Regnskapsføring med Konter-modellen

Hei, velkommen tilbake til innføringen i bruk av ferdigmodellen Konter. Vi skal nå begynne å føre posten i regnskapet, men før vi gjør det skal vi bare ta en titt på om vi har fått med oss riktige, eller mest sannsynlig har satt opp saldo-balansen riktig. Øverst i modellen her så er det en valgmulighet som står klikk her for saldo og nøkkeletall. Hvis vi klikker på den og tar en titt her på at sum debit er like sum kredit, så betyr det at vi har ført like mye på debit og kredit. Da har vi mest sannsynlig ført saldo-balansen eller inngående balansen riktig. Da setter vi i gang og fører regnskap. Før vi gjør det skal vi også trykke på en knapp til her. Vi har en knapp som heter kontoplan. Da får vi en oversikt over alle kontoene som vi bruker i det regnskapsprogrammet her. Jeg personlig har printet ut den, og har den hengende på veggen rett foran meg, og det gjør det litt lettere når jeg trenger et kontonummer, for jeg husker ikke alle disse kontonummerne i hodet. Tilbake til konteringsliste. Kontonummerne kan du også finne ved å trykke på denne knappen, så kommer alle sammen frem der i netverksmenyen. Sånn, da setter vi i gang og fører. I og med at vi ikke trenger å se hele den saldo-balansen, den inngående balansen, så ruller jeg bare opp, så vi kan... Begynne på toppen. Sånn. Oppgave i teksten, der står det for det første at vi skal begynne på bilag 600, og så kommer posteringene nedover. 3. desember skriver vi inn datoen, bilag 600, så betaler vi telefonregning, altså vi betaler telefon, og så kommer føringene. I motsetning til før, når vi satte inn på kontor på debit og kreditside, så skal vi her postere. eller noterende hvilket konto det går inn og ut av. Dette går jo ut av bank, så vi kan gå på kreditkonto, skrive 1920, så henter den selv frem at det er bankens kød, og så må vi finne kontoen for telefonutgifter, og siden jeg har kontoplanen hengende foran meg, så ser jeg at det er 6900. Sånn, da ser vi at det er debit, det er telefon, det er kredit 1920 bank, altså er det penger som går ut, og det går med for å betale en... en telefonregning. Det neste vi skal gjøre da er å sette inn bruttobbeløpet. Her sånn er bruttobbeløpet 2250 kroner, og det vil si at det er telefonregningen inkludert merverdigeft. Vi setter inn 2250, og da ser vi ved siden her at nettobbeløpet er 1800, og inngående merverdigeft er 450 kroner. Så denne reiskassmodellen her, den skiller ut inngående og utgående merverdigeft automatisk. Det slipper vi å tenke på. Sånn. Vi fortsetter og posterer. 6. desember er det en bankkvittering. Da mottar vi betaling fra Aker Restauranthus. Det er bilag nummer 601. Mottar betaling faktura per 6. i 12. Sånn. Og da ser vi her oppe at den er på 160 000 kroner, og det er Aker Restauranthus som betaler den, men vi får pengene inn på bankenskudd, altså er det debit 1920 bankenskudd, og så er det kredit, og da må vi se på hvilken nummer vi ga til Aker Restauranthus, og den ga vi 15001, og de har betalt oss 160 000 kroner. Og da har vi postert det, så dette her går rasende lett. Og sånn fortsetter vi hele veien nedover. Nå skal jeg jukser litt, og så fører jeg en del av posteringen uten at dere ser det, og så kommer jeg tilbake igjen når det er posteringer med litt mer arbeid. Så følg med. Hei igjen, da har vi kommet til 10. desember, og vi skal betale merverdegift for femte termin. Jeg skal skjette her, så det må bare endre til femte. Sånn, ok. Da må vi først og fremst finne ut hvilke kontor vi skal bruke, og da skal vi betale det som står som gjeld på konto 2740, oppgjørskonto for merverdivt, og vi bruker konto nummer 1920 til det. Da mangler vi bare beløpet, og det beløpet finner vi i inngående balanse. Vi kan enten gå i oppgaveteksten, eller vi kan rulle oss opp i regnskapsarket her og se. Da gjør vi det nå. Så finner vi konto 2740. Skal vi se hvor er det blitt av den. Her er den, og da står det at det er 226 000 kroner som vi skylder i merverdift. Da fører vi inn det beløpet her nede, sånn, 226 000, og vi har betalt, eller i hvert fall postert, betaling av merverdift. 