[Musikk] Statens veivesen er i store deler av landet og det vi gjør betyr mye for mange. Nå skal vi rundt og se på stort og småt. Jeg skal på tur. Velkommen til veievesendagen. Og jeg skal ikke på tur alene. Tina som pakker bilen der. Hun skal være med. Det er bra du har fått hjelp av Ingrid, for dette er du ikke så god til. Ingrid, du er jo veidirektør burde være en mester i å pakke bil. Er du det? Kan ta den. Jeg nå pleier jeg å pakke veldig lite når jeg er ute og reise. Det er ikke det vi ser akkurat her nå. Har du noen gode tips? Ja, ofte såker vi med oss for mange ting, så prøv å ha det du skal ha. bagasje, ha det i bagasjerommet. Eh, og ikke for mange løse gjenstander i bilen. Hvis vi tar den der. [Musikk] Kjenner vi kunne ha planlagt dette her litt babyfri da. Ja, det det kunne vi jo. Ja. Ja, men det nå er det snart sommer eh og det er mange biler, motorsykler på veien. Eh hva er det som er viktig for status veesen da? Ja, det er en krevende tid for oss på mange måter. Vi har jo jobbet mye nå for å bli synlig ut i trafikken, komme ut med kampanjene tidlig sesongen, spesielt knyttet til motorsykler, MC biten. Eh, så det å være synlig å ta posisjon inn i det som skjer rundt ferie og ferieavutvikling er viktig for oss. Hva skal du i sommer? Jeg skal gå i fjellet, mest i fjellet og være i Norge. Og det jeg ofte gjer og i ferien er å bli kjent med en ny landsdel, kjøre bil, forstå eh mobiliteten i landsdelen, kjøre Veger som ikke har kjørt før. Så det pleier jeg å legge inn sånne sløyfer. Og så har du vært veidirektør nå i se år. Du blir 67 år og så har du sagt at du er motivert for en ny periode eller et nytt åremål. Hva er det som gjør deg motivert? Ja, og det er en motiverende og veldig spennende jobb det å oppnå resultat med en så stor etat som Statens veivesen som jeg er. Eh det at den nå leverer både på framkommelighet eh og bærekraft, eh seriøsitet, trafikksikkerhet og klare å måle det og få ut de gode historiene er utrolig viktig for oss. Eh og det å levere godt sammen med teamet og hele organisasjonen, det er veldig motiverende. Den mest fantastiske jobben i Norge vil jeg påstå. Du, det er supert. Skal vi ønske Yngri en god sommer da og så fortsetter vi skal på kjøretur. Vi skal på tur. God tur og kjør forsiktig og bytt gjerne på når det blir slitne. Ja, det skal vi gjøre. Ja. Supert. Tusen takk. God sommer deg, Ingrid. God sommer. God sommer. Du er redd for å gå tom for spyllevæske eller? Vi tar med den da. Men har du nøkkelen? Herregud. Nei. Nå tenker jeg vi straks er klare for å dra jeg. Eller ikke? Nei. Nei, nei. Da da prøver vi igjen da. Ja. I mellomtiden så kan dere ta en titt på Rogfast, eh verdens lengste og dypeste undersøysiske veitunnel. Rokfast er jo et, jeg må jo få si det, det er jo et fantastisk prosjekt. Hvitsøy er i dag en øyommune og vi blir jo en øyommune med fastlandforbindelse. Vi vil da få et felles bor og arbeidsmarked i fra Stavangerregionen mot Haugesundsregionen der hvit seg blir liggende midt imellom. Mange tenker at i all verden skulle tunnelen komme opp på Kvitsøy. Det med så få innbyggere. Dette er ingen gave til Kvitsøy. Dette har med sikkerhet å gjøre. Og ikke minst så har det og med med byggetid å gjøre. Hadde vi ikke fått tunnelen eller armen opp til Kvitt seg, så hadde det gjerne gått et par år ekstra i bygetid. Samtidig så har det et sikkerhetsmessig spørsmål med tanke på lufteskjter og rømmingsvei. Denne tunnelen her blir Kviksøy sin adgang eller ankomst inn til Robfast som skal gå mellom Randaberg i Stavanger og Bokken ved Haugesund siden av Boknafjorden. Eh, som da er verdens lengste og dypeste veitunnel som blir 26,7 km lang. 392 blir det dypeste punktet på på den tunnelen. Den kanskje største utfordringen er jo geometrien. At nede i bunnen av denne tunnelen her så er det stort planfitt kryss med to rundkjøringer og av og på kjøringsramper, store spenn og så er det jo i tillegg flere kryssende tunnelløp med 3 til 6 meter bergoverdekning imellom. Vi har vertikale sjakter som skal bringe frisk luft inn i tunnelen og ta ut forurenset luft. Og de er over 200 meter dype og 8,6 og 9,4 meter i diameter. Så både driving og sikringsmessig så er det er det utfordrende prosjekt. Høyeste prioritet for veivesenet er jo at alle skal komme trygt fram. Så i disse tunnelene her skal være trygge og vi har veldig høyt fokus på sikkerhet. Så når jeg snakker om at det er utfordrende med tanke på geometri og bergstabilitet, så blir jo det ivaretatt gjennom sikring og vurderinger. Og vi er jo flere som vurderer de de konkliserte partiene. Så sikkerhet, det er øverste prioritet da. Det er jo det er jo kanskje det mest spennende prosjektet du kan være med på nå. Så jeg føler meg veldig heldig da. Det gjør jeg. Det å bo på Kvitsøy og kunne ha muligheten til å reise både til Haugesund, Tussver og til Stavanger og Stavangerregionen at vi faktisk kan reise på tid vil. Det er jo fantastisk. [Musikk] Hei. Hei Bjørn. Hei hei. Du er jo mye på reisefot og nå skal du til Gardemåen. Ja. Dette var jo helt strømende. Ja. Så det var flyttoget er nok på, ikke sant? Men du Bjørn, du har jo fått tildelt et spesialoppdrag fra veidirektøren som handler om totalberedskap og og sikkerhetsarbeid. Hva betyr