Hvis du går på JUSEN, første avdeling, første semester, så er det overveiende sannsynlig at du kommer til å få kjøpsrett på eksamen. Og når det er tilfelle, så kan det vel neppe finnes... noe som er mer pensumrelevant for deg enn å se en YouTube-video nettopp om kjøpsrett på eksamen. I kjernen er denne videoen en gjennomgang av eksamensoppgave som ble gitt i jurytusen høst. 2006, dag 1. Hvis du googler dette, så kommer du til å finne frem til oppgaveteksten.
De skarpeste av dere ser sikkert at jur 1000 ikke er den emnekoden som dere skal ha eksamen i. Dere skal ha jur, nei, jeg mener just 11.11. I midlertid så handler oppgaven om ren kjøpsrett, og denne oppgaven kunne du fått til eksamen i just 11.11. Med andre ord, dette er kjernepensum. I tillegg til det er oppgaven svært godt egnet til å belyse generelle kjøpsretslige problemstillinger, både på en teoretisk måte, på en rent faglig måte, og også på en rent praktisk måte, hvordan disse problemstillingene kan materialisere seg på eksamen.
Gjennomgangen er svært omstendelig og teoretisk. Og nettopp av den grunn... så har jeg valgt å ikke kalle YouTube-videoen for en gjennomgang av en eksamensoppgave, men det er en video som rent praktisk håndterer spørsmål som oppstår dersom du får kjøpsrett på eksamen. For deg som går 3. avdeling første semester, så har jo ikke du kjøpsrett, du har obligasjonsrett, i praksis kontraktsrett.
Og da vet du at kjøpsrett er selvfølgelig ikke det eneste du trenger å vite noe om, men kjøpsrett er... viktig for å forstå generell obligasjonsrett. Litt for å være morsom, så kan man si at kontraktsrett er det samme som kjøpsrett, bare at du kaller partene, i stedet for selger og kjøper, så kaller du dem for kreditor og debitor, og i stedet for å snakke om et kjøp, så snakker du om en kontrakt, og i stedet for å vise til kjøpsloven, så viser du til alminnelige obligasjonsretslige prinsipper. Som du vet, så er det ikke så enkelt.
Likevel er det så å si umulig å skjønne kontraktsrett. uten å også skjønne kjøpsrett. Så for deg som går på tredje-første, så er denne videoen absolutt også relevant, og her kan man absolutt ta med seg noe som man også kan bruke på eksamen. For dere som da går første avdeling, så sier det litt seg selv at denne videoen går såpass grunnig og teknisk, og vanskelig tilverks, at vanskelighetsgraden på det stoffet som går seg gjennom er relativt. Hvis du ikke henger helt med på alle resonemangene, så kan du slappe helt av.
Denne videoen går lengre enn hva det forventes at du skal kunne skjønne på eksamen. På en annen side, hvis du faktisk henger med på de resonemangene jeg drar igjennom, så betyr det selvfølgelig ikke at du kan alt om kjøpsrett. Nei, langt ifra.
Men hvis du henger med, så betyr det selvfølgelig ikke at du kan alt om kjøpsrett. betyr det at du har skjønt mye kjøpsrett. For denne videoen behandler flere av de aller mest grunnleggende og vanskelige kjøpsrettlige spørsmålene som du kan bli prøvet i på eksamen.
Litt kort oppsummert, så de temaene denne YouTube-videoen handler om, det er inntett mindre enn mangelsbedømmelsen, reklamasjonsspørsmål, hevingsdrøftelse og erstatningsvurdering. Og i tillegg til det hele, så kommer jeg til å si en god del om praktikumsmetoden. Og igjen, før jeg glemmer det, så bare minner jeg om at jeg har, det skal jeg komme nærmere tilbake til, jeg har skrevet en mønsterbesvarelse til denne eksamensoppgaven, fordi jeg vet at når man bare hører en generell gjennomgang, hvor jeg bare drodler gjennom hele oppgaven, så kan det likevel være vanskelig, eller kanskje til og med bli litt missvisende, denne gjennomgangen, når man rent faktisk skal prøve å skrive. besvarelsen fullt ut på papiret.
Derfor har jeg litt fort og gærlig skrevet en mønsterbesvarelse. Den er ikke perfekt. Det er ikke det beste jeg noen gang har skrevet. Det gikk litt fort i svingene. Likevel så synes jeg besvarelsen er god, og jeg tror at dere får mye mer i hjelmen for å ha et slags konkret papir å forholde dere til, slik at dere vet sånn cirka hvordan jeg ville gjort dette hvis jeg fikk denne oppgaven på eksamen.
På samme måte som alltid. Ta og skriv e-postadressen din i kommentarfeltet hvis du er keen på å få denne møtsebesvarelsen sendt på e-post. Oppgaveteksten, altså faktum i denne eksamensoppgaven, det anbefaler jeg absolutt at du leser selv. Hvis ikke du allerede har gjort det, så ta også pause denne filmen, søk opp oppgaveteksten og les igjennom. Hvis du allerede har gjort det nå, eller du ikke er interessert i å ha en sånn viktig kontekst, før vi går gjennom oppgaven, så er ikke jeg her for å fortelle deg hvordan du skal leve livet ditt.
For all del er det bare å nyte denne griselange YouTube-videoen. Jeg anbefaler for øvrig at du også kanskje prøver å tenke litt selv også. Kanskje til og med skrive litt, og eventuelt også sjekke sensoverledningen.
For her kommer fasiten i store gåsøyne. Hvordan skulle man besvart denne oppgaven hvis dette var eksamen? Praktikum som gaver begynner jo veldig ofte med en innledning Eller altså besvarelsen begynner med en innledning Og et klassisk spørsmål, det er hva man skal eller bør ha med i en innledning Som jeg har sagt før, så er det tre ting som bør være med i en innledning For det første bør man nevne hvem som er tvistens parter, og i vår sak er det Marte Kirkerud AS og Peder Aas.
For det andre bør du nevne hva som er tvistens krav, og i vår sak har Marte Kirkerud AS. krevet heving og erstatning. For det tredje, og dette er mer valgfritt, så bør man også kanskje nevne hvilken lov som får anvendelse.
Dette er ikke tvilsomt i vår sak, så her kan man kort legge til grunn at kjøpsloven får anvendelse, fordi det er et kjøp mellom to næringsdrivende. I praksis da, hvis man skulle skrevet dette ut, så kunne man startet som følger. Tvisten står mellom Peder Aas og Marte Kirkerud A.S., heretter Kirkerud. Så, kjøper vi.
Kirkerud krever å heve kontrakten og erstatning for tatt for tjeneste. Så er det valgfritt å ha med i innledningen hvilken lov som får anvendelse. Dette er jo noe som du uansett må komme inn på på et eller annet tidspunkt. Og jeg tror de fleste sensorer synes det er mest ryddig at dette bare nevnes kort i innledningen. I alle fall når det ikke er tvilsomt, som i vår sak.
Dette kan for eksempel gjøres kort. Man bare skriver en setning. Kontrakten mellom partene er et kjøp, så får kjøpsloven anmeldelse i anferd kjøpsloven Litt lengre kan man eventuelt skrive at kontrakten mellom partene gjelder overdragelse av en sammeieandel i et skip mot vedlag.
Det er således tall om et kjøp mellom næringsdrivende. Kontrakten må derfor tolkes og utfylles med kjøpsloven som deklaratorisk bakgrunnsrett i anferd kjøpsloven Og Hva som er best av disse to alternativene, det tør jeg ikke å uttale meg helt generelt om. Jeg vil si at begge to er like gode. Men pass på at du ikke gjør det lengre enn dette.
Når spørsmålet ikke er tvilsomt, så bør du være... Bør du være kort for at sensor ikke skal skrive i margen at du teoretiserer. La oss da gå i gang med spørsmål 1, nemlig mangelspørsmålet. Og helt ordet så spør oppgaveteksten. eller ber oppgaveteksten deg om å drøfte og avgjøre om det foreligger en mangel ved samveieandelen som Arte Kirkerud AS kjøpte.
Hva er samveieandelen? Er samveieandelen det samme som skipet? Eller er samveieandelen et eller annet selvstendig papirdokument?
Det spørsmålet som vi her dulter inn i, det er egentlig et spørsmål om hva som er objektet for mangelsvurdering. Er det skipet som sånn, eller er dette et eller annet papirdokument? Dette er selvfølgelig ikke et spørsmål som er gitt til oppgaveteksten, men dette er noe som kan volde hodebry for den skarpe kandidat som skulle legge merke til at dette til synelatende ikke fremstår som helt åpenbart.
La meg bare starte med å si at rettslig sett er dette ikke veldig tvilsomt. Ekte formangelsbedømmelsen er skipet som sånn, og ikke et eller annet papirdokument. Dette følger ganske greit av at Peder har overtatt medeienomsretten til skipet direkte.
Dette ville vært annerledes hvis han for eksempel hadde solgt skipet til et aksjeselskap, og deretter solgt aksjer til Kirkerud og forsåvidt de andre kjøperne. Dette er for øvrig en vanlig transaksjonsmåte når man ser at en kjøper har solgt skipet til et aksjeselskap. selger store og relativt risikofylte gjenstander, men det er ingen grunn til å gå nærmere inn på det her når det handler om kjøpsrett. Her tenker du kanskje, men dette visste jo Knut fordi han kan selskapsrett.
Og selskapsretten er ikke pensum før tredje andre. Så det du kanskje lurer på, det er hvordan skal jeg deale med dette hvis det oppstår slike spørsmål på eksamen? Dette er ikke et spørsmål som bare kan besvares konkret i relasjon til akkurat denne oppgaven. Dette er et mer generelt spørsmål om hva du skal gjøre når du kommer over spørsmål i en eksamensoppgave som forutsetter kunnskap utenfor pensum.
Det skjer stadig vekk. Jeg vil snarere si at dette er hovedregelen enn at det er unntaket. Først av alt, hva slags type kunnskap kan dette være snakk om? For det første kan det være snakk om kunnskap som ikke har noe med ljus å gjøre i det hele tatt.
Det kan for eksempel være særlig kjennskap til naturvitenskapelige problemstillinger, særlig kjennskap til tankmarkedet helt konkret, shippingmarkedet og så videre. I tillegg kan det jo, sånn som i vårt tilfelle, handle om juridisk kunnskap som ligger utenfor Petsu. Det beste tipset jeg har til deg når du dulter inn i en sånn problemstilling, det er at du i utgangspunktet bare vil drite i det, eller la det som om du ikke har sett det, og gå videre.
Hvis du skulle få tvangstanker, hvis du føler at denne u... og uklareheten i oppgaven er så fremtredende at du ikke klarer å gå videre uten å ha sagt noe om det, så kan du gjøre en rask forutsetning med hensyn til det du er usikker på, og gå videre. er i tvil om hva som er riktig å forutsette, så velg den forutsetningen som gir deg best mulighet til å drøfte pensumrelevant stoff.
I vårt tilfelle med spørsmålet om hva som er objektet for mangelsvurderingen, så sier det litt seg selv at hvis du legger til grunn at skipet er objektet for mangelsvurderingen, så blir det enkelt å foreta en vanlig mangelsvurdering som du kan fra før av. Hvis du legger til grunn at det er et eller annet papirdokument, så blir ikke dette bare faen... feil, men du kommer også inn i en drøftelse som gjør det vanskelig for deg å vise hvor mye kjøpsrett du egentlig kan. Så, neste, hva skal jeg si?
Underproblemstilling, som man må ta stilling til i hodet før man begynner å skrive, det er hva som er det rettslige grunnlaget for mangelsbedøvelsen i vår sak. Hvilken bestemmelse i kjøpsloven skal mangelsdrøftelsen forankres i? Det fremgår av faktum at Peder har solgt skipet som den er, eller som det er, og da vet du helt sikkert at når det er tatt ut som den er for behold, så må mangelsdrøftelsen skje etter paragraf 19 i kjøpsloven.
Et sånt... Vanlig spørsmål som de fleste førsteårsstudenter lurer på, er om man skal i disse tilfellene, hvor det er tatt et sånn nærforbehold, skal man gå rett til paragraf 19, eller skal man starte drøftelsen i paragraf 17 første ledd, og så komme til paragraf 19. Generelt sett vil jeg si at dette er valgfrihet, dette er en smaksak. Det er ingen sensorer som kommer til å bruke den røde pennen i margen, så lenge dette bare gjøres kort. I vår sak vil jeg imidlertid hevde at man bør starte. i paragraf 17 førstledd, og grunnen til dette er at Peder anfører at Marte har fått den samme andelen som selskapet hadde krav på etter avtalen.
Som jeg har sagt tidligere, sagt i andre YouTube-videoer, så er det sånn at... Oppgaven din på eksamen er ikke bare å ta stilling til de spørsmålene som er gitt til oppgaveteksten nederst, men det er også i denne forbindelse å kommentere og eller drøfte anførselene som partene har kommet med i relasjon til disse spørsmålene. Denne anførselen kan raskt tilbakevises. Her kan du starte med å si at utgangspunktet for mangelsbedømmelsen må tas igjen. tolkning av partenes avtale.
Deretter kan du vise til Peders anførsel, og så til slutt komme inn på paragraf 19 første ledd om at alminnelige forbehold skal tolkes innskrenkende. For det er jo nettopp det som er hovedessensen i paragraf 19 første ledd, alminnelige forbehold, som for eksempel sånn den er forbehold, hvor selgeren etter olyden forsøker å fraskrive seg et verdt mangelsansvar for tingens egenskaper, denne typen forbehold skal tolkes innskrenkende. Det som står i kontrast til alminnelige forbehold, det som er en slags motsetning til de alminnelige forbehold, det er spesifiserte forbehold. Denne typen forbehold skal ikke uten videre tolkes innskrenkende.