15.12. så skal vi betale mothuset Dolce & Gabbana, faktura 34,56. Og der ser vi at det er 2% rabatt. Men vi har ikke utregnet rabatten, så det må vi finne ut av nå. Først skal jeg skrive inn teksten. 15.12. Det blir bilag nummer 606. Betalt faktura 34,56. Sånn. Men nå må vi finne ut hva vi skal betale. For fakturaen lyder på 850 000, men vi skal ha 2% rabatt. Nå må vi regne ut den 2%. Hmm? For dette her må føres over to linjer. Jeg synes det er lurt da å sette inn et nytt arbeidsark. Og trykke på plusstegnet nederst til høyre hjørne i Excel. Får vi opp en ny en. En ny nytt ark, og den kaller jeg interne bidag. Det er viktig å ha med bilagsnummer. Bilagsnummer. Sånn. Og da er vi i gang. Forrige bilag var 606. Da blir dette bilag nummer 607. Og vi skal beregne kontantrabatt. Sånn. Fakturasum, den er på, skal vi se, 850 000 kroner. 2 prosent rabatt. Da må vi ta 850 000, gange med 2 prosent. Da trykker jeg på en feil knapp her, ja. Sånn, ganger 2 prosent. Sånn, da skal vi betale 850 000 minus 17 000. Så vi skal betale 833 000 kroner. Gjør det litt pent også. Sånn. Ok, så vi skal betale 833 000, og vi skal føre en kontantrabatt på 17 000 kroner. Da går vi tilbake i konteringslista, og så fører vi det. Greit. Vi er på 15. desember. Nå må vi bruke to linjer, for her kan vi jo bare føre to og to kontor. Vi skal betale til Dolce & Gabbana, som er kunde 24002. Vi bruker... Bankens skuddskonto, 1920, og nå har jeg alt glemt hva vi skulle betale. Det er ikke, det var 833 000 kroner skulle vi betale. Setter vi inn 833 000 kroner. Men greia er jo nå at vi ikke har tatt hensyn til rabatten, så nå står det fortsatt igjen 17 000 kroner på kontoen for Dolce & Gabbana. Derfor må vi vise etter vårt interne bilag, så viser vi hva vi skal betale. Da skriver vi kontantrabatt, og så skal vi postere her. Den to prosenten der, den må vi sette sammen med det vi betalte til Dolce & Gabbana, altså er det debit 24002, og så må vi kreditere varesalget, for nå er jo varene vi har kjøpt mindre verdt enn det vi... Antok til å begynne med at vi har betalt mindre for dem. Det var 17 000 kroner. Sånn, da ser vi hvordan vi skal føre rabatt i dette tilfellet. Først tar vi faktura-betalingen, hvor vi har trekt fra rabatten. Så tar vi en linje til, som vi kaller kontantrabatt. Debeterer leverandørkontoen, og krediterer varekjøpskontoen. Så i motsetning til regnskapsarket, hvor vi kunne bruke tre kontor på en og samme føring, så må vi her bruke to linjer. hvis vi har tre kontor som berøres. Flott, da er det bare å fortsette. Jeg setter på pause og laster inn posteringene som er helt standardiserte. Vi sees snart. Da har vi kommet frem til 20. desember og lønningsliste. Lønningsliste må føres over tre linjer i dette programmet her. Eller det kan gjøres over to også, men det er enklest å gjøre det over tre. Så vi begynner, og vi ser i oppgaveteksten at lønningsliste viser oss en bruttolønn på 300 000, et skattedrekk på 60 000 og nettolønn på 240 000 kroner. Så la oss begynne med lønningsliste. Bruttolønn skal jo føres på konto 5000 lønte ansatte. Den er på debit, og vi setter inn beløpet 300 000 som er bruttolønnet. Vi er fortsatt på 20. desember på neste linje. Det er fremdeles samme bidragsnummer. Nå er vi på lønningsliste, og vi setter inn skattetrekk. Skattetrekk skal krediteres på konto 2600 for skuttstegg skatt. Og beløpet er 60 000 kroner. Sånn, da ser vi at vi har ført 300 000 på debit, og så langt 60 000 på kredit. Da gjenstår nettolønna, lønningsniste, nettolønn, den skal også på kreditside, og den skal