egentlig det? Nei, det betyr altså det det er jo rett og slett en konsekvens av at de er en annerledes sikkerhetspolitisk situasjon. Eh og så har Ingrid sagt at de må vi finne ut av hva slags rolle skal Statens veivesen ha i totalforsvaret. Eh og det de har fått oppgave å finne ut av. Mm. Og så et eksempel er jo E14. Fortell litt om det. Ja, E14 er jo et såntte et sånt eksempel som må være veldig mye oppe i media fordi at det blir veldig sentralt nå når eh når det er når Sverige og Finland er kommet meg i NATO, så betyr det at der vi får inn av alliert hjelp til Trøndelagsområdet må videre et eller annet sted. Og det et eller annet stedet er ikke lenger bære nordover, det er og østover. Ja, 14 er jo hovedveien mellom Trøndelag og og Sverige altså over til Storlen. Det er jo trangt dalføre. På sørsiden så har vi jo jernbanen som går mellom E14 og og jernbanen så har du en en elv nasjonalt laksevasskdrag tett inn på dagens C14 som også ligger lavt og flomutsatt til. Så var vi rett over da i bratte både løsmasse ogog berg skrent da. Forsvaret skal jo kjøre lange kolonner gjennom eh med tungt materiell og bredt materiell og skal gjøre det på en så effektiv måte som mulig. Når når vi får klarlagt hva forsvarets behov sett opp mot våre veinormaler er, så kan vi begynne å legge til rette for at vi ivaretar både deres behov, sett opp mot sivilsamfunnet sin sitt behov for å ha trafikken gående samtidig da. Så vi har trafikken gåendees i begge retninger på veien samtidig. Vi har et ganske tynt jernbanenettverk som gjør at vi er helt avhengig av et godt, solid og velutbygd veinettverk. for ikke bare også ha hovedtransport, men også alternativer. For det er jo sånn at i en krisekrig så vil også vårt vårt infrastrukturnettverk bli påvirket negativt av en motstander. Så derfor må vi ha nok muligheter for å kunne kjøre rundt. En robust vei er på en måte grunnlaget for all militær mobilitet. Man Ja, selvfølgelig skal man ha mesteparten av det tunge utstyret på båt og på jernbane, sant? Men The Last Mile er på vei altså. Og dermed så seiler jeg E14 opp som et case der vi kan få trent samarbeidet våres med forsvaret. Hvordan skal vi prioritere? Hvordan skal vi gjøre? Hvordan skal veien se ut? Det gjør vi veldig bra nå sammen med både transport og samfunn og drift og vedlikehold og og utbygging. Mhm. Hva skal du i sommer da B? Hva skal i sommer? Ja. Eh ja, det er jo stridspørsmålet i hjemen hele tiden. Det har vi dyttet fint foran oss eh frem til et tidspunkt der eh vi ikke har noe annet mulighet en å kjøpe en veldig dyr tur et eller annet sted bare for oss to. Eh og si fra til ungene at der er vi kom dit. Ja. Så bra. Yes. Da nærmer vi oss Gardeboen. Du er mye på farta. Nå er du her igjen. Takk for returen. Bare hyggelig. Takk for turen. [Musikk] Ja, da kommer det en sølvgrå Polstart. Kan du ta inn den til kontroll? Oi, se. Å, vi blir stoppet. Vi stoppet i kontroll. Stoppet i kontroll. Ok. Oi, skal jeg? Å ja. Hallo. God dag. Siven trafikkontroll. Ja, vi d med trafikkkontroll her i dag, så lurte på om dere kunne bare ta til venstre inn på kontrollplassen der, så er det er det en som tar dere mot der. Ja, det det er klart vi kan det. Det er bra. Ok, her er det kollegaer på veien nå. Nå gjelder det å kjøre altså. Kjør her. Ok. Hus. Blinkus. Ja, jeg blinker alt jeg kan. Skal stoppe der borte. Alr, nå håper jeg vi har ting under kontroll her. Ingen grøse gjenstander. Sikkert blir innvar i kort veivesen tanke hvis vi blir avskilt av nå. Ok. Hei fra Statens veesen. Vi har trafikkkontroll i dag. Ok. Kan jeg få se på vognkortet og førerkortet ditt? Det kan du. Du tar vognkortet. Ja. Kan jeg sånn digitalt. Det går greit. Ok. Skal vi se. Hvilken del skal du ha? Vogkortet her da. Del. Den blå. Del en. Sånn. Skal vi se. Vi skal prøve litt lys hvis du setter på vanlig lys. Jeg tror det er den vennst. Ja, det er den. Og så blinker du. Nei, men ikke sikker. Blinker. Nei. Oi. Ja. Og andre siden. Og andre siden. Så slipper du bremsen din. Ta og så sett den i gir og så kjør litt framover. Ja. Ja, den er grei. Så gjør vi sammen foran. Det går bra det her, Frida. Ja. Ja, det går kjempebra der. Det ser veldig bra ut. Gjør du det? Ja. Så bra. Ja. Eh, jeg ser du har digital postkasse, så da kommer det en kvittering til deg på den at du har blitt stoppet i kontroll. Ja. I dag alt det vi har kontrollert i dag så greit ut. Så flott. Vi skal til Torgaten, så da kjører vi bare videre vi da. Det kan dere gjøre det. Ok. Herlig. Kjør forsiktig. Ja, det skal vi. Tusen tak videre. Takk. Takk. Jeg har høy puls. Hvordan er det med deg? Ja, jeg har hør ofte. Men det gikk jo bra. Det er veldig fint at vi har liksom kollegaer som er ute på veien og passe på. [Musikk] Absoluutt. Dette er torghatten. Kanskje et av de vakreste stedene vi har her i landet. Og hvorfor er vi her? Det er fordi at dette er så midt i landet vi kommer og i tillegg så er dette en av de 18 nasjonale turistveiene som vi i Statens veivesen har ansvaret for. Og de nasjonale turistveiene det skal vi snakke litt mer om i løpet av denne timen. Men du har vært mye på farta rundt om i Norge før denne veivesendagen. Blant annet har du vært i Bergen og besøkt to gode naboer. Det stemmer Frida. Eh jeg har vært i