For eksempel i vår sak, hvis Peder Aas hadde for eksempel Jeg har undersøkt hele skipet. Men så hadde det vist seg at for eksempel tank nummer 4 av 7, der var det usikkert hvorvidt den var slitt eller ikke, så kunne for eksempel Peder Aas i salgsprospektet sagt at jeg tar forbehold med hensyn til tilstanden på tank nummer 4. Det ville vært et såpass spesifisert forbehold at det forbeholdet kunne vi ikke utenvidere tolket innskrenkende med gjemmel i kjøpsloven paragraf 19 første ledd. Her ville i utgangspunktet avtalefriheten...
måtte triumfiere, det forholdet måtte legges til grunn som en del av partners avtale, hvis vi ikke har holdepunkter for alt. Så rettslig grunnlag blir da paragraf 19. Men så kommer spørsmålet. Hvilken bokstav?
Er det 19a, b eller c? 19a er jo bestemmelsen om uriktig opplysninger. Er det dette som er gjemmelen?
Eller er det 19b om misdeholdt opplysningsplikt? Eller er det 19c? om at tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen kunne regne med. Hvilken bestemmelse passer best for mangelsvurderingen i vår sak? Som det vil fremgå av min mangelsreftelse, så er det sånn at jeg hevder at 19a og 19b er de to mest passende rettslige grunnlagene for mangelsvurderingen i vår sak.
Ikke bokstav B. Akkurat hvorfor, det vil fremgå senere. av drøftelsen. Jeg synes ikke dette er såpass tvilsomt at det er grunn til å snakke nærmere om dette. Men det som er det generelle spørsmålet, som kanskje er enda vanskeligere, i alle fall for nybegynnere, å ta stilling til, det er hva man generelt sett bør gjøre når flere bestemmelser passer.
Utgangspunktet her, det er ganske enkelt at du velger den bestemmelsen som du mener passer best. Der er det en stor problematikk. Deretter kan du alternativt eller subsidiert foreta en drøftelse under den andre bestemmelsen. Hvorvidt denne drøftelse nummer to blir alternativ eller subsidier, det beror naturligvis på konklusjonen i den første drøftelsen din. Hvis du konkluderer med at det foreligger en mangel etter den første bestemmelsen, da vil den andre drøftelsen bli subsidier.
Hvis du konkluderer med at det ikke foreligger en mangel i den første drøftelsen, da vil den neste drøftelsen bli alternativ. I vårt I vår sak bør man altså først foreta en vurdering etter 19, første ledd A, det vil si om salgsprospektets opplysning om at skipet er inspisert og funnet i meget god stand er uriktig, slik at det foreligger en mangel etter 19, første ledd A. Deretter kan man alternativt eller subsidiert ta stilling til mangelspørsmålet i relasjon til 19, første ledd C.
Før jeg nå går i gang med selve mangelspørsmålet, vil jeg bare korte litt på det. Jeg vil kort si noe om dette spørsmålet som jeg allerede har kommentert litt. Det er hvor mye av disse innledende betraktningene skal man skrive i besvarelsen? Allerede nå har jeg sagt ganske mye.
Og allerede nå har vi vært innom en god del vanskelige spørsmål som det overhovedet ikke finnes noe helt intuitivt svar på. Og likevel er det sånn at cirka ingenting av disse spørsmålene er vanskelig. Av det jeg har sagt hittil, bør du ha med i den besvarelsen som du igjen faktisk leverer på eksamen.
Her kan du mer eller mindre gå rett på paragraf 19, første ledd A, og så gjennomføre drøftelsen din der. Med andre ord, her har man brukt mye tankekraft, og likevel produsert svært lite tekst. Dette er helt generelt for praktikumsoppgaver på JUSen. Man skal ikke skrive mer enn det som er nødvendig for å...
løse oppgavens spørsmål, i alle fall som et utgangspunkt. Generelt sett sies det ofte blant selvutdannet eksperter når det gjelder praktikumsmetode, at en god besvarelse snakker også når den ikke snakker. Essensen av dette er at det handler om å utvise faglig selvtillit.
Poenget er at jo mindre du skriver om selvsakte forhold, eller om ting som det ikke er nødvendig å ta med i. besvarelsen, da vil du gjerne vise en trygghet med hensyn til at disse problemstillingene har du stålkontroll på. Og du har stålkontroll på dem nettopp fordi du velger å ikke ta dem opp.
La oss nå starte mammutimuleringen. Og som nevnt så velger jeg å starte i paragraf 19, første ledd A. 19, første ledd A, den har følgende olyd. Det er paragraf 19, ting solgt som den er, auksjonssalg. Første ledd så står det at selv om tingen er solgt som den er, eller med lignende alminnelig forbehold, så foreligger det en mangel når tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, hens egenskaper eller bruk, og som kan antas å ha innvirket på.
Hvis man leser denne bestemmelsen nøye, så ser man at her fremgår det to kumulative vilkår for at tingen skal ha en mangel. For det første er det et vilkår at tingen ikke svarer til opplysninger som selgerne har gitt. Dette er vilkåret om uriktige opplysninger. Og at disse opplysningene kan antas å ha virket inn på kjøpet. I teorien omtales det siste som innvirkningskravet.
Over til vår sak kan man bare først se på innvirkningskravet. Her fremgår det av faktum at ingen i Marti Kirkerud AS hadde greie på skip, men la betydelig vekt på at skipet var opplyst å være i meget god stand. Dermed kan man uten videre bare delkonkludere med at opplysningen må antas å ha virket inn på kjøpet. Problemstillingen er om Peders opplysning i salgsprospektet om at skipet er i spesiellt god stand.
og funnet i meget god stand, må anses uriktig slik at det foreligger en mangel etter paragraf 19 første ledd A. Dette beror i prinsippet på to ting. Det ene er en toltning av opplysningen, som igjen da må sammenholdes med det underliggende faktum.
Faktum i vår sak er relativt klart. Det er bare en liten del av skipet som faktisk ble undersøkt, og at denne delen ble funnet. og funnet å være i god stand. Tilstanden på resten av skipet, det vil si nesten hele skipet, det visste Peder lite eller ingenting om. Spørsmålet som vi da må ta stilling til, det er om det dermed blir uriktig av Peder å si at skipet er inspisert og funnet i meget god stand.
Vi må tolke Peders utsang. Olyden i utsangene er altså at skipet er inspisert og funnet i meget god stand. O-lyden sier ikke uttrykkelig at det siktes til hele skipet, og dette kan være en grei start på drøttelsen. Likevel tilsier kanskje din magefølelse, og i alle fall også min magefølelse, at det likevel er naturlig å anta at Peder mener hele skipet når han ikke sier noe annet.
Her må vi i stedet for å legge vekt på magefølelsen helt direkte, så kan vi heller bruke tolten. tolkningsprinsippene fra avtaleretten, hvilke prinsipper gjelder om tolkningen av partsutsang. Kan partsutsang tolkes etter en bokstavtolkning? Eller er det heller avgjørende hvordan en alminnelig akt som kjøper ville forstått opplysningen i saksprospektet? Som du vet, så er det det siste som er riktig, og dermed tilsier ordlyden isolert sett at opplysningen er uriktig.
Finnes det? Motargumenter, altså argumenter som tilsier at opplysningen likevel ikke er uriktig, finnes det. I alle fall ikke i sensoverledningen, og det kan rent umiddelbart fremstå allerede nå som at det er ganske opplagt at her har Peder kommet med en uriktig opplysning. Etter min mening er det en forhastet sluttning, selv om du ikke vil bli trukket voldsomt for det på eksamen, når tross alt sensoverledningen legger dette relativt raskt i.
Men etter min mening så kan det argumenteres, eller finnes det gode argumenter som advokaten til Peder kan påbruke seg over dommeren for å få frem at dette ikke er en uriktig opplysning. For det første så kan det vises til at opplysningen er svært kort og vag. I denne forbindelse kan det pekes på at Ås bruker bare én setning på å beskrive tilstand på et skip til 150 millioner kroner. Her blir man liksom minnet om hva slags salgsjenstand som denne saken gjelder. Her er det ikke snakk om å kjøpe en Xbox, eller en kjole, eller en sykkel for den slags skyld.
Her er det snakk om å kjøpe en supertanker til 150 millioner kroner. Og da sier det seg selv at det å beskrive tilstanden på det salgsobjektet med en setning, og runde og vage formuleringer, det er i beste fall en svært kort... beskrivelse.
I tillegg så er opplysningen nok så skrytende. I juridisk teori så er det egentlig Alminnelig konsensus om at ved anvendelsen av bestemmelsen om uriktige opplysninger i både kjøpsloven og avhendingsloven, så må det gjøres en slags alminnelig unntak for såkalt sellerskryt. Dette eksempelet er nok for de av dere som har prøvd å kjøpe og eller selge bolig. Hvis du da leser gjennom salgsprospektet som Megleren har skrevet, så står det fullt av, hva skal jeg si, i beste fall skrytende uttalser om leiligheten eller huset.
Andre vil kanskje kalle det for «ren bullshit», som for eksempel at leiligheten er «vegut innbydende», eller at den har en «praktfull utsikt», og så videre. Når juridisk teori sier at det må gjøres et alminnelig unntak, for denne typen uttalser, så er ikke det et slags eget prinsipp eller eget unntak fra utgangspunktet om at det foreligger en mangel ved uriktige opplysninger. Nei, dette går inn på tolkningen av opplysningen. fordi at ren sellerskryt, såkalt sellerskryt, er opplysninger som ikke er egnet til å gi kjøpere berettigende forventninger med hensyn til salgsobjektets tilstand, kvalitet og så videre.
Dette kan da sies å tale mot og legge stor vekt på den eksakte formuleringen, ordvalget, i Peders opplysning. For det andre er det jo sånn at det vi i realiteten gjør her, det er at vi trekker ut en setning fra et omfattende salgsprospekt som det fremgår av faktum. Og det sier litt seg selv at en slik opplysning må forstås i sammenheng med salgsprospektet, for øvrig, den kan ikke tolkes i et vakuum.
Og i denne forbindelse må det da særlig ses hen til oppfordringen i prospektet om å lese gjennom besiktigelsesrapporten. Hvis Kirkerud hadde lest gjennom denne rapporten, jeg sier ikke at hun pliktet å gjøre det, Det skal vi komme til. Men hvis hun hadde lest den igjennom, så ville selskapet visst at bare en liten del av skipet er gjennomsøkt. Altså inspisert. Dermed, hvis hun hadde visst dette, så ville det kanskje vært naturlig å forstå Peders opplysning som at bare en del av skipet er inspisert og funnet i meget god stav.
Dette kontekstargumentet, kan vi kanskje kalle det, tilsier at opplysninger er gjennomsøkt. opplysningen bør tolkes innskrenkende, med andre ord slik at den likevel ikke er uriktig. Hvis vi skal harmonisere disse argumentene, så kan man i en forstand si at her står, eller hva skal jeg si, olyden trekker i en retning og konteksten i en annen. Ikke nødvendig å spissformulere det så grovt, men bare for å gi dere en forståelse, så har jeg gjort det her. Etter min mening er det mest nærliggende å legge større vekt på olyden, og det er flere grunner.
For det første er det ikke bare det at ordlyden er uriktig, den er svært villigende. Det er helt feil. Skipet er ikke inspisert, hele skipet altså, og skipet er i alle fall ikke i meget god stand.
Det måtte jo strengt tatt faktisk skrotes, det var verdiløst. For det andre har vi lojalitetshensyn. Peder må antakeligvis forstå at opplysningen er uriktig. Dette kan tilsi at... at det var illoyalt av Peder å opplyse om at skipet var i meget god stand.
For det tredje er det slik at selv om ordlyden er kort og vag, så må den likevel antas å gi kjøperne visse forventninger med hensyn til skipets tilstand. I tillegg, litt sånn mellom oss, så er det slik at hvis vi nå kommer til at det er gitt en uriktig opplysning etter paragraf 19a, så slipper vi å drøfte Peders anførsel i relasjon til paragraf 20a. Og selvfølgelig er det slik at når man som dommer sitter enten i tingretten eller i lagmannsretten, eller til og med i høyestrett, så kan man jo ikke legge vekt på å oppnå god struktur i domsbegrunnelsen, når man skal vurdere hvilke konklusjoner man kommer til.
Men når man skal levere en juridisk besvarelse, så kan det være greit å minne seg selv om at dette er ikke ekte mennesker, dette er ingen ekte sak. Målet her er å få til en best mulig drøftelse. jo færre subsidiære drøftelser som du blir tvunget til å gå inn i, jo bedre struktur får du på besvarelsen din. Så dette hensynet vil jeg reelt sett si at du burde absolutt legge vekt på. Uten at du skriver det, selvfølgelig.
Delkonklusjonen blir dermed at skipet ikke svarer til Peders opplysning etter paragraf 19, førstledd A. Og vi må så gå over til Peders anførsel om at at Marte A.S. uansett hadde anledning og oppfordring til å undersøke bedre på forhånd. Dette er en anførsel som peker i retning av paragraf 20, og før jeg behandler Peders anførsel direkte, så skal jeg først si litt generelt om paragraf 20, for her er det mange misforståelser uten å gå. Overskriften i paragraf 20 er kjøpers onde tro for undersøkelse med med.
Et klassisk spørsmål som de fleste nybegynnere feiler på, det er spørsmålet om paragraf 20. Her er det bare et riktig svar, og det er nei. I følge kjøpsloven har kjøperen en undersøkelsesplikt etter levering, i anfall paragraf 31, men i utgangspunktet ikke før levering. Når det gjelder undersøkelsesplikten i relasjon til paragraf 31 etter levering, så har ikke dette direkte sammenheng med mangelsreglene. Nei, dette har sammenheng med reklamasjon.
Reklamasjonsreglene, nettopp fordi at, som du vet, som fremgår det av paragraf 32, og det skal vi komme tilbake til, at reklamasjonsfristen begynner å løpe når kjøperen oppdaget, eller burde oppdaget, mangelen. Og ved vurderingen av når kjøperen burde oppdaget mangelen, så må det ses hen til at han etter leveringen, altså umiddelbart etter leveringen, har en plikt til å undersøke tingen, slik god forretningsskikt. tilsier. Paragraf 20 sier to ting.