på konto for skyldig lønn 2930. Den er på 240 000 kroner. Da har vi altså brukt tre linjer på å føre... lønningslista. På den første linja satte vi opp bruttolønna på debit 5000 lønnt til ansatte. Neste linja satte vi opp skattetrekket på kredit konto 2600. Og på tredje linja satte vi opp nettolønna på kredit konto 2930 skyldig lønn. For vi har fremdeles ikke betalt lønna, derfor setter vi den som skyldig lønn. Når vi først er i gang med dette, så er det jo lurt å holde frem på 20. desember. Og på bilag nummer 614, som da blir beregninger av ferielønn, skyldig arbeidsgivergift av lønn og arbeidsgivergift av skyldig ferielønn. Og der er jeg også her litt, for jeg har allerede regnet ut dette her som interne bilag. Og da har vi finnet ut at ferielønnet er over 36 000 kroner. Da har vi bare tatt 12 prosent av bruttolønnet. Arbeidsgivergiften på lønn er på 14,1 prosent av bruttolønn. Det er da tatt 14,1 prosent ganger 300 000, og finner ut at det er 42 300. Påløpt arbeidsgivergift på ferielønn er på 14,1 prosent av ferielønna, som da blir 5076 kroner. Dette skal vi nå føre inn i regnskapet. Vi er på 20. desember, det er bilag nummer 614, og det er beregnet ferielønn. Beregnet ferielønn. Setter vi opp på debitkonto 50-20 feriepenger, for det er jo en kostnad. Og så setter vi det opp på kreditkonto 29-40 skyldig feriepenger. Hva sa vi beløpet var? Jo, vi sa vel at det var 36 000 kroner. Sånn, vi fortsetter. Det bør regne arbeidsgiverhøyt, arbeid, arbeidgiv, avg. Lønn, sånn, da skal vi se. Og arbeidsgiveravgiften skal jo debiteres på konto 54 arbeidsgiveravgift, og så skal den krediteres på konto 2770 skyldig arbeidsgiveravgift. For det er en kostnad, men den står som gjeld fordi vi ikke har betalt den enda. Beløpet, det var på 42.300 kroner, og da gjenstår bare siste. neste beregningen her, som var beregnet, ikke berget, beregnet, arb, giv, avg, på ferieløten. Sånn, og da kan vi bruke noen andre kontor. Da må vi bruke konto 5401, som er arbeidsgiveravgift på påløp til feriepenger, og så må vi bruke gjeldskonto... Nå er det å se tydelig foran her. 27,80 påløpt arbeidsgivergift. Beløpet her, det var på 5076 kroner, og da har vi ført det også. Sånn, nå har vi ført både lønningslista og det her med både ferielønn og arbeidsgivergift. Nå skal jeg fortsette å ta noen standardføringer, og så kommer vi tilbake igjen når det er noen nye føringer. som krever litt spesiell behandling. Da har vi kommet frem til 31. desember, og vi skal begynne å foreta avslutningen av regnskapet. Først vi skal gjøre er å ta for oss MVA-oppgjøret for 6. termin, altså overføre utgående og inngående merverdegift til oppgjørskonto for merverdegift. For å overføre en utgående, så debetterer vi konto 2700 utgående MVA, og krediterer konto 2740 oppgjørskonto merverdegift. Når det gjelder den inngående merverdivften, så gjør vi det motsatt. Da debetterer vi konto 2740 oppgjørskonto, og så krediterer vi konto 2710 inngående merverdivift. Det betyr at vi flytter over beløpene fra henholdsvis utgående MVA og inngående MVA til oppgjørskontoen. De her beløpene som vi skal sette inn der, de finner vi hvis vi ruller litt ned i regnskapsarket. For i bånd her har vi det helt til høyre. Kolonnene for 2700 og 2710, henholdsvis utgående og inngående MVA. Nederst her ser vi summene. De summene vi skal overføre for utgående merverdivt, så er det 575 931. Da skriver vi det inne her, 575 931. Da ser vi at den summen ble borte, da har vi overført det. Fra konto 2700 utgående merverdgift til konto 2740 oppgjørskonto merverdgift. Så gjør vi det samme med den inngående merverdgiften. Den ser vi i bånd her, her nede. Her på 241 161. 