Bergen og besøkt Veitrafikksentralen Vest. Eh en av fem eh veitrafikksentraler som vi har her i veivesenet eh og Meteorologisk institutt. Og de ligger rett ved siden av hverandre i Bergen. Og det er jo ganske praktisk fordi hver har stor betydning for framkommeligheten på veiene våre. Og så blir det kanskje mer vær og ekstrem vær i framtiden. Ja, det kan jo hende. Vi har jo i hvert fall eksempler på det. Eh, i mars i år eh så opplevde Midt og Vestnorge mye vær. Eh, det var flam, det var jordskred og det var over 50 stengte veier i løpet av noen dager. Eh, og det er klart da er det mye å gjøre hos blant andre veitrafikksentralen som har en utrolig viktig rolle i det å samordne hele veisektoren når det kommer til uønsket hendelser langs veiene våre. Eh, kjempeviktig rolle i totalberedskapen. Eh, vær og vei det henger sammen. Nå står jeg her på veitrafikksentralen vest og nå er det jo ganske stille og rolig her. Men hvordan ser det ut her når det er mye å gjøre og det koker? Det er jo ikke sikkert at det ser så annerledes ut. Eh, men for operatørene så er det jo et enormt trykk i forhold til samarbeid med nødetater, entreprenører, veieiere, media og også trafikanter som ringer. Hva er det som kjennetegner de som jobber her da? Det er det at de er dyktige til å jobbe under press. De takler stress og de takler å jobbe med mange ting samtidig. Som dere skjønner, VTS har en viktig rolle. Det er Veienes hjerne. Og nå er jeg skikkelig nysgjerrig på å få møte de folka som sitter bak meg. Så her er det er veldig stille her. Nei. Vet du hvor lang det er noe som skjer, men jeg vet ikke akkurat hva. Vi skal snart finne ut. Hva er det som skjer her nå? Eh akkurat nå så har vi stengt en tunnel nord for Bergen ehm på grunn av bran i en bolig. Jeg fikk jo litt sånn høy puls jeg når jeg skjønte at nå skjer det noe her. Men du forholder deg ganske rolig. Ja, det det er ikke det hjelper ikke å kve seg opp. Nei, det gjør ikke det. Når det sto på som verst når det var uvar her i mars, eh hvordan var det her på jobb da her i sentral? eh er jo det ganske rolig. De fleste som jobber her er rolig. Eh og det er en veldig grei egenskap å ha her. Eh men det er jo klart at vi hadde vel en del tusen telefoner på de tre dagene kan du si. Og så er det veldig mye melding som skal ut når det virkelig koker når telefonen ringer inn. Hva hvordan er det å være på jobb da? Det snur jo fort. Det snur fort i fra 0 til 100. Så jeg for min del synes jo at det er litt av sjarme med denne type jobb. Vi vi vet ikke helt hva som skjer eller hvor tid det skjer. Så det det er gøy. Kjempegøy å være her på VTS og se hvordan de jobber der inne. Veldig flinke folk. Eh holde hodet kaldt når det gjelder. Nå skal vi videre til Meteorologisk institutt. Så det var ikke så veldig langt å gå, men det var det var jo litt høyt da. Verdensør eller? Nå skal vi opp og prate med Tobias i tårnet. Han står her borte og stoler seg. Hei hei hei. Du heter ikke Tobias da. Jeg har blitt kalt veldig mange ting, men ikke ikke al blitt kalt Tobias. Rotar du jobber i meteorologisk institutt. Det stemmer. Eh, hvor er vi nå? Vi er på toppenlag i fysisk institutt. Eh, meteorologisk institutt. Har lokale her som vi leier. Vi har leid her i over 100 år. Så vi er gått inn in innbodd for å si det sånn. Eh, fortell litt om samarbeidet med Veitrafikksentralen. Ja, vi har jo tett samarbeid med Statens Veivesen. Det er jo en av de statlige aktørene vi har best og mest samarbeid med. Det er spesielt om vinteren. Det er slik at våre farvarsel går jo direkte på ting som Status Vesten har ansvar for. Eh, det gjelder jo spesielt våre farvars på is og snø, snøfolk, polar lavt, så er det viktig å ha en god dialog med Statens veesten. Hvorfor det? Ja, det er slik at vi har jo fokus på ting som skjer i i været, sant, i himmelen, men en gang vi kommer på bakken så har ikke vi så god kontroll og der har status som veldig god kontroll og det kan ofte være veldig viktig å få med seg i viktige vurderinger på om vi skal sende farvarsel i sjen. Men du, hvordan blir sommerværet da? Det blir nok sol i hver fall en plass en en plass i landet hver dag. [Musikk] Altså se så fantastisk vakkert det er her på Torgaten. Før så var det sånn at dette her var en utvasket grusvei, mens nå er det altså bygd den flotte skjerpen helt til toppen. Og dette her er en av de aller ferskeste attraksjonene langs de nasjonale turistveiene. og Silje, det er du som er sjefen for disse turistveiene. Og hva er egentlig en nasjonal turistvei? Nasjonal turistvei, det er jo 18 fantastisk fine kjøreturer gjennom norsk natur. Det er jo Statens veivesen som faktisk på oppdrag tåa Storting og regjering utvikler de nasjonalt turistveiene. Eh, så det er jo cirka 215 operasjoner langs 18 strekninger fra Jjæren i sør til Varanger i Nord som skal stå klare i løpet av 202. Hva er det som egentlig skal til for å bli en nasjonal turistvei? Ja, i sin tid så var det jo Jan Andersen som plukket ut de strekningene som hadde det største potensialet med tanke på natur og landskapsopplevelse. Eh, men det er klart at oss ser jo nå at det er muligheter for at kan utvikle satsingen når har fått ferdig da 18 nasjonal turistveier som utgjør en herlighetlig attraksjon da i