 2+. Sulfat er et innskuddsmetall, nei, samme som atjon, så vi får magnesiumsulfat. Og så har vi det neste som da ikke er magnesiumsulfat, men lillebroren til magnesiumsulfaten som heter magnesiumsulfitt. Her har vi kobber som er et innskuddsmetall, og så har vi PO4 som er fosfat, og den er Den er 3 minus, og vi har bare en enhet av den. Dette er 4-oksigenbuntlet fosfat, som tilsammen er en enhet. Da må hver av kobberionene være 1 pluss. Derfor er dette kobber 1 fosfat. Nå har vi to sammensatte ioner. Vi har ammoniumionet, som er 1 pluss, og det har vi to ut av. Og så har vi sulfat, som er 2 minus. Da blir dette ammoniumsulfat. Og så har vi en jern som er innskuddsmetall, og nitrat som er en sammensatt ion. Nitrat er alltid en minus. Og vi har tre utav dem, så vi har tre negative ladninger, da må jernet være tre positiv. Jern, tre nitrat. Ja, det var, her har jeg banket inn kunnskapen, håper jeg. Og så er det sånn at de her skjaltene her, der i det gitteret så er det ofte såpass stor plass, at det kan snike seg inn vann, innimellom ionene i krystallen. Og det vannet som da, snikter inn der, blir en del av saltkrystallen, og det kalles da for krystallvann. Et eksempel på det er det som heter kalsiumklorid, saltet som heter kalsiumklorid, som har seks vannmolekyler bunnet til seg. Da skriver vi på denne måten, kalsiumklorid ganger 6H2O, det betyr at for hver kalsiumkloridenhet i krystallen, så er det bunnet til seg seks vannmolekyler. Og da har det fått navnet kalsiumklorid, som om det var et helt vanlig salt, og det er det jo. Heksahydrat. Da får vi tallord som forteller oss hvor mange vann det er, og så sier vi hydrat for vann. Et annet eksempel er kobber-2-sulfat. Den har fem krystallvann, og får navnet kobber-2-sulfat pentahydrat. Da ser vi litt mer på kobber 2-sulfat-pentahydrat, hvordan det ser ut med kristallvann. Og her har vi egentlig strukturen. Det er kobberjone, og her har vi sulfatet, SO4. Det er vanskelig å se, det er en oksygen bak der også, så det er 1, 2, 3, 4 oksygener, så dette er en sulfat, bunnet til en kobber, og til det kobberjone der. Så jeg har også bunnet 1, 2, 3, 4 og et litt løsere femte vannmolekyl. Og så har du sulfat. Her er det også fire oksygener på en svåvel. Og så har du kobber igjen med fem vannmolekyler. Så det er sånn det klarer å snike seg inn. Og når vi ser på en helt kittel, så ser vi her inni den enheten her, så har vi altså kobber. og sulfat, og 1, 2, 3, 4, 5 vann bunnet til det. Her har vi oversikten over de tallordene vi bruker for å fortelle hvor mange vannmolekyler det er. Vi har mono, og di, og tri, og tetra, og penta, og heksa, og så er det feil, men det skal hete hepta. H-E-P-T-A, hepta. Og okta og nona og deka. Så hvis vi har forbindelsen MgSO4 gange 7H2O, så er dette ikke et innskuddsmetall, så derfor blir dette magnesiumsulfat heptahydrat. Her ser dere at 7 er hepta. Denne her blir en kalsumsulfat dihydrat. Og denne blir natriumkarbonat dekahydrat. Det var de eksemplene jeg hadde. Hadde dette vært et innskuddsmetall, så måtte vi bruke romertallet for å fortelle hvilken type innskuddsmetall det er, og så samme navnestandard ellers. Ja, det var alt jeg skulle si om ionibinding. Jeg venter meg til neste film før jeg går gjennom kovalentbinding og metallbinding. Så takk for nå!