Det første, det er i første ledd at kjøperen ikke kan gjøre gjeldene som mangel, noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet. For det andre så sier paragraf 20 at har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen, eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, ja, da kan kjøperen ikke gjøre gjeldene noe som han burde oppdaget ved utgangspunktet. undersøkelsen, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
Med andre ord, hvis selgeren har oppfordret kjøperen til å undersøke, så kan kjøperen som hovedregel ikke påberope seg noe som han burde oppdaget ved undersøkelsen. Unntaket fra dette er dersom kjøperen hadde rimelig grunn til å unnlate å undersøke. Og for øvrig også, så dersom selgeren har opptrådt grovt, aktløst og for øvrig i strid med redelighet og god tro.
Jeg husker veldig godt da jeg løste denne oppgaven selv, da jeg gikk på førsteavdeling, da synes jeg det var tvilsomt hvorvidt Peder Aas hadde opptrådt grovt, aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro i denne saken. Og som det sikkert, jeg mener å huske at det også står i sensualenningen, dette er helt feil. Alt du trenger å vite...
om dette siste unntaket fra kjøperens undersøkelsesplikt, la oss kalle det det, dersom selgeren har oppfordret kjøperen til å undersøke, det er svært, svært strengt. For at det skal forelåge grovt, aktløs adferd, eller selgeren skal ha opptrådt i strid med reellighet og god tro, så må det kreves et kvalifisert avvik fra forsvarlig handlemåte for en alminnelig akt som selger. Jeg vet ikke om jeg husker å ta det med. med i denne konkrete drøftelsen, så jeg bare nevner det her og nå. Peder Aas har ikke opptrådt på en slik måte i vår sak.
La oss nå gå i gang med vår sak da. Det er selvfølgelig da på det rene at Kirkerud ikke kjente, altså rent faktisk ikke kjente, eller måtte kjenne til at Peders opplysning var uriktig, javnfør paragraf 20 første ledd. Oppgaven, den gjelder paragraf 20 et annet ledd.
Og jeg gidder ikke å lese gjennom den en gang til, for det har jeg allerede gjort. Det er på det ene at Kirkerud ble oppfordret til å lese gjennom besiktigelsesrapporten, og et sånt spørsmål som vi da må tenke gjennom, det er hva burde Kirkerud oppdaget ved å lese gjennom besiktigelsesrapporten? Dette spørsmålet er ikke veldig vanskelig å finne svaret på, så det er ingen grunn til å drøfte dette langt.
Man må bare ha det klart for seg. Det Kirkerud ville funnet ut, det er at i realiteten så er det bare en liten del av skipet som er inspisert, men resten av skipet, det vil si tilstanden på resten av skipet, det var usikkert. Med andre ord, Kirkerud burde skjønt at Peders opplysning, ferdig tolket, var uriktig.
Det sentrale spørsmålet er om kirkerud hadde rimelig grunn til å la være å lese. besiktigelsesrapporten. Hvis du har klart å henge med på resonemanget så langt, så skjønner vi at det er dette mangelspørsmålet, liksom koker ned til i vår sak, hadde Kirkerud rimelig grunn til å la være å lese besiktigelsesrapporten. Problemstillingen blir da riktig formulert om Kirkerud hadde rimelig grunn til å unnlate og etterkomme Peders oppfordring om å lese besiktigelsesrapporten i anfør paragraf 20 av leddet.
I faktum så anfører Kirkerud to... Det er to grunner til at selskapet lot være å lese gjennom besiktigelsesrapporten. For det første så anføres det at ingen i selskapet hadde peiling på skip, og når det er tilfelle så hadde det ikke spilt noen rolle, hevde Kirkerud, om man hadde lest gjennom besiktigelsesrapporten. For det andre så opplyste prospektet at skipet var i meget god stand, og som vi allerede har sett fra faktum så la Kirkerud AS betydelig vekt på denne opplysningen. Grunnen at ingen hadde peiling på skip Man må for eksempel tenke igjennom om dette er en rimelig grunn Og hvis magefølelsen din tilsier at det er det ikke Så vil jeg si at magefølelsen din er god Du er i ferd med å utvikle et godt juridisk skjønn Her er svaret klart nei Kirkerøen må bedømmes som en profesjonell part Og da kan det ikke tas hensyn til at kjøper mangler fundamental kunnskap om kjøpets Litt mer generelt kan man si at man som part i en avtale ikke kan høres med å være subjektivt underlegen når det kommer til kunnskap om fundamentale forhold ved kjøpet.
Man må bedømmes som en alminnelig aktsom kjøper. Så til den andre grunnen til at kirkerud valgte å ikke... lese gjennom besiktighelsesrapporten, var dette en rimelig grunn at prospektet opplyste at skipet var i meget god stand.
I sensoverledningen kan du lese at prospektet må her sies å inneholde så klare utsang at Marte Kirkerud AS ut fra dette forholdet med rimelig grunn kan unnlate å sette seg inn i besiktighelsesrapporten. Som det fremgår av min drøftelse av hvorvidt Peder Ås sin opplysning var uriktig, så er ikke jeg helt enig. enig i dette.
Jeg måtte jo ikke helt enig at her hadde vi klare utsang fra Peder Aas. For det første, Olyden, det var nok så vag og kort. I tillegg så har vi konteksten som kunne tilsi at opplysningen måtte tolkes innskrenkende, slik at den likevel ikke var riktig. For det andre så har vi naturligvis kjøpets karakter, og det har jo bare så vidt vært innom tidligere. Altså, Martin...
Kyrkerud AS bruker en million kroner på å kjøpe en samveiandel i et skip som har en verdi på 150 millioner kroner. Det sier seg selv når man bruker så mye penger på et spekulativt kjøp som dette. Her er det snakk om å kjøpe seg inn for å tjene penger på å spekulere i en fremtidig prisutvikling. Kjell at under slike omstendigheter er det svært tynt og utelukkende innrettelse etter at selgeren i et prospekt har kommet med en setning som beskriver et helt avgjørende forhold ved hele kjøpet, nemlig skipets tilstand. Her kommer det. Kirkerud bruker 1 million kroner og innretter seg utelukkende etter en setning i salgsprospektet.
Konklusjonen, altså hvorvidt kirkerud hadde rimelig grunn eller ikke til å sette seg inn i besikringen. siktiggjeldsrapporten, den vil jeg hevde er relativt åpen. I mitt tilfelle så kommer jeg til å konkludere med at Kirkerud ikke hadde rimelig grunn. Nå tenker du kanskje at jeg legger først og fremst avhørende vekt på disse tre argumentene her, som jeg synes er relativt gode. I tillegg så har vi da et fjæreargument som vi ikke trenger å skrive rett ut i besvarelsen.
Det er selvfølgelig fordi at da slipper vi å foreta neste mangelsvurdering etter paragrafen. 19 førsteledd C subsidiert. Så går vi da over til å spørre om det foreligger en mangel etter paragraf 19 førsteledd C, forutsatt at det ikke foreligger en mangel etter paragraf 19 førsteledd A. 19 førsteledd C har følgende ordlyd.
Selv om tingen er solgt som den er, eller med lignende alminnelig forbehold, foreligger det en mangel når Tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummen størrelse og forholdene ellers. Dette er selvfølgelig et mer åpent og fleksibelt vurderingstema enn det i paragraf 19a, som utelukkende omhandler hvorvidt de opplysningene som er gitt, den opplysningen som er gitt, er riktig eller uriktig. I relasjon til paragraf 19c er det to spørsmål. Disse spørsmålene bør normalt vurderes samlet. For det første, hva hadde kjøperen grunn til å regne med når det gjelder tingens tilstand?
Dette beror på en helhetsvurdering av hva kjøperen hadde rimelig grunn til å tro med hensyn til tingens tilstand. For det andre må man spørre om tingene var i vesentlig dårligere stand enn dette. Det er da ikke nok at tingen er i dårligere stand enn hva kjøperen hadde grunn til å regne med.
Dette er da en forskjell fra prinsippet om vanlig god vare, som høyestrett la til grunn i videospilledommen, rettstidene 1998, sider 7, 7, 4. Den avgjørelsen må dere for øvrig lese. Og årsaken nettopp til at paragraf 19 førstledd C har et slikt vesentlighetskriterium, utover det som følger av videospiller-dommen, det er nettopp fordi at selgeren har tatt et sånt nærformål. Selv om han har tatt det som nærforbehold, så skal det mer til at tingen har en mangel utifra at tingen avviker fra det kjøperen etter en helhetsvurdering hadde grunn til å regne med. Vi kan også merke oss før vi går inn på den konkrete vurderingen, at begrepet «vesentlig» i denne forbindelse ikke betyr det samme som «vesentlighetskriteriet» i paragraf 39 om Hevi.
Det følger av klinkende klar rettspraksis på dette punktet. Jeg har ingen sånn konkret referanse til det her nå, men jeg tror at hvis du sjekker, nå skyter jeg litt fra hofta, men hvis du sjekker rettstidene 2010, side 103, 2010, 103, SIS-dommen, så tror jeg du kommer til å finne uttalser om dette. I alle fall er det helt sikkert at vesentlighetskriteriet i paragraf 19, førstledd C er betydelig mindre strengt enn det som er i paragraf 19. enn det som fremgår av paragraf 39 om heving. Grunnen til det er relativt åpenbar. Selv om vi snakker om to bestemmelser i samme lov, som benytter det samme ordet, så er rettsvirkningene fundamentalt forskjellige.
Rettsvirkningene av at vesentlighetskriteriet er oppfylt etter midten C, det er utelukkende at ingen har en mangel. På en annen side... Hvis vesenlighetskriteriet i paragraf 39 er oppfylt, så kan kjøperen heve.
Dette er en mye mer inngripende rettsvirkning enn bare det at det forligger en mangel. Altså den er mer inngripende i utgangspunktet om at avtaler skal holdes, pakta sutt servanda, og derfor kreves det følgelig mer for at vesenlighetskriteriet skal være oppfylt i paragraf 39. Problemstillingen blir altså om skip. var i vesentlig dårligere stand enn Kirkerud kunne regne med.
Da kan vi starte med å tolke. Her anbefaler jeg at for å få det hele bildet, så må du se forrige slide. Jeg har allerede sagt en god del om innholdet i vilkåret i vesentlig dårligere stand enn hva kjøperen kunne regne med. Likevel, så for å samordne det, så kan vi si at det beror på en toledd vurdering. For det første, hva kunne Kirkerud forvente?
med hensyn til skipets tilstand på bakgrunn av kjøpesummen og forholdene ellers. Kjøpesummen betyr kjøpesummen, forholdene ellers vil man da i vår sak særlig kunne trekke inn opplysningene til Peder i salgsprospektet med hensyn til skipets tilstand. Og så videre. Det står forholdene ellers, at dette kan legges vekt på ved bedømmelsen av hva Kirkerud kunne forvente. Det betyr det. Det betyr at det i prinsippet ikke er noen utømmende liste over hvilke omstendigheter som kan kaste lys over kirkeriets forventninger.
For det andre må man ta stilling til om skipet var i vesentlig dårligere stand enn dette. Her har rettspraksis uttalt, og dette er i hvert fall sagt i denne dommen fra 2010, side 103, at vesentlighetskriteriet i relasjon til skipet var i vesentlig dårligere stand enn dette. til paragraf 19c i kjøpsloven og tilsvarende bestemmelse i avhendingsloven.
Det innebærer at avvike mellom faktisk oppfyllelse og kjøpers forventninger, det må være... åpenbart eller utvilsomt. Disse to vurderingene kan gjøres i sammenheng, og veldig ofte så bør de også gjøres i sammenheng.
Se for eksempel denne donen som jeg nå har henvist til en... en god del ganger, 2010 side 103, med henvisninger til en rikke andre avgjørelser som gjelder tilsvarende bestemmelse som 19.1.C i avhendingsloven. Her ser vi at Høyestrett, når de vurderer tilsvarende bestemmelse som 19.1.C, så drøfter de disse to spørsmålene her i sammenheng.
Over til subsumsjonen i vår sjakk, så var kjøpsummen på 1 million kroner. mens den faktiske oppfyllelsen var at sammeiandelen var tilnærmet verdiløs. Så det kvantitative avviket her er svært stort.
Ved boligkjøp har Ystrett uttalt at når utbedringskostnadene av manglen utgjør ca. 3-6% av kjøpesummen, så er det et slags inngangskriterium for å gjøre en helhetsvurdering om avviket var vesentlig etter avvendingsloven. Jeg er ikke helt sikker på om det er 3-10 eller 3-9.
Så ikke troll i kommentarfeltet om det, jeg gjorde dette litt raskt. Men uansett er det slik at denne rettssetningen kan nettopp anvendes uten videre i en spekulasjonsavtale som denne. Ren faktisk tror jeg du kan stryke ordet nettopp her og legge på ordet ikke.
Man kan ikke anvende denne rettssetningen uten videre. Likevel må det være slik at kjøpesummen gir visse forventninger til kjøperen med hensyn til samveiendelen og skipet. I tillegg har vi prospektets opplysninger om skipets tilstand. Her uttalte jo salgsprospektet at skipet er inspisert og funnet i meget god stand.
Denne opplysningen kunne ikke utgjøre et selvstendig mangelsgrunnlag på grunnlag av 20a, som jeg allerede har lagt i grunn. Men likevel må det være slik at opplysningen til en viss grad styrker kirkerets forventninger med hensyn til skipets tilstand. Konklusjonen da, etter min mening, litt for å bare komme videre også, det er at skipet var i vesentlig dårligere stand enn Kirkerud kunne regne med.
Vi anfører paragraf 19, første ledd C. Dermed fordeler det en mangel ved sammei-andelen som Kirkerud kjøpte. Da er det på høy tid å gå i gang med spørsmål 2. Spørsmålet er om det var reklamert for sent.