løpet av 2029. Eh, så det er jo natur og landskap og den fantastiske kvaliteten som ligger i det som er hoved og bærebjelken i de nasjonale turistveiene. Jeg har jo møtt på en del turister eh her. Hvor godt kjent er de nasjonale turistveiene også liksom utenfor Norge? I utgangspunktet så er det jo et distriktutviklingsprosjekt og ønsker jo å bruke virkemidler som arkitektur og kunst til å eh underbygge de fantastiske landskapsopplevelsene som oss kan få langs de nasjonale turistveiene. Og dette her er jo og veldig spektakulært i utenlands, så det har jo vært veldig mange som har både skrevet om nasjonal turistveier og det er og veldig mange besøkende hårt år som kommer til Norge for å oppleve de nasjonal turistveien og arkitekturen og kunsten langs de. Og vi er jo nå eh på Torghatten. Eh du si lite grann om hva hva inneholder dette stedet her da? Ja, Torghatten. Det er jo en til våre 10 store hovedattraksjoner som er som bærebjelker i norsk reiseliv og regne. Eh, og det har også utviklet sammen med Nordland fylkeskommune og Brøn kommune. Tidligere så var det jo et litt sånn slitent anlegg med en litt sånn slitt sti eh med en del utfordringer med tanke på ras og overvannsutfordringer og kulturminner som ble trakket ned. Eh, og så har oss jo i samråd med Atel Oslo og Østingen og Bergo Landskapsarkitekter utviklet nå en fantastisk plass som kan ta imot den strømmen som kommer da til turister hit hårt år. Ja. Og det er en liten rundtur her. Det er Ja. Ja, det må vi se på. Tina, hvor er du? Jeg er her. Du må komme. Her er det altså en flott liten rundløype som du må ta med deg Sille på sånn at vi får vist litt av attraksjonen her. Så får dere bare rapportere litt underveis. Og vi Statens veivesen har jo ikke bare ansvaret for de nasjonale turistveiene og riksveiene. For jammen meg så har vi bygd en sykkelmotorvei også. Nå står vi her på Norges første sykkelmotorvei, sykkelstamveien i Stavanger. Eh, og Kari, du er prosjektleder og deg skal vi snart snakke med, men først så må vi jo teste da, synes du ikke det? Jo, vi [Musikk] sykler. Sykkelsamveien. Det er en vei kun for syklister mellom Stavanger og Sandnes. Det er en del av bymiljøpakk på Nordgjæren og den går stort sett langs med motorveien. Han blir 13 km cirka når han er ferdig og neste år i 2026 så skal den være helt ferdig. Det er ikke lov for andre trafikanter å være inne på den. Og den er planlagt som en bilvei fullkanaliserte kryss for å komme inn på med høyre svingefelt og venstre svingefelt sånn at det skal være mulig å sykle raskt og trygt. Og det er ganske unikt i Norge. Sykkelstammen er jo med tanke på å overføre reise fra bil til sykkel. Det vil gå fortere i Rusjet. Du får trim på kjøpet og det er mye billigere. Så jeg tror at når de ser hvor bra dette tilbudet er, så vil de benytte. Har du syklet lang tid da? Klipp fra Klepp? Ja. Hvor lang tid har du brukt derfra? Det er 50 minutter. Hva synes du om sykkelstamveien her da? Helt topp. Denne veien er fantastisk. Så du må g et eksempel for andre byer og andre lander. Så det er helt supert. Mhm. [Musikk] I opphavet var fjorden. Så kom fjordabåtene med årer og seil, så damp og diesel. De tøffet på kryss og tvers mellom grender og småstader. Lastet med folk og fe, mjølkespann og mjølsekker. På kai møtte folk opp i hopetall hver gang dampen kom. Kaien var den sosiale møteplassen. Der fikk du siste nytt om naboen, om deg som kom og deg som reiste. Slik starter boka Fergefolket av Halvår Folgerød. Og siden de første fjordabåtene ble satt på sjøen, så har det vært litt av en utvikling. I år så er det 10 år siden den første elektriske bilfergen ble satt i drift. Og bare siden den gang så har utviklingen vært [Musikk] enorm. Nå er vi i Stavanger. Fartøyet Hydra eh går i ruteproduksjon på fergesombandet hjelmeland Nesvik Skipavik. Og den utfører produksjon med hydrogendrift. I 2015 så ble jo verdens første hele elektriske bilfrer med propellriftsatt i ruteproduksjon. Ehm og siden år så har jo teknologien utviklet seg gjennom krav i kontrakter. I dag så er det omlag 80 fartøy elektrisk drift som er i produksjon og rundt 1000 fartøy med batteri ombord internasjonalt. utviklingskontrakter og prosjekter hvor man tør å teste ut ny teknologi som kanskje ikke er helt kommersielt eller teknisk modent enda er superviktig for at man skal tørre å gjøre modige grønne valg og være med på å drive fram den grønne omstillingen. Det er jo slik at noen fergesamband ikke er egnet for elektrisk drift basert på energiforbruk eller tilgang til elektrisitet. Og gjennom teknologi så har man da funnet fram til andre energibarer som kan benyttes istedenfor. Dette her er ganske tøft. Dette er jo en prototype og vi har bevist at ja, teknologien fungerer. Vi produserer strøm med flytende hydrogen. Så det er vi stolte av. Dette er den det ene batterirommet, så vi har to sånne batterierom. Og her er det ja, batterier tilsvarende kanskje H Tesla. Det er ny teknologi som er utviklet. Det ble jo utviklet gjennom en utviklingskontrakt, så det er helt nytt. Verdens første bilferge med hydrogendrift. Samfalsdepartementet og de som bestemmer i veivesenet og i fylkeskommunene har absolutt en jobb for å fortsette å trykke på og sikre at fylkeskommunene og