241 161. Sånn, da har vi overført merverdgiften. Vi fortsetter med en føring til når vi er her. Og det er fortsatt 31.12. Det er jo da bilag 620. Og her er det en beholdningsendring. Beholdningsendring varelager. Og da husker vi jo fra før av hvordan vi posterer den. For da krediterer vi konto 4300, innkjøpet varer. Og så debetterer vi konto 1460, innkjøpte varer. for videre salg, altså lager. Vi får oppgitt i oppgaveteksten her at utgående beholdning er og så hadde det seg jo sånn at vi hadde varer for, skal vi se i inngående balanse her, varer for kroner. Da må vi regne ut endringen i varelagret. Og jeg har jo også her litt, så jeg har vært inne på interne bilag og gjort det allerede. Inngående varebeholdning, 969 000 minus utgående varebeholdning 3 650 000, det gir oss en nedgang i varer på 319 000 kroner. Og det er jo da årsaken til at vi valgte å kreditere konto 4300 og debitere konto 1460. Unnskyld, nå sa jeg feil. Vi valgte å debitere konto 4300, innkjøpte varer, og kreditere konto 1460. varebeholdning, for da har vi tatt varer ut av lagret. Og vi tok jo ut 319 000 kroner fra lagret. 319 000 kroner fra lagret. Og nå er det en ting som er veldig viktig. Når det er beholdningsendring, så må vi huske på å fjerne MVA-koden. Det gjelder også avskrivning og så videre. Sånn, som andre ord, her gikk varelagret ned, derfor debutterte vi konto 4300 og krediterte konto 1460. Vi fjernet MVA-koden og satt inn endringen på 319 000. Nå skal vi se nærmere på avskrivninger. Vi begynner med avskrivning på inventaret, som har 20% avskrivning på anskaffelseverdien. Da skal vi ta en liten tur innom de interne bilagene, og så skal vi se på avskrivningen, for jeg har selvsagt juksa litt. Sånn, da ser vi at inventaret ble anskaffet for 650 000. Vi skal ha 20% avskrivning av anskaffelseskost. 20% av 650 000 er 130 000 kroner. Så la oss føre det i regnskapet. Når vi skal avskrive inventaret, så må vi jo rett og slett debuttere konto 6017 avskriving inventar, og så må vi kreditere kontoen for inventaret, for den blir jo mindre verdt. Det er konto nummer 1250. Ingen merverdiv på avskrivning, men vi må huske på beløpet, og det var i tilfellet her 130. Sånn, da har vi redusert verdien på inventaret med 130 000 kroner. Vi skal også ta avskrivning på bilene. Avskrivning biler, de har konto 6010, og den skal selvsagt debutteres fordi verdiene av bilene reduseres. Og bilene er på konto 1230, og da skal vi se hva som stod der. Vi fjerner MVA-koden der også. I oppgaven står det at vi skal avskrive bilene med 25% av bokført verdi. I bokført verdi finner vi inngående balanse. Jeg har juksa litt, så jeg har allerede regnet det ut. Jeg finner det frem igjen. Inngående balanse på bilene var 210 000. 25% saldoavskrivning vil si at vi skal skrive ned bilene med 52 500 kroner. Da setter vi inn det. 52.500. Sånn. Da har vi også avskrivet bilene. Husk når du driver med avskriving å fjerne MBA-koden. Da er vi kommet videre på 31.12. Og vi skal finne årets skattekostnad. Skattekostnaden, den skal jo posteres på debetside på konto 8300. Betalbar skatt. Dette vi beregner at vi skal betale i skatt neste år. Så vi fører det opp som en kostnad. Samtidig setter vi det opp på konto 2500 betalbar skatt, ikke utlengd. Det betyr rett og slett at det er en gjeldspost, og vi er ikke helt sikre på hvor mye vi virkelig skal betale. Men nå må vi regne ut hva som er årets skattekostnad. Og beregnet skatt for 2013 er 93 366, men vi må beregne årets skattekostnad, for vi må ta hensyn til hvordan det var i fjor. Hvor mye satt vi av for mye eller for lite i fjor. Så det må vi sette opp et internt bilag på, og det skal vi gjøre nå. Da har jeg jokset litt og satt opp det meste av det interne bilaget 624, beregning av skattekostnad. Vi fikk jo oppveit at den beregne skatten er på 93.366 kroner, men så må vi korrigere i forhold til om det er satt av for mye eller for lite i fjor. Da må vi ta en titt på inngående balanse på kontoen for... Konto 2500 betalbar skatt, den har en kreditsaldo på 8000 kroner. En kreditsaldo der, det betyr rett og slett at vi beregna og satte av for mye i fjor, og da må vi trekke av det i år. Så for mye avsatt i 2012, trekker fra det, 8000 kroner. Og da ser vi at årets skattekostnad som skal føres i regnskapet er på 85000 kroner. 