Først så tenkte jeg å si litt om reklamasjonsfrister generelt. Og her er jeg relativt sikker på at det er flere av dere som tenker sånn Hva er poenget ved det? Dette er jo lett.
Dette er jo noe som du sikkert trodde du hadde god kontroll på, ikke sant? Og la meg bare si det sånn at jeg tør ikke å si noe kategorisk her, men jeg tviler for å si det vilt. Og hvis du har så forbanna god greie på reklamasjonsfrister, da kan du ta oss og gjennomføre denne testen her.
Kan ikke du forklare meg hva er egentlig en reklamasjonsfrist? Og så kan du stoppe filmen nå, bruke 30 sekunder, skriv ned i en setning om hva en reklamasjonsfrist er for noe. Sånn, nå har du...
Nå er du tilbake igjen. Nå har du skrevet det ned. Forhåpentligvis så skrev du ned det som kommer opp på skjermen nå, men antagelig, mest sannsynlig, så gjorde du ikke det. En reklamasjonsfrist kan kort defineres som det er regler som sier at kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom man ikke gir selgeren en bestemt melding innen bestemte tidsfrister.
Det rettslige grunnlaget for reglene om reklamasjonsfrister i JUS 11.11 pensum, det er stå på skjermen her nå, gidder ikke å lese det opp, vi kommer tilbake til det når vi skal gå inn på reklamasjonsfristene. Disse reglene er nok så tekniske og ganske vanskelige. De er tekniske og vanskelige i den forstand at det er lett å gjøre feil. Og da tenker jeg ikke på feil sånn at her er det... Dette beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, og så utviser du dårlig skjønn, eller du kommer til en feil konklusjon.
Nei, det er ikke det. Det er det at du anvender bestemmelsen på en måte som rett og slett direkte er feil. Og nå tenkte jeg å lære deg trikset når det gjelder reklamasjonsfrister spesielt, og regler om frister, altså fristregler generelt. Tekst Reklamasjonsfrister, der har vi tre typer frister, og så har vi tre typer spørsmål. De tre fristene er for det første regler om absolutt reklamasjonsfrist. I tillegg har vi regler om relativ reklamasjonsfrist.
Nå ser det kanskje ut som det er to frister. Det er feil. Vi har to typer relative reklamasjonsfrister. Det ene er relativ nøytral reklamasjonsfrist. Å, da!
Det andre er relativt spesifisert reklamasjonsfrist. Alle disse fristene må være oppfylt, eller disse fristene må være overholdt for at kjøperen skal kunne gjøre en mangel gjeldende ovenpå selgeren. Og så har vi tre typer spørsmål. Disse gjelder spesielt i relasjon til reklamasjonsfrister, men disse spørsmålene kan du trekke med deg hver bidegang du møter regler om frister.
Altså fristregler helt generelt. Det er tre typer spørsmål. For det første er det spørsmål om fristens fødsel, fristens liv, og for det tredje fristens død.
Spørsmål om fristens fødsel, det er et spørsmål om friststart. Når begynner fristen å løpe? Eller hva skal til for å utløse friststarten?
Spørsmålet om fristens liv, det er et spørsmål om fristens varighet. Varighet? Hvor lenge?
varer fristen. Spørsmål om fristens død, det er et spørsmål om fristens avbrytelse. Hva skal til for å avbryte fristen?
Det sier seg selv at jeg da kunne formulert disse spørsmålene som spørsmål om friststart, varighet og avbrytelse. Men det blir jo mye morsommere og mer dramatisk når man tenker fødsel, liv og død. Fordi da menneskelig gjør vi jo litt frister, ikke sant? Og det er jo morsomt.
Skjønt. Disse tre spørsmålene må da reises i relasjon til alle de tre fristene som jeg allerede har nevnt at må være overholdt. La oss nå se på hver og enkelt av fristene, og la oss starte med den absolute reklamasjonsfristen, som har gjemmel i kjøpsloven 32 a.
ledd og på brukerkjøpsloven 27 a. ledd. Her er det som sagt tre spørsmål som må stilles. La oss starte. med fødsel.
I utgangspunktet må man jo ved fastleggelsen av fristart skille mellom kjøp og forbrukekjøp. I dette tilfellet er ikke det helt nødvendig, fordi det er overtakelses tidspunktet som er det avgjørende for å utløse fristarten, både etter kjøpsloven 32 anledd og forbrukekjøpsloven 27 anledd. Når det gjelder fristens liv, så må vi faktisk skille mellom kjøp og forbrukekjøp. I vanlig kjøp er denne fristen på to år.
I forbrukekjøp er utgangspunktet at fristen er på to år. Og unntaket er dersom tingen er ment å vare vesentlig lengre. Da er fristen på fem år. Hva det betyr at tingen må være ment å vare vesentlig lengre enn to år, det har vi principielle uttalser om i mobiltelefondommen, rettstidene 2007, side 1274. 4. Long story short, hvis tingene er ment å vare 3-4 år eller mer, så gjelder en 5-års reklamasjonsfrist.
Litt kort og upresist kan man si at det er den viktigste prinsipielle rettssetningen som kan rives ut av mobiltelefondommen. Når det gjelder den absolutte reklamasjonsfristens død eller avbrytelse, så gjelder det både i forbrukekjøp og i forbrukekjøp. i kjøp at det kreves en reklamasjon.
Og det høres ganske enkelt ut, det høres ganske åpenbart ut, men hva er egentlig en reklamasjon? Igjen så har vi et spørsmål som, hvis jeg hadde stoppet filmen og bedt deg om å skrive ned papiret hva en reklamasjon er, så ville du fort funnet ut at dette er et vanskeligere spørsmål enn man umiddelbart, intuitivt skulle tro. Likevel så kan vi si at...
at det er tre ting som skal til for at vi har en reklamasjon. Det ene er at det må være en melding fra kjøperen til selgeren, om at tingen har en mangel, og at denne mangel vil påberopes som grunnlag for krav. Da ser man at dette var litt vanskeligere enn man intuitivt kunne forstå, og det er da ikke uten grunn at nettopp dette spørsmålet har vært oppe for høyestrett relativt nylig, sånn i juridisk sammenheng, i dag rett til. Det er nødt 2012, side 17, 79, viktokoredommen. Særlig i premiss 65 så uttaler man seg prinsipielt om hva som skal til for at det foreligger en reklamasjon i kontraktsretslig forstand.
Så over til relativt nøytral reklamasjonsprest. Hjemmelen er her de samme bestemmelsene, men i stedet for annet ledd så er vi i første ledd i begge bestemmelsene. De samme tre spørsmålene vi må skille mellom kjøp og...
Hvis vi starter med fødsel, så er utgangspunktet, eller i kjøp, så starter den relative nøytrale fristen å løpe når kjøper oppdaget, eller burde oppdaget, mangel. I forbrukekjøp er dette litt vanskeligere, nettopp fordi her har vi to forskjellige typer relative frister. Den første fristen er to måneders fristen, som fremgår av første ledd 2. punktum i paragraf 27. å løpe når forbrukeren oppdaget mangelen.
For det andre så har vi innrimelig tidfristen som fremgår av første punktet. Den begynner å løpe når forbrukeren oppdaget eller burde oppdaget mangel. Så har vi spørsmål om fristens liv.
I vanlig kjøp så varer den så lenge som innen, altså kjøperen må reklamere innen rimelig tid. I forbrukekjøp så har vi som sagt to fristens liv. Og da må spørsmålet om fristens varighet fastlegges konkret for de to fristene.
Tomånersfristen i annet punktum varer da overraskende nok, haha, i to måneder, mens innrivelig tidfristen varer da innen rivelig tid. For brukeren må reklamere innen rivelig tid. Og ser det kanskje ut som jeg har gått tom for plass for å si noe om avbrytelse av den relative, nøytrale reklamasjonsfristen?
Og jeg har jo forstått det, men greier at det ikke er så mye å si om det. Fordi her kreves det også en reklamasjon, og det har jeg allerede sagt noe om på forrige slide. Så hvis du lurer på hva dette er for noe, så kan du gå tilbake og repetere det der. Så over til relativt spesifisert reklamasjonsfrist. I hjemmel for dette har vi i kjøpsloven paragraf 35 ved avhjelp, og paragraf 39 ved heving.
Men i forbrukskjøpsloven har vi ikke... regler om relativt spesifisert reklamasjonsfrist. De tre samme spørsmålene må stilles, men her kan vi være vesentlig kortere, fordi vi har såkalt store driftsfordeler.
Spørsmålet om fødsel er akkurat det samme som ved relativt nøytral frist, eller reglene er de samme ved spørsmålet om fødsel. Ved liv er reglene nesten de samme som ved relativt nøytral reklamasjonsfrist. Her kan du lese paragrafen.
35 og 39 anledd skjær, så skjønner du greia. Spørsmålet om fristens død eller avbrytelse er også nesten det samme som ved relativt nøytral reklamasjonsfrist, men i tillegg må kjøper selvfølgelig huske å gi melding om at han vil kreve avhjelp eller heving. Det sier seg selv i og med at det er i forbindelse med avhjelp og heving at det er krevet såkalt spesifisert.
reklamasjonsfrist. Jeg mener, herregud, det er jo derfor fristen omtales som en spesifisert frist. En frist altså til å spesifisere kravet.
Over til spørsmålet om kirkerud reklamerte for sent i vår sak, så er det naturlig å ta utgangspunkt i at kirkerud da må overholde tre reklamasjonsfrister. Det er den absolute fristen, den relative nøytrale fristen, og så er det en relativt spesifisert frist som også må være overholdt i og med at kirkerud har krevet å heve kjøpet. Ikke krise om man skulle overse denne, men det gir i alle fall...
plusspoeng om man tar det med. Vi kan merke oss at, som jeg allerede har nevnt, så er det sånn at reglene om nøytral og spesifisert relativ reklamasjonsfrist er relativt like, og i vår sak så blir dette veldig likt. Så i vår sak, og veldig ofte ellers, så bør 2 og 3 drøftes sammen. La oss starte med den absolute fristen.
Her er regelen at reklamere kjøper. ikke innen to år etter den dagen han overtok tingen, kan han ikke senere gjøre mangel gjeldende. De tre spørsmålene som vi da må stille, det er da fødsel, liv og død.
Fødsel, spørsmål om friststart først. Jo, regelen det er at fristen begynner å løpe da kjøperen overtok tingen. I faktum i vår sak så fremgår det at eierandelen ble overført 15. januar 2004. Det fremgår for øvrig også at avtalen ble inngått 1. desember 2003, men dette er irrelevant i og med at det er Det er overtakelses tidspunktet som bestemmelsens olyd lar være det avgjørende skjæringstidspunktet. Dette er for øvrig fella som ligger i oppgaven. Folk som legger til grunn 1. desember 2003, de går til å skjære seg.
går da i denne fellet og kommer til uriktig konklusjon. Hvis vi bare gjennomfører en kort substitusjon, så kan vi delkonkludere med at fristen startet å løpe 15. januar 2004. Så over til fristens varighet. Den gjelder da i to år. Ikke mye mer å si om det. Så over til fristens død. Det avbrytes da ved reklamasjon, som det fremgår av og lyden i bestemmelsen.
I faktum... I punktum står det at Marte Kirkerud AS gjorde den 5. desember 2005 krav gjeldende mot Peder Aas, og dermed er den absolute fristen overholdt. Vi ser for øvrig at hvis man legger til grunn at det er avtalingålstidspunktet som er avhørende for fristart, så har det gått over to år, og derfor kommer man til riktig konklusjon.
Ikke gjør den feilen på eksamen. Så over til den relative nøytrale fristen. Her er bestemmelsens ordlyd.
at kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende, dersom han ikke innrimelig tid etter at han oppdaget eller burde oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder. De tre spørsmålene altså. Først, fødsel. Regelen er at fristen begynner å løpe når kjøperen oppdaget eller burde oppdaget mangel. Her kommer det et ganske godt pro-tipp fra meg.
Start først med å finne ut når kjøperen rent faktisk oppdaget. deretter kan du enten spørre uttrykkelig i besvarelsen din hvis det er tvilsomt, eller i alle fall må du tenke gjennom det spørsmålet selv, det er om det er holdepunkter for at mangel burde vært oppdaget tidligere. I vår sak fremgår det av faktum at styret i samveie gjorde samveierne kjent med dette, altså at skipet måtte skrotes 30. november 2005, og det er ikke holdepunkter for at kirkerubben...
burde oppdaget dette før, altså oppdaget mangel før. Friststart blir 30. november 2005. Så over til fristens varighet. Regelen her er at fristen må reklameres innen rimelig tid. Pro-tippet her er å først fastlegge fristens start og avbrytelse, og deretter spørre om dette tidsintervallet er innen rimelig tid. Og det er nettopp det vi skal gjøre.
Vi har allerede fastlagt fristens start. Friststart. Nå skal vi se på fristens avbrytelse.
Faktum så fremgår at Marte Kirkerud AS gjorde den 5. desember 2005 krav gjeldende mot Peder Ås. Avbrytelse var da 5. november. Spørsmålet når det gjelder fristens varighet, hvis det overhodet skal være grunn til å reise dette spørsmålet, det er om fem dager, man ser som innen rimelig tid.
Svaret på dette er ja, dette er ikke veldig tvilsomt. Fem dager er jo i seg selv relativt. relativt kort tid, og sakens karakter tilsier at kirkerud bør få tenke seg om. Man kan si det sånn at et hensyn som taler for at den relative reklamasjonsfristen ikke burde være for kort, det er at kjøperen trenger tid til å område seg når han finner ut at det forligger en mangel.
I dette tilfellet, når det er snakk om et kjøp på en million kroner, og det kan være vanskelig å vite hva som er rett og galt. hva man skal gjøre, det er kanskje mye skuffelse inne i bildet og så videre. Ikke alt det jeg nevnte nå er like relevant selvfølgelig, men det sier litt seg selv at kjøpet karakter i vår sak tilsier at kirkerud bør ha tid til å område seg. Konklusjonen blir da at den relative nøytrale fristen også er overholdt i vår sak. Hva så med den relative spesifiserte fristen?