Statens veivesen og de som eier fergene får de rammene de trenger for å fortsette å kjøpe nullutslippsteknologi. Det koster litt mer i en periode, men vi mener det er verdt det. Du får bedre kvalitet på fergene ved at de er stillegående. Du får nye ferger som øker komfor du får klimag og gassutslipp på kjøpet. Det høres ut som et en god løsning spør du meg. Wow, her var det utrolig vakkert, Silje. Her er det helt magisk. Targatoret, det er jo cirka 160 meter langt og 35 meter høyt for Høyestad. Eh, det er jo svake bergarter som havet har eller isen har vasket ut i sin tid. Så det er jo mye svake bergarter rundt oss nå. Har rasikret og gjort det litt tryggere, men jeg foreslår at går videre. Ok. Ok. Vi hører på sjefen av Torgargten og går litt til. Hvor mange er det som besøker dette stedet hvert år da? Vet vi det? Torgaten er jo veldig veldig viktig både lokalt, regionalt og nasjonalt. Eh, så har det jo noen besøkstellere som viser at de siste årene så har det jo vært mellom 80 og 100 000 faktisk besøkende her. Og det er jo det også har prøvd å tilrettelagt for at et økende antall besøkende skal tilrettelegges for med litt harde dekker slik at de ikke går ut og tre til rette i naturen som oss ønsker å bevare mest mulig grad. Men Silje, hvorfor i alle dager driver vi veivesenet med dette her? Er det ikke flott da at det er jo jobbe med veldig mye allsidig i Statens veiøsen. Og så tenker jeg at som en stor statlig aktør så har oss helt andre muskler og helt andre kvalitetskrav enn enkelt kommune og en enkelt fylkeskommune kan ha. Så det at nasjonal turist har væ utviklet på et en statlig myndighet, det har jo gjort at har klart å bevart de høye kvalitetskravene som oss har. Eh, det er jo i første omgang et distriktsutviklingsprosjekt. Eh, og det er jo kjempemorsomt da å se på noen med noen economics målinger som viser at næringsliv og reiseliv i områder der oss har nasjonal turistve har fått økt verdiskapning. Det er bra. Ja, det er fint her. Mhm. Vet du hva annet som er fint? Nei. Resirkulert arbeidstøy. [Musikk] Inspirert av den nye kolleksjonen til Dolche og Gabana, kommer Sindre her med en splitter ny dressjakke. Snittet er noe utradisjonelt, men vil passe godt til puttlivsbuksene som er i vinden. Det er tydelig at han har satt ekstra fokus på det resirkulerte plagget. Cecilie er ikredd sommerens nye plagg, Solhatten. Denne vil du garantert se på alle strer i sommer. Til Solhatten har hun en matchende dressjakke med innsving og god synlighet. Dette er et syn jeg tror jeg aldri kommer til å glemme, Sindre. Nei, man må byg deg på, vet du, når du jobber i Statens vevesen. Vi må sørge for vi har et godt arbeidsmiljø her. Og da tenker jeg, da må jeg ta litt ansvar og være med å bidra. Og det er bra. Men du, fortell, hva har du på deg? Det jeg holdt på med her er det gamle klær som har vært ute i drift. Det er jo bygd E6 rundt omkring i Norges land vil jeg tro. Så her er det litt består litt av bukser, jakker som har blitt sydd om til en slags dressjakke litt for showet sin del og at vi skal vise at vi kan gjøre noe med arbeidstøyet vårt. For nå er det jo sånn at vi resirkulerer arbeidstøy. Eh, fortell litt om det. Ja, det vi så her for et par år siden at vi hadde ikke noe bra opplegg for hvordan vi skulle håndtere arbeidstøet vårt og uniformer. Eh, tidligere så brente vi en god del og vi kastet og det ble hopet seg opp og rundt på kontorene våres. Eh, det vi så var jo at det her var en utfordring som hele andre har og vi har samlet inn i fjor samlet vi inn 8 tonn med klær som vi har begynt å satt i system da for at vi ønsker at det skal leve lengre. Vi ønsker å bruke arbeidsklærne lengre. Eh, ja. Monner dette her da i det store og det hele? Ja, skal si Statens veivesen redder jo ikke verden alene, men sammen med andre aktører da, sånn som Posten og Bring som også bruker mye uniform og arbeidsklær, så de ble jo inspirert av oss. Det vi gjorde, vårt lille bidrag på 8 tonn, de hadde 13 tonn eh ikke sant, og sammen så blir det begynner å utgjøre en forskjell og vi ser jo at mester, forsvaret, Asker kommune, vi vil gjøre det samme som vi holder på med og da begynner månede. Hvis jeg finner en gammel jakke på kontoret mitt, eh, hva skal jeg gjøre med den da? Da kan du gå inn på VRVen og der står det info du skal avhende arbeidsklærne. Vi ønsker at alt skal sendes inn. Sko, hjelmer, uniformer, arbeidsklær, whatever, send det inn så sørger vi for at du får et nytt liv en eller annen form. Enten ny en ansatt får et brukt tøy eller at det går til bordplate eller en stol eller hva enn det måtte være. Men sørg for å sende alt inn. Ingenting skal kastes. Husk det. Så bra. Og det er ikke bare klær vi resirkulerer. Se her. Rundt 5000 kolleger er vi jo i veivesenet. Og selv om vi gjør det meste digitalt i dag, så har vi opp igjennom produsert enorme mengder med papirer og har store arkiver rundt omkring som skal scannes, digitaliseres og arkiveres. Akkurat sånn som her. Nå står jeg i Vattsøt i det gamle bruarkivet vårt. Du kan ikke fortelle litt Anita om hva dere gjør? Blansdekkende dokumentsenter driver blant annet mediekonvertering av etaten sine fysiske arkiv. Etaten har cirka 20 000 hyllemeter med arkiviktige arkivmaterial som må