Svakebindinger

Definisjon

• Svakebindinger er bindinger mellom molekyler.
• Skiller seg fra sterke bindinger som er mellom atomer.
• Når svakebindinger brytes, endres den fysiske tilstanden (fasovergang), men molekylene forblir intakte.
  • Eksempler på fasoverganger:
    • Damping
    • Kondensasjon
    • Smelting
    • Frysing
    • Sublimering

Typer av svakebindinger

1. Van der Waals-bindinger

   • Dipolbinding: Mellom polare molekyler (f.eks. HCl og HCl).
   • Indusert dipolbinding: Mellom upolare molekyler via midlertidig elektronforskyvning.
   • Dipol-indusert dipolbinding: Mellom et polart og et upolart molekyl.

2. Hydrogenbindinger

   • Forekommer mellom hydrogen og oksygen, nitrogen eller fluor (NOF).
   • Spesielt sterk bindingstype som påvirker kokepunkt betydelig.
   • Eksempler på molekyler med hydrogenbindinger:
     • Vann (H2O)
     • Ammoniakk (NH3)
     • Hydrogenfluorid (HF)
   • Viktig i biologiske strukturer som DNA.

3. Ion-dipolbindinger

   • Mellom ioner og polare molekyler.
   • Eksempel: Når salt (NaCl) løses i vann, kalles det hydratisering.

Van der Waals-bindinger i detalj

• Permanent Dipol-Dipol: F.eks. HCl, hvor klor tiltrekker mer elektroner.
• Indusert Dipol-Dipol: Elektroner i upolare molekyler forskyves midlertidig og skaper midlertidige dipoler.
• Dipol-Indusert Dipol: En permanent dipol påvirker et upolart molekyl til å bli dipol.

Hydrogenbindinger i detalj

• Kokepunkt:
  • Molekyler med hydrogenbindinger har høyere kokepunkt enn forventet.
  • Eksempler: H2O, NH3, HF.
• Mekanisme:
  • NOF-atomer er små med høy elektronegativitet, gir sterk tiltrekningskraft.
  • Hydrogen binder seg til NOF og skaper dipoler.

Konklusjon

• Hydrogenbindinger er de sterkeste av de svake bindingene.
• Svakebindinger er avgjørende for forståelse av molekylære interaksjoner og fysiske egenskaper som kokepunkt.