Jo, hvis du hadde giddet å slotte opp i paragraf 39 av et ledd, så ville du sett at vi får får samme resultat og begrunnelse her. Nettopp derfor bør disse to fristene drøftes i sammenheng. Ja, det er ikke om det punktet. Så over til spørsmål 3. Kan kirkerud heve kjøpet av sammei-andel?
Ritslig grunnlag er kjøpsloven og av denne bestemmelsen og sammenhengen med andre bestemmelser i kjøpet. Så fremgår det at det er fire vilkår som må være oppfylt for at kjøperen skal kunne heve kjøpet. Det må foreligge en mangel.
Det må være reklamert tidlig. Det må foreligge et vesentlig kontraktsbrudd. Mangel må utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd.
Og tilbakeleveringsvilkåret i paragraf 66 må også være oppfylt i utgangspunktet. Vi kommer tilbake til det. De to første vilkårene har vi allerede konkludert med at er oppfylt. Spørsmålet som vi nå skal ta fatt på, det er hvorvidt mangelen i vår sak utgjorde et vesentlig kontraktsprun. Rett og slett grunnlag, som sagt, paragraf 39. Altid starter man en drøftelse med å tolke hva som ligger i vilkårene.
Vilkåret om vesentlig kontraktsprøv. Det skal mye til. Dette tilsieres jo av både olyden «vesentlig» og også det alminnelige utgangspunktet om at avtaler skal holdes.
Pacta sunt servanda. Hevning er jo et rent unntak fra dette utgangspunktet. Og at det beror på en helhetsforvurdering, eller hvorvidt det forligger et vesentlig kontraktsprøv, det beror på en helhetsforvurdering. av om kjøper har rimelig grunn til å si seg fri fra avtalen. Denne uttalesen finnes både i forarbeidene til kjøpsloven og i fra rettspraksis.
I denne dommen fra 1998, side 1510, den såkalt ekte husoppdommen, så ble dette vurderingstema lagt i grunn. Stikkordet her altså har kjøperen rimelig grunn til å si seg fri fra avtalen. I tillegg har vi en rekke momenter som Høyestrett tidligere har uttalt at er relevante i denne vurderingen.
I ekte husoppdommen ble det uttalt en del om dette også. Men aller tydeligst kom denne momentlista nærmest til en uttrykk i rettstidene 2010-7-10, Karport-Terrassedommen. Utgangspunktet er det objektive avviket mellom faktisk og kontraktsmessig oppfyllelse.
I tillegg må man se på mangels betydning for kjøper. hevingens betydning for selger, tidsmomentet, alternative befølelser, og så videre. Det skal jo som sagt gjøres en helhetsvurdering, og om kjøper totalt sett har rimelig grunn til å si seg fri fra avtalen.
Det sier seg selv at det ikke da i alminnelighet kan gis noen uttømmende liste over hvilke momenter som kan være relevante, men dette er de momentene som du mer eller mindre bare kan pugge fra meg i dag, at dette burde du se. når du skal foreta en hevingsvurdering på egen hånd. Så kan vi gå over til subtumsjonen i vår sak.
Eller kan vi det? Fordi et nærliggende spørsmål som du kan stille til meg, det er, ja, men Knut, hvor er problemstillingen din? Ja, og du skjønner jo i og med at jeg har laget denne filmen her, og powerpoint-sliden i denne forbindelse, at dette er ikke noe jeg har glemt.
Dette er noe jeg bevisst har utelatt for å illustrere. et poeng. Det er at hvor i resonemanget man velger å reise en problemstilling, det er ofte en smaksak.
Det gjelder også i hevingsdrøftelser generelt, og i denne drøftelsen spesielt. Likevel er det sånn at man kan si noe generelt sett om hvilke retningslinjer som burde være styrende for når og hvordan problemstillingen burde reises. Problemstillingen nr. 1 er at problemstillingen skal spissformulere det relevante og avgjørende vurderingstema i saken. Det er det springende punktet i saken som burde gjøres i gjenstand for en problemstilling, slik at du tydeliggjør over på sensor at det er dette du skal drøfte.
Ikke minst så tydeliggjør du dette overfor deg selv også, slik at det skal mer til at du bare drifter ut og begynner å diskutere ting som ikke vedgår vurderingstema. i den konkrete drøftelsen din. Retningslinjen nummer to er relativt åpenbar. Det er naturligvis at dette vurderingstema, som gjøres til gjenstand for en problemstilling, eller som du skal drøfte, det bør være tilstrekkelig spisset og finslipt før problemstillingen reises. Her har jeg laget fire alternative problemstillinger i vår sak, så man kunne tenke seg at studenter på det juridiske fakultetet ville...
For det første, problemstillingen er om kirkerud kan heve kjøpet. For det andre, problemstillingen er om mangel ved samveiandelen utgjorde et vesentlig kontraktsprøv, i anfør kjøpsloven første ledd. Det tredje, problemstillingen er om mangel ved samveiandelen totalt sett gir kirkerud rimelig grunn til å si seg fri fra avtale, i anfør ekte husoppdommen, i anfør første ledd. Det fjerne.
Fjerde, problemstringen er om det objektive avviket er tilstrekkelig stort til at kirkerud kan heve kjøpet. Så, hvilke av disse problemstillingene er gode? Hvilke er holdbare? Hvilke bør vi velge når vi skal reise problemstilling på eksamen? Det første er en bomurt.
Dette blir bare en ren gjentagelse av spørsmålet i saken. Da bryter man med retningslinje nummer to. Vurderingstema bør være tilstrekkelig spisset og finslipt før probasjonen. problemstillingen reises, eller i verste fall, ellers i verste fall, så blir det jo da bare en ren gjentagelse av spørsmålet. Den andre problemstillingen, den er good.
Her vil jeg si at begge retningslinjene er overholdt, og det samme gjelder den tredje problemstillingen. Den fjerde problemstillingen er også dårlig, altså, hva skal jeg si, i tillegg til at spørsmålet problemstilling 1 er dårlig, så er problemstillingen 4 også dårlig, rett og slett fordi den ikke dekker vurderingstema i anfallet retningslinjen. Det blir etter sett et feil vurderingstema hvis man bruker denne problemstillingen.
Nøyaktig hva man burde velge av problemstilling 3 og 2, det tør jeg ikke å si noe helt generelt om. Jeg synes selv at begge to er gode, og her blir det som sagt helt innledningsvis, det blir en smaksak når i resonemanget du velger å reise problemstillingen. Om du velger å reise den aller i. etter å ha presentert hovedvilkåret for å få hede, så er det helt ok.
Dersom du ønsker å tolke hevingsvilkåret en liten snule til før du velger å reise en problemstilling, så er det også helt ok. Så over til vår sjak. Forelådet et vesentlig kontraktsprud, eller utgjort et mangel ved sammeiandelen i vår sjak, et vesentlig kontraktsprud.
La oss starte da. med det objektive avviket. Underspørsmålet her er hvor stort er det objektive avviket mellom faktisk og kontraktsmessig oppfyllelse.
Ligner dette spørsmålet på noe som vi allerede har tatt stilling til? Ja, det gjør det, ikke sant? Dette ligner da voldsomt på mangelspørsmålet.
Bare at det er en relativt viktig forskjell som dere må bite dere merke i. så spør vi om det foreligger et avvik mellom faktisk og kontraktmessig oppfyllelse. Ved hevingspørsmålet så spør vi hvor stort dette avviket er.
Ved mangelspørsmålet er det altså ikke avgjørende, det er ikke et vilkår at det avviket som eventuelt skulle foreligge er kvalifisert, eller hvorvidt selgeren kan bebreides, og så videre. Der er det nok å konstatere at det foreligger et avvik. I hevingspørsmålet så må vi tilbake og gå nærmere inn på denne vurderingen.
og si noe om hvor stort det objektive avviket er, nettopp fordi at dette er utgangspunktet og det viktigste momentet ved spørsmålet om det foreligger et vesentlig kontraktsprut. I vår sak er det objektive avviket enormt. Dette ordet «enormt» bør du selvfølgelig prøve å styre unna når du skal skrive en juridisk besvarelse selv, i og med at dette ikke er et spesielt godt juridisk ord. og du burde heller søke å være mer nøkteren og forbeholden i din språkbruk på eksamen. Men mellom oss kan vi ærlig innrømme at det objektiv avviket er enormt, men faktisk oppfyllelsen var at kirkerud fikk en verdiløs sammeiandel. Kontraktmessig oppfyllelse, her må vi se tilbake på mangelspulveringen vår, og se hen til hvordan vi avgjorde hva som var kontraktmessig oppfyllelse der.
Som nevnt er dette... Var dette litt mer sammensatt, og det er det jo som regel. Skilkerud hadde krav på en andel, en sameia andel, som ikke var i vesentlig dårligere stand enn selskapet kunne forvente.
Dette var litt upresist uttrykt. Hun hadde krav på at skipets tilstand ikke var vesentlig dårligere enn selskapet kunne forvente. I realiteten...
Så ble dette spørsmålet, altså mangelspørsmålet i vår sak, det ble i realiteten et spørsmål om hvem av partene som måtte bære risikoen for at de ikke undersøkte delene av skipet var i elendig forfatning. Og når denne risikoen først er plassert hos Peder, så blir det objektivet avvike stort. Med andre ord så er denne oppgaven et svært godt eksempel på at hevingspørsmålet Det kan være relativt opplagt, selv om mangelspørsmålet er tvilsomt. Og grunnen til at jeg banker dette poenget igjen, det er at når vi ser på forholdet mellom det objektive avviket som en del av hevingsspørsmålet, eller som et moment i hevingsvurderingen, versus det objektive avviket som vurderingstema under mangelspørsmålet, så er det lett å tenke seg at... Hvis mangel spørsmålet først er tvilsomt, ja, da vil det objektiv avvike aldri være særlig stort.
Det er lett å tenke seg, for hvis det er tvilsomt, om det overhovedet er noe objektivt avvik, ja, hvordan i all verden kan dette avviket være særlig stort? Og svaret på dette, det er at, ja, kanskje kan man si at som regel, hvis mangel spørsmålet er tvilsomt, da vil det objektivt avvike ikke være veldig stort. Men noen ganger, ja.
Dette gjelder i vår sak. Så beror mangelspørsmålet i realiteten på et spørsmål om risikoplasering. Om spørsmålet om hvem som må bære risikoen for et eller annet forhold.
Og den risikoen først er plassert hos selger, så blir resultatet i saker som denne at det objektive avviket blir svært stort. Vi kan avslutte dette med å si at det objektive avviket taler tungt i retning av at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd i vår sak. Så over til de andre momentene, og her viser jeg til rettstidene 2010, side 7-10, Karport-Terrassedommen, som på en god måte, til å være høyestrett, så er dette nesten en mønsterbesvarelse for hvordan en oppgave, en besvarelse av en praktikkutdraggave, kan skrives på eksamen, nesten. Her nevnes det hevingens betydning for selger, mangelens betydning for kjøper, tidsmomente, alternative beføyelser, og så videre. Når det gjelder i alle fall de tre første momentene her, så vil jeg si at det er liten grunn til å gå nærmere inn på dette.
Grunnen til det er for det første at det objektive avviket er... Enormt i vår sak. Og da vil det være uskjønnsomt å drøfte hevingspørsmålet for omstendelig, i og med at hevingspørsmålet dermed blir relativt opplagt, eller blir i alle fall opplagt, hvorvidt det foreligger et vesentlig kontraktsprøv.
Når det gjelder dette med alternative beføyelser, så har jeg likevel lyst til å vise til at dette er et svært viktig moment ved hevingsvurderingen generelt sett. Høyestrett har uttalt... Rettstidene, 2010-70, jeg tror det, du kan sjekke det selv, at dersom alternative beføyelser vil kunne gi en adekvat reaksjon på det kontraktspruddet som foreligger, ja, da vil det være et tungt veien i moment mot heving.
Med andre ord, et viktig spørsmål, vil andre og mindre inngripende beføyelser enn heving gi en adekvat reaksjon på det kontraktspruddet som foreligger? kvart reaksjon på det kontraktspruddet som foreligger. I vår sak kan vi tenke oss retting eller omlevering, eller prisavslag.
Når det gjelder retting eller omlevering, så er det verken anført av Peder Ås, at han har rett til å gjennomføre avhjelp. Heller ikke er det særlig praktisk, så dette kan man eventuelt la være å ta på over hodet, kanskje kort konstatere i en setning. Når det gjelder spørsmålet om prisavslag, så er det jo sånn at i realiteten kan man tenke seg at et prisavslag vil kunne være en adekvat reaksjon på misleholdet i vår sak. Og hvorfor det?
Jo, det er fordi kirkerhus, eller hva skal vi si, den mangels betydning for kjøper, mangels betydning for kirkerud i vår sak, den er av egentlig rent økonomisk betydning. Og i de tilfellene vil veldig ofte et prisavslag, hvor bare deler av prisen betales tilbake til kjøper, vil kunne være en adekvat reaksjon på mistlålet. I midlertid er det sånn at samveiandelen ble verdiløs i vår sak, og da vil et prisavslagskrav medført at hele prisavslaget blir verdiløst. eller hele kjøpsummen skal betales tilbake, med andre ord i realiteten, nøyaktig den samme, eller i hvert fall, vi kan si kort oppsummert, den samme rettsvirkningen som ved hevel.
Konklusjonen i vår sak er at mangel ved... samme ANL utgjorde et vesentlig kontraktsbrudd i anbefaling av kjøpsloven paragraf 39, første ledd. Så har vi da lagt i grunn at de tre første vilkårene er oppfylt.
Det forligger en mangel, det er reklamert tidlig, og det får... forlegger et vesentlig kontraktsprøvd. Nå skal vi ta stilling til tilbakeleveringsvilkåret i paragraf 66. Kjøpsloven paragraf 66, ikke bare førstledd, har følgende olyd.