være tilgjengelig eh for den som bruk for den når det skjer noe. De viktigste samarbeidspartnerne er fagressursene på divisjonene. De kan si noe om verdien på dokumentasjonen. Hvorfor trenger vi den her bruddokumentasjonen? Hvorfor trenger vi den her grunnerveidsdokumentasjonen? Og de kan være med da å utforme metadata i tilknytning til det dokumentet som blir sket. Hvis jeg finner noe gammelt og kult, eh, hva er det jeg må gjøre da som kollega i veivesenet? Det er regler i Riksarkordens forskrift som sier at dokumentasjon som er eldre enn 1951, det skal tas vares på i sin originale opprinnelige form. Så da må det skal skennes på lik linje med alt annet, men det skal også tas vare på å avleveres til arkivverket som en egen arkivserie. Det er en svær jobb. Jobben med mediekonvertering omfatte først og fremst å ordne arkivene som er ute. Eh få det merket transportert opp. Og så blir det en sorteringsjobb eh når det kommer opp. Eh, og så blir det å scanne materialet, eh, metadatafører og så pakker det ned samtidig på en sånn måte at det også er gjenfinnbart inntil at det blir godkjent som elektronisk arkiv. Det tar litt tid å scanne alt det her. Og når alt er scannet og digitalisert så blir det altså makulert. Eh, og det skjer her på tiltaksbedriften Asmo her i Vatsø. Eh, og en del av det papiret som blir makulert eh fra Statens vevesen, det havner på et fjøs ikke så langt unna. Og der blir det rett og slett til strø for kuer og sauver. Det er ilig koselig. Når jeg makulerer det ferdig, så setter vi en pose, stripser det og så kjører vi det ut til sindere utover Ekerøya. Ja, han har masse kuer og sauer og de synes det er jo greit og fint å ligge der og slappe av og fødde sånn det der. sauekalver og kuekalver og og da blir de glad for å se meg og da kjører jeg ut med Janning og så er vi glad alle sammen der på [Musikk] jobb av alle våre ansatte på tvers av divisjoner så finnes det hemmeligheter, skjulte talenter og noen aldri så små overraskelser. Og for at du skal bli litt kjent med hvilke kollegaer du har rundt deg. Her er siste fakta om folka. Den gjennomsnittlige statens veivesenmedarbeideren heter fortsatt Jan. Han er 49 år og har jobbet her i 11 år. Og visste du at vi er faktisk ganske spreke her i veivesenet? 44% av oss trener i arbeidstiden. 17% av oss oppgør å ha et skjult talent. Vi har folk som spiller blokkfløyte, piano, gitar, trekkspill og klarinett. Og så har vi selvfølgelig mange som vokalister og tubaspillere og tromiser. I tillegg så har vi ansatte som klarer å lage excellente eselyder og også en McDonaldstemme. Og som alle gode sirkusinnslag så har vi vår egen høneinvitator. Men så er vi jo kreative også. Det er så mye rart at jeg må bruke huskelappen min. Vi har kunstmalere, tegnere, strikkere, syrsker, vevere, kalligrafer, folk som broderer bunad og en haug med dansere. Og så har vi faktisk en ansatt som skriver dikt på finsk. Og skulle du trenge oss en quiz, så har vi en ekspert på Eurovision og en som kan alle riksveinummerene i hodet. 43% av oss reiser med bil til jobb. Og det er faktisk lavere enn snittet i Norge som ligger på 55%. Vi er glad i å sykle og så reiser vi kollektivt. Men det er kanskje ikke så rart fordi over halvparten av oss har under 10 km reisevei til jobb. Og så trives vi godt i Statens veivesen. 13% av oss har startet i Statens veivesen gjennom en somb. Og for å virkelig vise hva vi elsker med jobben vår, så har vi lagd en liten ordskyld. Vi har spurt dere hva det er du liker aller best med å jobbe i Statens veivesen. Og det Vegar, det er hyggelig [Musikk] lesing. I jammen er vi forskjellig vi som jobber i veivesenet. Alt fra høneimitatorer til de som er flinke til å sy bunad. Men det er jammen meg ganske forskjellige mennesker som også ringer inn til oss til kundeservice. Hei Statens Hei til Statens. Velkommen til Sbatens veivassen. Vi driver brukerstøtte ut mot både profesjonelle kunder, interne kunder og privatkunder. Målet vårt er at kunden skal ha funnet fram, ha funnet svar på sin greie etter å ha snakket med en av oss og at kunden skal være fornøyd med måten vi har behandlet vedkommende på også. Det er en sånn god følelse når de kommer inn og ikke er så veldig fornøyd og så når de legger på og er veldig fornøyd. Vi vi er jo litt stolt av at vi fikk kundesenterprisen i 2024. Det er jo veldig bra med en sånn påskjønnelse. Jeg tenker sånn som vi har jobbet i 20 år eh med kunnskapsdeling og at vi får litt honør for det. Og så har jo vi fått masse selvbekjenningsløsninger og det gjør jo at folk etter hvert finner de opplysningene. Selv hvis vi ser fra 2021 og fram til i dag, antallet telefonkunder er halvert. Den digitale utviklingen vil jo fortsette og nært forestående for vår del er jo å virkelig videreutvikle chatbot og ikke minst talebå. Og det er jo virkelig en teknologi som har potensialet til å gjøre heligitale tjenester tilgjengelig for ikke digitale kunder. Og så er utfordringen å lage det brukervennlig nok til at folk klarer å bruke det. Og det skal vi selvfølgelig få [Musikk] til. Nei, Tina. Hm. Nå har vi solet oss lenge nok. Nå må vi opp og hoppe. Alle dere som heter Jan. Ja. Og alle de andre som ikke heter Jan da. Ja. Fordi nå så skal vi ha et lite Ja. musikalsk