Her står det at kjøperen kan kreve å heve kjøpet eller omlevering bare dersom han leverer tingen tilbake i vesentlig samme stand og mengde. Deretter kommer unntaket. Han taper likevel ikke rett.
til å heve eller kreve omlevering dersom årsaken til at det er umulig å tilbakelevere tingen i vesentlig samme stand og mengde er tingens egen beskaffenhet eller annen forhold som ikke beror på kjøperen. Jeg går ikke inn på bokstav B og C her, i og med at de ikke får betydning i vår sak. Hovedregelen er at kjøperen ikke kan heve dersom han ikke kan levere tingen tilbake i vesentlig samme stand og mengde.
samme stand og mengde. I vår sak kan vi kort tenke igjennom hvorvidt Kirkerud kan levere tilbake samveiandelen i skipet i vesentlig samme stand og mengde. Det vi vet er at på hevningstidspunktet var samveiandelen i realiteten verdiløs. Hvorvidt dette også var skipets tilstand på overtakelsetidspunktet, det fremgår ikke helt utrykkelig av faktum. men så her må vi gjøre en forutsetning.
Likevel er dette nærliggende å anta, det er nærliggende å legge til grunn at skipet var i samme stand på overtakelses tidspunktet, som på helings tidspunktet, men igjen, vi vet ikke dette helt sikkert. Uansett er det snart eventuell forringelse under kirkerhets egetid, skyldes tingens egen beskaffenhet eller annet forhold som ikke beror på kjøperen. Dermed kan vi kort konstatere at at tilbakeleveringsvilkåret i paragraf 66 ikke er til hinder for at Marte Kirkerud AS kan heve kjøpet. Og dermed er vi over på oppgaven spørsmål 4. Kan Kirkerud kreve 250 000 kroner i erstatning?
For erstatningsansvar i kjøpsretten er det fire kumulative vilkår som må være oppfylt. Disse vilkårene her ligner veldig på de grunnvilkårene for erstatning. som gjelder i deliktserstatningsretten.
Det første du lurer på nå, hvis du i alle fall går på førsteavdeling første semester, det er hva i all verden er deliktserstatningsretten. Poenget er at i norsk rett så har vi regler om erstatning, og disse kan kort fortalt deles i to. Det går et skille mellom regler om erstatning som gjelder i kontrakt, og så har vi erstatningsansvar. utenfor kontrakt. De reglene som gjelder om erstatning i kjøpslovene, som dere har som pensum i kjøpsrett, det er kontraktserstatningsrett.
Det er spørsmål om erstatning i kontrakt. Deliktserstatningsrett, det er erstatningsansvar eller erstatningsrett utenfor kontrakt. Og når det da står på pensumsiden deres at dere skal lære dere faget erstatning.
erstatningsrett senere dette semesteret, så er dette en henvisning til deliktserstatningsretten. Med andre ord, erstatningsrett som fag er deliktserstatningsrett. Tilbake til kjøpsretten, her er det fire kumulative vilkår. For det første så må det foreligge et misslyhold.
Bare som det jeg har sagt, det er selvfølgelig ikke et vilkår at det må foreligge et misslyhold i deliktserstatningsretten, i og med at jeg taler om erstatningsansvar utenfor kontrakt. men de andre vilkårene er felles. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, for det tredje må det være et økonomisk tap, og for det fjerde må det foreligge adekvat årsakssammenheng.
Kjøpslovens systematikk, eller kjøpslovenes systematikk, er likevel litt annerledes. Selv om det er disse fire kumulative grunnvilkårene som gjelder, så kommer ikke disse like direkte til uttrykk i kjøpsloven. De kommer til uttrykk på en litt mer kryptisk måte.
For det første er det en forutsetning at det foreligger en mangel. Dette er en forutsetning for å anvende de bestemmelsene som fremgår av kapittlet om mangelsbeføyelser. Det sier litt seg selv. For det første så må det foreligge. erstatningsansvar.
Og når det gjelder erstatningsansvar ved mangler, så reguleres dette av paragraf 40 i anferd paragraf 27. I realiteten så er dette et spørsmål om ansvarsgrunnlag. Dette er vilkåret, altså om ansvarsgrunnlag. Når det gjelder erstatningsutmåling, så reguleres dette i kjøpslovens paragraf 67. Når vi skal se på vilkårene da om erstatningsansvar litt mer principielt, så reguleres det her kort oppsummert vilkårene om økonomisk tapp, årsaksammenheng og adekvans.
Herreguner skille mellom direkte og indirekte tapp. Det er vanlig i teorien å behandle skille mellom direkte og indirekte tapp som en del av adekvansspørsmålet. I midlertid er ikke dette nødvendig, for det fremgår allerede av kjøpsloven 40 a.
Det er uttrykkelig at kontrollansvaret ikke gir grunnlag. for å kreve erstattet indirekte tap. Nok om det, nå ble du kanskje mer forvidret enn det var oppklarende.
Poenget mitt er ganske kort oppsummert at for å ta stilling til om kirker du kan kreve 250 000 kroner i erstatning, så må vi først forutsette at det er en mangel, det har vi allerede gjort, og så må vi ta stilling til ansvarsgrunnlag, det er i paragraf 40. Deretter må vi gjennomføre utmålingen, og da tar vi i realiteten stilling til disse tre grunnlagene. her under skille mellom direkte og indirekte tap. La oss så sette i gang med ansvarsgrunnlag. Først, hvilke mulige ansvarsgrunnlag kan foreligge hos Peder i denne saken?
Selv om ikke det er sånn du skal starte med å skrive i besvarelsen din når du skal drøfte spørsmålet om ansvarsgrunnlag, så er dette noe du burde tenke igjennom før du bare helt ukritisk går i gang med å anvende kontrollansvaret i paragraf 40. I prinsippet... I prinsippet har vi tre mulige ansvarskullag. Det er reglene om kontrollansvar i kjøpsloven jannfør jannfør 27 gjelder ved mangler, mens gjelder ved forsinkelse. Det fremgår av olyden av bestemmelsene. Ikke vanskelig.
For noe annet har vi kulpeansvar. Dette fremgår av kjøpsloven tredje ledd bokstav A. Her står det at kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom mangel eller tape skyldes feil eller forsømmelse.
fra sellers side. Det er sikkert at feil og forsømmelse her må forstås som en henvisning til det ulovfestede kulpeansvaret i kontrakt. Så tilsikringsansvar.
Dette fremgår av kjøpsloven 40, tredjeledd bokstav B. Og det gjelder der som tingen allerede på avtaletiden avvek fra det som er tilsikret av seller. Først her nå så kommer vi til å se på hvordan det er å avtale tidskjøp. og se på hvorvidt spørsmålet om hvorvidt Peder og oss hekter på grunnlag av kontrollansvaret.
Etter å ha tatt stilling til det, så kommer jeg til å komme tilbake til, avslutningsvis, de to andre ansvarsgrunnlagene. Kontrollansvar. Rettselig grunnlag er da kjøpsloven 40 første ledd.
Her fremgår det følgende. Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av mangel ved tingen, for så vidt selgeren ikke går. Dette gjør at det forhold at leveringen er mangelfull skyldes hindring som nevnt i 27. For da å finne innholdet i unntaket fra hovedregelen om erstatningsansvar, så må vi da selvfølgelig gå til 7. for å skjønne hva slags hindring det der er tale om.
I kjøpsloven 27, 1. og 2. ledd, så står det følgende. Kjøperen kan kreve erstatning for det ta panlider som følge av forsinkelse fra sellers side. Dette gjelder likevel ikke, så langt selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes en hindring utenfor hans kontroll, som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaltiden, eller unngå.
eller å unngå eller overgjøre følgende av. I tillegg fremgår det da av annet ledd at beror forsinkelsen på en tredje mann som selgeren har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle kjøpet, er selgeren fri for ansvar bare om også tredje mann ville vært fritatt etter regelen i første ledd. Det samme gjelder om forsinkelsen beror på en leverandør som selgeren har brukt, eller på noen annen i tidligere salgsledd. Sammenlign også da forbrukeskjøpsloven paragraf 24 om erstatningsansvar eller ansvarsgrunnlag ved forsinkelse, men ikke paragraf 33 om erstatningsansvar ved mangler. Poenget mitt her er at denne erstatningsbestemmelsen i kjøpsloven paragraf 27, 1. og 2. ledd, den er vanskelig, og den er innholdsrik, og den er sentral og grunnleggende i pensum.
Det som er trøsten din, det er da når du først har lært... lært deg innholdet, du har lært deg å forstå, du har forstått 27 1. og annet ledd, så har du forstått så mye mer enn det kjøpsloven 27 1. og annet ledd direkte regulerer. Hvorfor det? Jo, for det første så har du ikke bare skjønt reglene om ansvarsgrivelag, om kontrollansvar ved forsinkelse, fordi 40 viser til 27, så har du også forstått erstatningsansvar, altså kontrollansvar ved mangler. I tillegg har du forstått reglene om kontrollansvar i forbrukekjøpsloven ved forsinkelse.
Deremot har du ikke ved å lære deg paragraf 27 skjønt hvordan paragraf 33 i forbrukekjøpsloven skal anvendes ved mangler. Her er trøsten enda bedre. Statsgrunnlaget ved mangler etter forbrukskjøpsloven er rent objektivt. Det betyr i praksis følgende.
Foreligger det en mangel ved tingen? Er selgeren erstatningsansvarlig? Eller foreligger det andre?
ansvarsgrunnlag hos selgeren. Ferdig snakka. Essensen i kjøpsloven 27 1. antledd er følgende.
Utgangspunktet er at selgeren er ansvarlig på grunnlag av kontrollansvaret. Det var ikke veldig lett å formulere dette utgangspunktet, synes jeg. Poenget er likevel, det håper jeg du ser, at utgangspunktet er at det foreligger kontrollansvar hos selger. Spørsmålet er hva som skal til for å gjøre unntak fra...
fra dette utgangspunktet. Her fremgår det av 27 første ledd at det er fire kumulative unntaksvilkår som må være oppfylt. For det første må det foreligge en hindring, altså hindringsvilkåret, som ligger utenfor selgerens kontroll.
For det tredje kan den ikke med rimelighet ha vært tatt i betraktning av selgeren på avfalltiden. For det fjerde kunne ikke virkningene av hindringen vært unngått eller åpnet. I tillegg fremgår det av annet ledd i paragraf 27 at dersom misleholdet beror på en tredje mann, så må denne tredje mannen også oppfylle disse fire unntakstilkårene. Dette er selvfølgelig ikke dersom misleholdet beror på en hvilken som helst tredje mann. Det er bare en tredje mann som selgeren helt eller delvis har gitt i oppdrag å oppfylle kjøpet, eller leverandør, eller tidligere salgsledd.
I teorien omtaler man gjerne kjøpsloven 27 a. ledd som læren om dobbeltfors marsjør. Ingen grunn til å vite for mye om det. Kort oppsummert altså. Når det gjelder reglene om kontrollansvar, så er det mange vilkår, og det er svært mye å lære seg.
Hvis du synes jeg ga en komplisert gjennomgang her nå, så er jeg for så vidt enig. Jeg har fumlet litt mye, men... Men det er enda mer komplisert enn det, tror meg. Dette illustreres bare av Hagstrøm i sin lærebok i kjøpsett. Så har han et avsnitt som bare heter «Nærmere om kontrollkriteriet».
Og her skriver han åtte sider. Og da sier det litt om at når det gjelder spørsmål om kontrollansvar, så er det svært mye teori som det forventes at, eller i hvert fall de utgangspunktet forventes at kandidaten har vært igjennom før de kommer opp og tar eksamen. Men min mening, og det tror jeg jeg har de aller fleste sensorer med meg på, er at det er på ingen måte nødvendig å følge Hagstrøms resonemang og ha dette under huden fullt ut. når du skal ta eksamen.
Langt ifra, det er klart mye viktigere å bare kunne essensen i kontrollansvaret, og det er realiteten det jeg gjennomgår her. Med andre ord, skjønner du alt jeg sier om kontrollansvaret i denne videoen, så da har du skjønt mye om kontrollansvaret, og det kan anføres, ikke kom og saksøk meg etter å ha feilet på eksamen, men det kan spøres om du kan det som er nødvendig å kunne om kontrollansvaret. i JUS 11.11. Nøkkel for en god og presis drøftelse når du anvender kontrollansvaret, det er å forstå og ha helt klart for seg hva som egentlig er hindringen. Som vi så på forrige side, så er det sånn at alle de fire kumulative unntaksvilkårene fra kontrollansvaret, de knytter seg til dette hindringsvilkåret i en eller annen forstand.
Dette er vanskeligere ved mangler enn ved forsinkelse. Dette ble direkte uttalt av Høyestrett i 2004, side 675, den såkalte bambuspinnedommen. Og allerede før denne dommen ble det uttalt blant alle studenter som løste eksamensoppgaver, som spurte om kontrollansvar ved mangler, at det å finne ut hva som er hindringen når du anvender kontrollansvar ved mangler, det er vanskelig.
Men tipset er når du anvender kontrollansvar. Kontrollansvaret ved mangler er å spørre deg selv om hva som er årsaken til kontraktsbruddet. Det er det de i realiteten siktes til med begrep i hindring. Grunnen til det er ganske enkelt fordi det vi gjør når vi anvender kontrollansvaret ved mangler, det er at vi i utgangspunktet anvender en regel som tar sikte på en forsinkelsesituasjon, nemlig paragraf 27, og så anvender vi den tilsvarende ved mangler. Når det foreligger en forsinkelse, så kan du spørre deg selv.
Hva vil det være? Det er naturlig å kalle en årsak til en forsinkelse. En hindring, ikke sant? Men naturlig, i stedet for å gjøre det vanskelig å snakke om årsaken til kontraktspruddet, eller årsaken til forsinkelsen, så sier man bare hindring.
Når vi skal anvende denne bestemmelsen tilsvarende mangler, så må vi se heller på hensynet, essensen i hindringsvilkåret, framfor å la oss fange av den konkrete språkbruken. Så i vår sak da, hva er årsaken til mangel? Hva er hindringen?
Med andre ord, hvorfor var skipet i sol? så dårlig forfatning. Jo, dette fremgår av faktum. Skipet var i meget dårlig forfatning.
Vedlikeholdet syntes nærmest å ha vært forskjønt i mange år, og det var en betydelig nedsliting. Med andre ord, manglende vedlikehold fra skipets tidligere eieres side, det var årsaken til mangelen. Og tidligere eier, hvis vi ser dette i relasjon til Peder, så vil disse tidligere eierne være tidligere salgs. Da vet vi fra paragraf 27 annet ledd at denne typen tredjepersoner er omfattet av identifikasjonskretsen. Med andre ord, disse tidligere eierne må også oppfylle alle de fire kumulative grunnvilkårene i paragraf 27 første ledd for at Peder skal være ansvarsfri.
Og mangler vi likehold? Det er jo klart noe som ligger innenfor de tidligere eiernes kontroll, og vits, så foreligger det kontrollansvar hos Peder. Da jeg fremstilte paragraf 27 i stad, så så det ut som om dette kom til å bli en veldig lang vurdering. Og grunnen til det er at vi har et utgangspunkt om at det foreligger kontrollansvar hos Peder, men så har vi fire kumulative fritaksvilkår som Peder må oppfylle, og så har vi fire kumulative fritaksvilkår som Peder må oppfylle, og så har vi fire kumulative fritaksvilkår som Peder må oppfylle. fire kumulative fritaksvilkårene, som alle de tidligere eierne også må oppfylle, og eventuelt også andre tredjepersoner som er omfattet av identifikasjonskretsen.
Likevel ser vi at i dette tilfellet kan du gjøre drøftelsen veldig rask, forutsatt at du ser at her er det mangle ved likehold fra tidligere eieres side, som er årsaken til mangelen, og dermed ligger hindringen klart innenfor. de tidligere eiernes kontroll. Før vi går videre nå, så har jeg lyst til å si litt mer om kontrollansvaret, mer generelt. Grunnen til det er at dette er volder hodebry for svært mange førsteårsstudenter, men det er likevel en ganske enkel måte å forstå dette på. Når det oppstår kontrollansvar ved forsinkelse, så har jeg ikke noe annet å si enn at da du rett og slett bare anvender ubeledende i paragrafsjusset, første og annet ledd.
Her har du et utgangspunkt om at det foreligger kontrollansvar, og så må du rett og slett bare lære deg et par punkter om hvert av disse fire kumulative fritaksvilkårene. Og hva skal jeg si, verre enn det er det ikke. Det som er det vanskelige, som sagt, i utgangspunktet i alle fall, det er hvordan man skal gjøre når det oppstår spørsmål om kontrollansvar ved mangler.
Og for å redegjøre for dette, så er det greit. Det er greit å finne fram bambuspilledommen, og den har vi her i rettstidene 2004, side 675. Her har Høyesterett noen prinsipielle uttalser om anvendelsen av kontrollansvar ved mangler, som du burde innarbeide i din lovdatakonto, som du burde lære deg, og som du burde anvende hvis du får dette på eksamen. Her kan du scrolle ned til premiss 49, for her reiser Høyesterett spørsmålet om kontrollansvar. Kontrollansvar. Subsidiert har Åsegartneri AS påbrukt kontrollansvar.
Da kan vi hoppe ned til den merkede teksten her. Denne teksten her bør du absolutt få innarbeidet selv også. Jeg leser høyt.
Den formulering av kontrollansvaret som paragraf 27 inneholder, tar sikte på forsinkelse. Etter paragraf 40 skal bestemmelsen gjelde tilsvarende for ansvar for mangler. De formuleringene som 27 benytter, passer i midlertid ikke like godt på en mangelsituasjon.
Aha, der har vi det poenget vi sa i stad. Høyesterett sier uttrykkelig at i den grad studenter på det juridiske fakultet har slitt med å anvende kontrollansvaret ved mangler, så er det fullt ut forståelig. Og så sier Høyesterett, og dette er viktig at du tar med deg, ved anvendelsen av kontrollansvaret på mangler må man etter min mening ta utgangspunkt i at kontrollansvaret er. er meget strengt om at siktemålet med innføringen av kontrollansvar bare var å nyansere det tidligere objektive ansvar, med unntak for forsvarsskjøl. Denne setningen er en nøkkel for å forstå hvordan man bør anvende kontrollansvaret ved mangler på eksamen.
Jeg sier ikke at det er klinkende klart hvordan Høyestrett mener at man egentlig burde gjøre det, men det som i alle fall er et forsvarlig tolkningsalternativ av hva Høyestrett her sier, det er at når du skal anvende kontrollansvaret ved mangler, så trenger du ikke å gjøre denne omstendelige vurderingen av de fire fritaksvilkårene i paragraf 27. Det du kan gjøre er at du kan stille deg noe mer fritt til ordlyden i paragraf 27, og heller bare ta utgangspunktet. at kontrollansvaret er meget strengt, og så rett og slett på bakgrunn av sluttninger fra det Høyestrett sier i de påfølgende premissene, slutter jeg til hva som bør egentlig være det avgjørende for hvorvidt... omkring selgerens kontrolsfære eller ikke.
La oss gå videre i resonemanget. For å gå videre her må jeg bare kjapt si noe om faktum. Kort oppsummert var det en part, Åse Gartneri, som hadde kjøpt en rekke splitt bambuspinner fra en selger som heter Vekstmiljø AS.
Disse bambuspinnene skulle brukes som stål. støttepinner i agrikproduksjon. Problemet i saken var at disse pinnene var smittet med en bakterie som utslettet hele avlingen til Åse Gartneri.
Dette påførte Åse Gartneri et enormt tap, og spørsmålet fra Høyesterett var om Åse Gartneri kunne kreve dette erstattet. Dette reiste selvfølgelig først spørsmålet om det foreligger kontrollansvar, det er dette Høyesterett ser på her. andre så oppstod spørsmål om tapsposten også var direkte tapp, eller om det var indirekte tapp.
Det har Høyestrett også en lengre og kanskje litt lite tilgjengelig drøftelse om, skal man tro enkelte teoretikere, men den skal vi ikke gå inn på her. Hva sier så Høyestrett videre om anvendelsen av kontrollansvaret? Den mangel som splittbambuspinnene var beheftet med, var skjult og kunne ikke ha vært oppdaget uten forholdsvis omfattende undersøkelser. Spørsmålet er om denne mangel ligger innenfor det som selgeren kunne ha forhindret.
Aha! Ved anvendelsen av kontrollansvaret må man altså se på om den mangel som har oppstått ligger innenfor det som selgeren kunne ha forhindret. Ikke burde.
Det er ikke et spørsmål om det var klandeverdig av Pederås, eller at mangel skyldes klandeverdig adferd av Pederås. Nei, spørsmålet er utelukkende om vedkommende kunne, den selgeren kunne forhindret. hindret mangel.
Premiss 53. Ved denne vurderingen må man anlegge en objektiv betraktning. Det er ikke noe vilkår for kontrollansvar at selgeren kunne eller burde oppdaget mangel i forhold til kontrollansvar. er det avgjørende om mangelen ligger innenfor det som selgeren objektivt sett har kontroll over.
Dette er nøkkelavsnittet. Jeg gjorde ikke noen nummer ut av det, men se gjerne første setning i premiss 52 om at det ikke er noe som er nøkkelavsnittet. om at den bakterien eller det viruset som splittbambuspinnene var beheftet med, at det ikke kunne vært oppdaget uten omfattende undersøkelser, det var ikke til hinder for at det forelå kontrollansvar. Og så kan vi bare hoppe ned til det avgjørende for at kontrollansvar forelå i denne saken.
Premiss 55. Men ut fra de opplysninger som foreligger i denne saken, må det legges til grunn at det på markedet fantes noen som var med. fantes et tilstrekkelig kvantum splittbambuspinner som ikke var beheftet med denne bakterien, til å tilfredsstille Åse Gartneris behov, og at disse objektivt sett var tilgjengelige for vekstmiljø AS. Når dette er tilfelle, må vekstmiljø etter min oppfatning hefte på grunnlag av reglene om kontrollansvar, selv om smitten ikke kunne vært oppdaget uten forholdsvis omfattende undersøkelser. Her kommer det avgjørende. Det er avgjørende. Avgjørende er at i de tilfeller hvor mangelen skyldes, eller mangelen beror på en tredje person, så er det avgjørende dersom selgeren i vårt tilfelle kunne, ikke burde, men kunne skaffet de tilsvarende tingene fra en annen selger, altså en annen leverandør på markedet.
Og fordi vekstmiljøet AS og vekstmiljøet AS er en del av det, så er det en del av det vi kan gjøre. objektivt sett kunne kjøpt friske splittbambuspinner på markedet, så lå det objektivt sett innenfor deres kontroll at de valgte å kjøpe inn splittbambuspinner, som tilfeldigvis viste seg å være smittet av en farlig bakterie. Er dette strengt?
Er kontrollansvaret strengt? Det høres kanskje ut som et ledende spørsmål, og det er det for så vidt også. Det er for så vidt bare å ringe vekstmiljøet AS og spørre om de synes kontrollansvaret er strengt.
Det er ikke så mange andre måter å si det på enn at det er forbannet! strengt altså. Og spesielt hvis man bare kjapt, hvis vi bare kjapt før vi går videre til powerpointen, ser på noen sånne andre sider ved saksforholdet her, så er det sånn at fakturaverdien på disse splittbambuspinnene, det fremgår av partenes anførsler. Her står det at fakturaverdien for pinnene utgjorde 7137 kroner. Og hva ble erstatningsansvaret for vekstmiljø AS på grunn av disse smittede splittbambuspinnene?
Jo, det fremgår av domslutningen. kroner. Altså tenk deg det!
Man selger splittbambuspinner til 7000 kr. Så vidt det er. Og så blir man erstatningsansvarlig for kr. Bare tenk deg hvilke konsekvenser dette får hvis du selger materialer som skal brukes til en oljeplattform.
Hva hvis oljeplattformen raser sammen? Dette illustrerer betydningen av at hvis man opptrer i næring og selger eller materialer som skal brukes i næringsvirksomhet, så er det god grunn til å ta inn en ansvarsbegrensning i avtalen om at man for eksempel ikke er ansvarlig for skade som overstiger fakturavverdien. Det som er litt lettest er at det er nettopp akkurat det som Vekstmiljø AAS trodde at de hadde gjort i denne saken.
Og det skal jeg bare kjapt nevne før jeg går videre. Jeg vet at det blir dritlangt der, men dette fremgår. Mot slutten i premiss 71 ved spørsmål om utmålingen, så står det at Storebrand Skadeforsikring AS og Vekstmiljø AS, Storebrand Skadeforsikring var da forsikringsselskapet, takk og lov til Vekstmiljø AS, de har anført at dersom det finnes grunnlag for ansvar, må ansvaret på grunnlag av bestemmelse om ansvarsbegrensning i de slutsedler som fulgte fraktbrevene, under enhver omstendighet begrenses til fakturaverdien av splittbambuspinnene.
Og så viser... Disse slutsedlene fremgår i og for seg en ansvarsbegrensning her, men det som Høyestrett sier, kort oppsummert her, det er at når du skal ha såpass vesentlige vilkår i en avtale, så er det ikke nok at disse bare fremgår av slutsedler som følger fraktbrevet. Dette må komme tydeligere til uttrykk. Når disse, den ansvarsbegrensningen, som er temmelig omfattende, fremgår kommer såpass utydelig til uttrykk, så sier Høyestrett her, da denne ansvarsbegrensningsklausulen medfører en betydelig overføring av risiko fra selger til kjøper, og ikke har vært omtatt i forhandlinger mellom partene, finner jeg det klart at den ikke kan anses retatt av Åse Gartneri. La oss gå tilbake til PowerPointen, så ikke dette blir alt for...
Vi hadde lagt i grunn at det forelå kontrollansvar hos Peder Aas, og vi går nå over til erstatningsutmålingen. Som sagt, rettslig grunnlag for erstatningsutmåling er da paragraf 67. Vilkårene her er at det må foreligge et økonomisk tap. Det må være årsaksammenheng mellom det økonomiske tapet og ansvarsgrunnlaget. Ved kontrollansvar betyr det at det må være årsaksammenheng mellom det økonomiske tapet og ansvarsgrunnlaget.
For det tredje må det foreligge adekvans, og for det fjerde må det foreligge direkte tap. Som sagt, hvorvidt man vil anse skille som direkte og indirekte tap som en del av adekvansvilkåret, det er ikke avgjørende i og med at paragraf 42 uttrykkelig bestemmer at kontrollansvaret bare gir grunnlag for og krever dekket direkte tap. Når det gjelder vilkåret om økonomisk tap, så trenger du du egentlig ikke å vite så mye annet om dette enn at dette er tap som kan måles i kroner og øre.
I erstatningsretten må du vite litt mer om dette, altså i deliktserstatningsretten, men det kan du komme tilbake til når du skal ha det som fag senere dette semesteret. Når det gjelder årsaksammenheng, så betyr det at det økonomiske tapet må være forårsaket av kontraktsbruddet. Dette omtales gjerne som den positive kontraktsinteresse. Takk skal du ha. Ved vurderingen av om det foreligger årsaksammenheng mellom kontraktsprudd og tap, så bygger norskrett på betingelseslæren.
Dette skal du også lære mer om i erstatningsrett. Jeg bare tar hovedpunktene her. Spørsmålet er om det økonomiske tapet faller bort hvis kontraktspruddet tenkes borte.
Hvis ja, så foreligger det årsaksammenheng. Hvis nei, så foreligger det ikke årsaksammenheng. Mer om dette i erstatningsretten.