innslag her på Veivesendagen fra dans og vedlik Nei, fra drift og vedlikehold. [Musikk] Når vinteren kommer og snøen dekker land, vi rydder veien i alt av uvær. Vi holder stan. Salt og sand på veien. Vi er det og v stammen. Vi jobber dag og natt for å holde Norge sammen. Når sommeren kommer og veien trenger til vi fyller hull og sprekker så alt blir hjemt og vel. Asfaltsbetong. Vi legger lag på lag for å sikre at veien er sterk og klar hver dag. Og vi tar vare på det vi har. Vi uter det vi kan bygge litt vi må og vi tar vare på det vi har vi utbyt må vi er det å sammen sammen. Vi bruker sterke rekkverk fordi de ønsker å sikre at alle kan kjøre trygt forbier. Med stål og betong. Vi bygger langs vei. Vi beskytter liv miljø at veien er sikker for deg vedlikeh bygger bro og kai som begynner sammen land og by med stå betong og sterke bjelker veien blir som nå. Vi inspirerer nøye, sikre fjell og dal slik at veien er åpen at du rekker dit du skal. Og vi tar vare på det vi har. Vi utbeter dere. Vi kan bygge nytt der vi må. For vi tar vare på det vi har. Vi utbner det vi kan. Bygge nytt der vi må. Vi er det og sammen vi legger asfalt. Veien blir som mye igjen med maskiner. og mannskap. Vi jobber så du kan kjøre på den. Lag på lag med hvite og gule striper. Vi legger på rekke og rad for å sikre at veien er klar for deg hver dag. Vi bygger vei ved lyst som lyser opp langs vår vei gjennom mørke netter. Alt for tryk fængsel for deg i tunnel. Vi jobber sikring lys og ventilasjon for å sikre reisen at du trygt når din destinasjon. Fa vare på det vi har. Vi utbreder det vi kan. Bygge nytt vi [Musikk] må. For vi tar vare på det vi har. Vi utbed nytta vi må. Vi er det og v stallet. Samen, sammen, sammen står [Musikk] sammen. Forsinkelser, det er dyrt. Det koster millioner av kroner. Ingen har det for eksempel så travelt som en død laks. Og vi har som mål her i veivesenet å jobbe enda bedre på tvers for at nettopp næringslivet og folk skal komme seg fram i ti. Og et godt eksempel på det der hvor vi forener både teknologi, data og samarbeid på tvers med kunden i fokus. Det er prognosetjenesten vår i appen veivesen trafikk. Nei oss har et langstrakt land med mye fjell og dale og utfordrende vær og kjøreforell. Hvis du skal krysse landet på østvest til nord sør, så må stort sett over en eller annen fjellovergang. Og der har oss mye utfordringer ehm i form trafikale ohell, værelaterte stenginger og så videre som som skal på forsinkelse og utfordringer for for trafikanten. Og basert på det så har vi kommet i kontakt med gjennom prosjektet for Sim Frankommelige felleganger. eh et spenneinitiativ som gikk nettopp på da å regne på sannsynlighet for stegning og klonmekjøring gjennom da et stegnings og kongekjøringsprosept slik at vi kan opplyse da trafikanter eh transportører transportplanleggere og vareiere om sannsynligheten for stengning og sånn sett bidra til en større forutsigbarhet rundt det. Tenk at du er en tungbilsjåfør som skal frakte fisk over en fjellovergang. Fisken har stor verdi og du ønsker ikke å bruke lenger tid enn nødvendig. Hvis vi går inn på en fjellovgang så ser vi prognosen og vi ser at hvis du hadde tenkt å kjøre i morgen da så er det en svært dårlig ID med høy sannsynlighet for stengning gjennom store deler av dagen og med påfølgende stor sannsynlighet for kolonne videre utover. Eh, det vi vet er at et gjennomsnittlig vogtogg med fisk, fersk fisk, har en vareverdi på et sted mellom en halvannen og 2,8 millioner kroner. Det er store verdier. Eh, og det er store verdier som kan få tapt hvis et vognetoget for eksempel blir stående ved en fjelloppgang ikke kommer over og blir stående og vente. Ja, i hovedsak så selger man jo fiskefredagene i sånn i hovedsak, ikke sant, sånn at det som skal skje neste uke, det gjør man en hel del avklaring om fredagen før. Og hvis tatover og forhold, ikke sant, da er av en sånn karakter at den mandagen der, han bør vi kanskje ikke ta de store sjansene med på den her kunden som krever nøyaktig leveranse på den aktuelle dagen. Så det vil jo være sånn at den kunden har igjen sine kunder. Så alle måte forsikre seg her om at man får man når n når i mål på rett tidspunkt. Ja, det er klart det er nyttig for næringen å vite hvordan vær og vite om en fjelleovergang blir stengt eller sannsynligheten for at den blir stengt eller sannsynligheten for at det blir holke eller hva det måtte være. For det er klart de er avhengig av å å komme fram. De har varer som skal være fram i tide. Og ikke minst så har de kjøre og hviletid å forholde seg til. Da er det viktig å vite at han kan holde den den framdriften på ruta si som han kan ha. Og hvis det viser seg at det ikke sannsynligvis ikke er mulig, så det å ta en annen vei, eventuelt vente med å kjøre eller frakte varene på en annen måte hvis det er mulig, gull verdt. Det er jo slik at vi kan jo ikke gjøre noe med været, men vi kan bidra til at sjåfører, planleggere og vareiere kan ta opplyste og gode valg for å håndtere det været som er, slik at de best mulig kan framføre sine varer eller avvikle sine reiser. Det er målet [Musikk] vårt. Her på denne steinalderboplassen så ligger det mye historie og vi i Statens veivesen, vi tar også vare på historien. Mm. Visste