Så til at det fanns. Dette vilkåret fremgår utrykkelig av kjøpsloven 67, 1. ledd 2. punktum. Her står det at bare tap som en merimelighet kunne forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet kan kreves erstatt.
Så til direkte tap. Da står det i paragraf 40 a. ledd at reglene i 1. ledd, det vil si om kontrollansvar, omfatter ikke slikt indirekte tap som nevnt i paragraf 67 a. ledd.
La oss da først se på vilkårene om økonomisk tap og årsakssammenheng i vår sak. Dette er ikke et veldig enkelt spørsmål å se, men det er absolutt et spørsmål. som det gir bonuspoeng å ta opp.
Spørsmålet her er om Kirkerud egentlig har litt noe økonomisk tap som følge av kontraktsprudet. Merk først at kjøpesummen på 1 million kroner, den får hun tilbakebetalt på grunnlaget helt. i anbefaling av kjøpslån 64 første ledd.
Erstatningsspørsmålet gjelder bare tilleggskravet på 250 000 kroner. Faktum, der står det at Marte Kirkerud AS krevde erstatning av Pederås på 250 000 kroner, som var den minimumsgevinst som var forespeilet. Salgsprospektet uttaler her at en investering i en eierandel på nok 1 million, ville i hvert fall kunne gi en gevinst ved inntekter fra drift og senere salg av skipet på 250 000 kroner. Er dette da et økonomisk tap? Merk da at det at-kravet i og for seg gjelder et fremtidig og hypotetisk tap.
Det er i prinsippet ikke til hinder for at det gis medhold. Men det beror på et bevisspørsmål om faktum, hvorvidt kirkerø rent faktum er. faktisk ville fått en gevinst på 250 000 kroner. På eksamen skal du som sagt ikke drøfte bevisspørsmål eller spørsmål om faktum.
Her skal du bare bruke det faktumet du har fått, og hvis noe er uklart, så må du foreta en forutsetning. Hva man burde forutsette i denne sak med hensyn til om Kirkerud helt konkret ville tjent 250 000 kroner ved drift og videre salg. vi tenker mangel borte. Det kan anføres at det er litt spekulativt å forutsette at Kirkerud ville tjent dette, dersom mangel tenkes borte, slik at tapet er på 250 000. Det er for så vidt viktig, men Peder har følgende innsigelse. Han skriver at i oppgaveteksten står det at Peder Aas bestred ikke beløpet størrelse, men hevdet at det ikke var grunnlag for erstatningsansvar.
Altså, med andre ord, Peders innsigelser mot erstatningskravet gjelder grunnlaget for erstatningsansvar, ikke beløpet størrelse. Dette kan tolkes som at han ikke bestrider at Kirkerud ville tjent 250 000 kroner. til å gjøre den forutsetningen her for å få en drøftelse.
Konklusjonen blir dermed at vilkårene om økonomisk tap og årsakssammenheng er oppfylt. Så til spørsmålet om direkte versus indirekte tap. Dette skille fremgår av paragraf 67a og 3. ledd. Systematikken er slik at 67a til ledd gir en drøftelse. en definisjon, en legal definisjon, av hva som er indirekte tap, og så fremgår det av forarbeidende til bestemmelsen at definisjonen er utømmende.
Med andre ord, alle tapsposter som ikke omfattes av paragraf 67, annetledd A til D, er direkte tap. Det at definisjonen er utømmende betyr jo at den kan tolkes antitetisk, slik at alle tapsposter som ikke omfattes er direkte tap. Åh!
Og så har vi paragraf 67 tredje ledd, bokstavene A til C. Dette er unntak fra paragraf 67 annet ledd. Med andre ord, alle talsposter som omfattes av paragraf 67, bokstavene A til D, altså enten A, B eller C eller D, og paragraf 67 tredje ledd, enten A, B eller C, er direkte. La meg bare kjapt oppsummere, for dette blir litt kronglete hvis man ikke bare har det helt klart for seg hva som er direkte og indirekte tap etter bestemmelsene. Direkte tap er alle tapsposter som ikke omfattes av 67 annet ledd, eller som omfattes av 67 annet ledd og 67 tredje ledd.
Indirekte tap er tapsposter som omfattes av 67 annet ledd, men ikke tredje. ledd. Alt jeg må si, verre er det ikke. Men spørsmålet som man kan tenke seg gjennom, betyr dette da at bestemmelsen er enkel å anvende? Er det enkelt å trekke grensen mellom direkte og indirekte tapp, bare fordi man har skjønt systematikken og forholdet mellom annet og tredje ledd i paragraf 67?
Når jeg stiller spørsmål på denne måten, så er jo selvfølgelig svaret nei, det er jo ikke det. Hvorfor det? Ja, særlig på grunn av at kategoriene i Paragraf 67 a til d er meget vitt formulert. Hvis man skal ta denne bestemmelsen på ordet her, så er det nesten sånn at ca. alt tap blir omfattet.
Så man tror tolkningen av paragraf 67 a til d er på ingen måte åpenbar. Dette illustreres for øvrig av Skogløys drøftelse i Bambuspinnedommen, som vi nettopp var inne om, hvor han diskuterer denne problemstillingen etter paragraf 67 a til d. Dette er for øvrig en drøftelse som har blitt gjenstand for kritikk i juridisk teori, antakeligvis ikke helt ufortjent.
Bestemmelsen er på en måte uklar etter sin ordlyd, og så er det enkelte som anfører at etter noe høyestrett har tolket den, så er den enda mer uklar. Nok om det. I vår sak er kirkerustap direkte eller indirekte. Dette er vesentlig enklere å ta stilling til enn å redegjøre generelt for skille mellom direkte og indirekte tap. Kirkerustap er basert på bortfalt gevinst ved inntekter fra drift og senere salg av skipet.
Altså samme eiendelen i skipet, og dette fremgår av faktum. Med andre ord så omfattes dette her av paragraf 67 anf. a.
Dette er tap som følger av minsket eller bortfalt omsetning. Snarere bortfalt omsetning, i og med at man ikke får solgt en dritt. Og denne tapsposten omfattes ikke av paragraf 67 tredjeledd, og dermed er tapsposten indirekte og dekkes ikke av kontrollansvaret. Takk.
I disse tilfellene hvor vi har indirekte tap, så er det alltid viktig å huske på at man i alle fall tenker gjennom spørsmålet om det foreligger ansvarsgrunnlag på annet grunnlag. Særlig da kulpeansvar og tilsikringsansvar. Og hvorfor det? Jo, fordi det fremgår av paragraf 40 i kjøpsloven 30 ledd at kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom Dersom det foreligger kulpeansvar eller tilsikringsansvar. I alle høve, det er ikke helt entydig etter ordlyden hva dette betyr, men det er sikkerhet at dette må forstås som en henvisning til at selv om tape er indirekte, og dermed ikke kan kreves erstattet etter reglene om kontrollansvar, så kan man kreve dette erstattet hvis vilkårene for kulpeansvar eller tilsikringsansvar er...
er oppfylt. Med andre ord, både direkte og indirekte tap er omfattet av disse to ansvarsgrunnlagene. I og for seg kan man si at denne tolkningen av i alle høve fremgår av sammenhengen med paragraf 40 annet ledd. Hvis du har bestemmelsen foran deg nå, så ser du at i 40 annet ledd står det at reglene i 40 første ledd ikke omfatter slikt indirekte tap som omtalt i paragraf 67 annet ledd. Og så kommer det en annen.
kommer det da i paragraf 40 tredje ledd at kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom, med andre ord, sammenhengen mellom 40 annet ledd og tredje ledd tilsier at innrektet tap kan kreves erstattet ved kulpeansvar eller tilsikringsansvar. Spørsmål om tilsikringsansvar, så kan kanskje Martes anførsel i faktum tolkes dit hen at det påbrukes tilsikringsansvar? For det står at Marte Kirkerud AS krevde erstatning av Pederås på 2. 150 000 kroner, som var den minimumsgevinst som var forespeilet.
Dette kan som sagt forstås som en anførsel om tilsikringsansvar, men den kan i så fall uansett ikke føre frem. For i salgsprospektet så står det jo bare at det var utarbeidet et omfattende prospekt som gjorde inngående rede for gevinstpotensiale, altså ikke noe gevinstgaranti, knyttet til et stigende tankmarked med høyere inntekter. En investering i en eierandel på 1 million kroner vil i alle fall i alle fall kunne gi en gevinst ved inntekter fra drift og senere salg av skipet på 250 000 kroner. Dette kan da ikke forstås som en garanti om gevinst, for det første er det sånn at oliden taler mot dette, for det andre så kan vi jo tenke oss at forpliktelsens art tilsier at man må kreve nærmest utrykkelighet i slikt tilfelle. Og hva mener jeg med det?
Jo, for at en selger må sies å ha påtatt seg. og har garantert at kjøperen skal tjene en konkret sum penger på et kjøp, så betyr jo det egentlig at kjøperen har ingen nedside, ingen downside i avtalen, fordi da vil jo enten kjøperen tjene 250 000 kroner som spodd av selgeren, eller så vil selgeren være erstatningsansvarlig, og den ulogiske situasjonen gjør at de har presumpsjonen mot seg, eller vi har formodningen mot seg. at selgeren har påtatt seg en slik forpliktelse. På den andre siden, avtalefrihet.
Man kan selvfølgelig avtale det, men det kreves klare holdpunkter. Hvis du er keen på å finne ut mer generelt om hva som skal til for at det foreligger tilsikringsansvar, så anbefaler jeg at du leser Hårfjerningsdommen, premissene 45-51, altså rettstidene 2005-257, premiss 49-51. Her står det en god del prinsipielle uttalser om hva som skal til for at det foreligger tilsikringsansvar.
Jeg vil tørre å si at... Det er nest på just 11.11 så trenger du egentlig ikke vite noe mer om tilskrivingsansvar enn det som Høystrett skriver i disse tre premissene. Det overrasker deg kanskje ikke at jeg ikke gidder å gå inn på det akkurat her nå, fordi denne filmen er alt for lang fra før.
Kjapt om kulpeansvar helt til slutt. Så er det sånn at dette kan absolutt vurderes i vår sak. Nøkkelen i så fall er å ikke vurdere generelt sett om Peder har opptatt landeverdi, men presisere hva som eventuelt var uaktsomt. før du går i gang med drøftelsen. Dette gjelder for øvrig generelt sett ved kulpadrøftelser, spørsmål om uaktsomhet, ikke bare rei spørsmålet som spørsmålet er om PDR har trådt uaktsomt, og så gjennomføre en helt fri kulpeavdeling.
Nei, det blir bare rot. Presiser spørsmålet ditt, eller problemstillingen, før du reiser den. Hva helt konkret er det som i så fall er uaktsomt?
I vår sak er det jo Peders opplysning som eventuelt kan ha vært uaktsom å gi, tenker jeg. Det føles jo som et år siden at jeg snakket om mangelspørsmålet etter paragraf 19, førstledd bokstav A, hvor vi vurderte... om Peders opplysning var uriktig overhovedet.
Her er ikke problemstillingen opplysningen er uriktig, her er problemstillingen om Peder kan bebreides for å ha opplyst at skipet var inspisert og i meget god stand. Jeg kommer ikke til å gjøre en omfattende drøftelse her nå, jeg nøyer meg med å påpeke at dette er tvilsomt, og at hovedargumentene for at det var uaktsomt, det er at utsagene var uriktige, og at det var oppgjørt. Dere måtte forstå dette.
Og hovedargumentet mot, det er dette jeg har vært innom tidligere, at selgeskryt er relativt vanlig ved salg, og at utsagene er vagt, og så videre. Se mangelstrøftelsen jeg har gjort tidligere. Konklusjonen er åpen, etter min mening.
Begge deler må nok anses like riktig, i alle fall hvis man skal ta eksamen i JUS 11.11. Helt til slutt skal jeg bare minne om noe jeg sa helt innledningsvis også. Og dette er viktig at du får med deg. Dette her, det var vanskelig. Dette her, denne filmen her, den omholder kanskje de vanskeligste, og i alle fall noen av de mest grunnleggende emnene i kjøpsretten.
Sånn at det du skal trekke med deg fra dette, det er for det første at oppgaven er i seg selv vanskelig, og så er det at emnene, som jeg har generelt sett redegjort for også, de er altså grunnleggende vanskelige. Med andre ord så er det sånn at hvis du ikke hang helt med på alle drøftelsene mine, så er dette ingen krise. For øvrig så er det sånn at det kan være flere grunner til at du ikke hang med utover at du mangler kunnskap, eller det er feil på mottakersiden for å si det sånn. Jeg har sikkert vært litt mer rotete her enn ellers i og med at denne filmen ble ufattelig lang, og jeg har faktisk stått og pratet mer eller mindre sammenhengende hele tiden. Så jeg...
og jeg er tørst og sliten faktisk nok om det. Men hvis du føler at dette var forståelig, så kan du i alle fall trekke den slutningen, at da kan du mye kjøpsrett. Da har du skjønt, hva skal jeg si, grunnstrukturen i kjøpsretten, og jeg tør nesten påstå at du begynner å nærme deg å bli klar for eksamen. Det er selvfølgelig uendelig antall detaljer man kan pugge, og man kan sette seg inn i, men hvis du...
Hvis du har klart å henge med på disse resonemangene, så er det imponerende hvis du går på just 1111. Hvis du går på tredje avdeling, så er det litt mindre imponerende. Men for all del, alle må starte et sted. Veldig bra.
Som sagt, så har jeg laget en mønsterbesvarelse. Den er ikke helt fullstendig. Særlig drøftelsene av tilsikrings-og kulpaansvar, helt på tampen. Det er veldig kort.
Det er med overdrivelse. Kort. Jeg kaller det for ekte drøftelser.
Tror jeg tog på settinger eller noe sånt. Nok om det. Uansett, skriv e-posten din i kommentarfeltet, så havner denne mønsterbesvarelsen i inboxen din. Da er det bare igjen for meg å si lykke til. Håper du har likt filmen, og vi ses.
Født.