du det at vi i veivesenet tar vare på over 100 bruer og veier og bygninger? Eh, og en av dem det er Strømmen bru. Strømmen bru ligger i Botsfjord i Finnmark og er en av få bruer som ikke blir ødelagt av tyskerne under andre verdenskrig. Og nå står vi på Strømmen bru, altså den brua som står etter andre verdenskrig. Og Katrine, du er med oss her. Og dette er jo et kulturminne. Vi tar vare på kulturminner som en viktig del av vår historie. Og da er det ulike kriterier som ligger til grunn for det. Denne broen her er jo helt unik fordi at den er en av de eldste broene i Finnmark. Broa her har dessverre fått stå litt for lenge uten noe godt vedlikehold. Og derfor så har vi jobbet nå godt sammen med Ås Jakobsen også fylkeskommunen for å få frem hva det er som er viktig å ta vare på. Vi skal jo ivareta kulturmyndverdiene som kulturmighet. Og så er det jo dere i veivesenet som har prosjektansvaret og skal følge opp kulturmunnene. Vi er et team på Norsk Veemø som jobber med kulturminnevern og vi har hele landet som ansvarsområde. Og det er jo spesielt denne verneplanen som vi følger opp i godt samarbeid med vedlikehold og bygg og eiendom spesielt og også andre i hele veivesen. Vi vil jo eh at dette skal gjøres på best mulig måte i forhold til å ta vare på kulturmine, demontere, flytte og gå veldig grundig til veis. Det er ganske mye som krever at den skal bli sånn som den var i sine glansdager da. Den er forprodusert på et verf i Bergen. Så det er en klinkede deler som har blitt forprodusert der. Og så er det kommet opp som et slags byggesett da, så man kan se på broen hvilke deler som er forprodusert og hvilke som er skrudd sammen i etterkant. Så det er noe vi versetter veldig at skal i varetas. Ja, det er viktig. Staten har et stort ansvar. Vi har hatt et stort ansvar eh og veivesenet spesielt som har bundet dette landet sammen og med da eh både veier og broer. Og det er viktige tekniske kulturminner som jeg tror vi vil savne den dagen de ikke er [Musikk] der. Vi i Statens veievesen, vi skal ha det bra på jobb. Men det skjer jo endringer hele tiden og i løpet av 2027 så har over halvparten av oss byttet og flyttet til et nytt kontorbygg. Før vi avslutter veivesendagen så skal vi en tur innom Moss for der har HR-direktør Jane kontor. Og det er jo hun som har et ekstra ansvar for at vi i veivesenet trives og har det bra på arbeidsplassen vår. Diane, nå er vi på vei bort til de nye kontorlokalene vår her i Moss. Ja. For vi skal jo flytte. Det skal vi. Kan ikke du fortelle litt om hva vi skal flytte til? Nei, vi flytter jo fra sentrum av Moss til sentrum av Moss. Det er jo kanskje det grunnleggende slik at vi er i nærheten av kollektiv knutepunkt. Det er jo viktig for oss. Men det er jo ikke bare her i Moss at vi driver å flytte på oss. Nei, absolutt ikke. Det har vært en veldig veldig stor aktivitet i etaten. Så innen 2027 så er det vel noe sånt som halvparten av oss som finner veien inn i nye kontorer. Men hit skal vi altså flytte. Ja, vi skal hit. Ja, men du, jeg vet jo det at det er jo noen som er litt skeptiske. Hva tenker du om det? Ja, for konseptet handler jo om det som kalles underdekning. Det betyr at det er jo fritts etterevalg og det betyr jo at man får jo en sone eller man vil være tilegnet til en sone i h fall på veldig mange steder mens på mindre konsorskjeder så vil det jo være mer åpent. Når du er ute og snakker med folk i forbindelse med flytteprosesser, hvilke bekymringer er det du møter da? at man ikke får på en måte den roen og de mulighetene til å sitte på teamsmøter og ha de dialogene med kollegaer som sitter på andre arbeidssteder. HR er inne og jobber sammen med ledere og medarbeidere for åå være gode på å tilrettelegge. Men dette er noe vi må ha kontinuerlig fokus på sånn at også arbeidshverdagen fungerer for medarbeiderne våre. Du, nå har du jo nesten alle 5000 kollegaer som ser på dette her da. Hva har du noen liksom oppfordringer til til før sommeren? Ta fri, prøve å senke skulderene, nyte sommeren, være sammen med venner, familie og finne på ting som gjør at man på en måte får koblet litt jobben ut og komme sterk og klart tilbake igjen når sommerferien er over. Og så er det jo sånn i veivesenet at mange som sitter og ser på denne sendingen er i jobber hvor man er i beredskap, ting skjer. Vi har et stort veinett, det er veldig mange hendelser som skjer. Så det er mange av oss som også i sommerferien må være på jobb. Og det tenker jeg at trafikantene er veldig glad for. At vi holder et godt øye med infrastrukturen vår også når det er feriet. [Musikk] Ja, dette var det vi hadde her fra Torgaten. Men nå er det snart sommerferie, så da har dere fått et godt tips med dere på veien. Dette er et fantastisk fint sted. Ta turen innom her. Ja, og så gjenstår det vel egentlig bare og så høre på Jane sine råd etter hvert når vi skal inn i ferieten. Eh, ta det med ro. Koble av. Mhm. Ta ferie. Ta ferie og kjør pent. Eh, og så er det jo noen av oss som må jobbe i sommer. Så en ekstra stor takk til dere. Da ønsker vi god sommer. Nå får vi komme oss hjem. God sommer folkens. Jeg vet hva vi kan høre på i bilen på vei hjem. Får vi ta vare på det vi har og utreder der vi kan. Bygger litt der vi må. [Musikk]