366 kroner. Så vi må altså hver gang beregne skattekostnaden, vi må ta den beregnet skatten, og så må vi trekke av hvis det var satt av for mye i fjor, og legge til hvis det var satt av for lite. På den måten så får vi riktig skattekostnad i et toårsperspektiv. Nå glemte jeg beløpet, men jeg har jo juksa litt. Den betalbare skatten som vi skulle postere på debit 8300 og kredit 2500, altså som en kostnad og som en gjeld, den var på... 85 366 kroner. Sånn. Da er vi nesten ferdig, for nå gjenstår det bare å sette av utbytte, altså fordele et eventuelt overskudd. Da ser vi her at styret har besluttet å dele ut 20 prosent utbytte, og det er jo da 20 prosent utbytte av aksjekapitalen, og så skal resten av overskuddet. avsettes til annen egenkapital. Og vi har jo tidligere i oppgave her sett at aksjekapitalen er på 200 000 kroner. Det kan vi se her i inngående balanse. Aksjekapital, her sånn, 200 000 kroner. Så vi kan sette opp et internt bilag på disponering av årsoverskudd. Det blir da bilag 625 disponering av årsoverskudd. Sponering av årsoverskudd. Nå tar vi for gitt at det er årsoverskudd. Jeg har faktisk ikke sjekket etter det en gang. Men det får vi kanskje gå inn og se på i regnskapet vårt. Årsresultat. Skal vi se hva det er for noe da. Kan vi gå inn på, gå tilbake til konteringslista. Så kan jeg vise knappen vi skal trykke på her. Kan gå på balans og resultat. Og så ser vi her at det er et årsresultat. på 265.334 kroner. Det er det vi skal fordele. 265.334 kroner. Sånn. Og så var det 20 prosent utbytte av aksjekapital. Det er jo da 20 prosent gang aksjekapital på 200.000. Jeg kunne satt opp litt finere og notert. at aksjekapitalen er 200 000, det skader aldri å gjøre det enda finere enn det jeg gjør her. Resten her nå, det skal jo avsettes til annen egenkapital. Anden egenkapital. Sånn, 265 000 og et eller annet minus 40 000, og vi skal med andre ord sette av 225 334 kroner til annen egenkapital. Da er det bare å gå inn og avslutte regnskapet her. Sånn, og da har vi en god oversikt over interne bilagene, og det er veldig lurt. Da skal vi se. 31.12. bilag nummer 625, avsatt utbytte. Det posterer vi som før. Vi debutterer konto 8920, avsatt utbytte. Det er en kostnad. Vi har ikke betalt ut enda. Så vi setter opp på gjeldskontoen 2800 avsatt utbytte, og der skal vi sette inn 40 000 kroner, og så samtidig 31.12. sammen med bilag 625 overført annen enkapital. Da ser vi at enkapitalen i bedriften vokser kraftig. Det bruker vi overføringskontoen 8960. for å overføre pengene fra resultatkontoen inn igjen i regnskapet, og så over i balansen. Ok, det skal over til konto 2050, som har en egenkapital, og det var 225 334 kroner. Vips, har vi ført hele regnskapet. Ganske gøy, ikke sant? Forhåpentligvis nå, når vi går inn og ser på balansresultat, så er det i balanse. Og det er det. Her har vi en balanse øverst, en spesifisert balanse ut fra hvilke krav det er stilt i regnskaps-og aksjeloven. Og vi ser at sum eiendeler er på 4.313.992, og sum eiendel og gjeld er på det samme. Og da har vi mest sannsynlig ført alt sammen i oppgave riktig. Og det var det. Sånn fører vi og avslutter vi regnskap i modellen Konter. Takk for nå.

Hvis vi klikker på den og tar en titt her på at sum debit er like sum kredit, så betyr det at vi har ført like mye på debit og kredit. Da har vi mest sannsynlig ført saldo-balansen eller inngående balansen riktig. Da setter vi i gang og fører regnskap. Før vi gjør det skal vi også trykke på en knapp til her.

Vi har en knapp som heter kontoplan. Da får vi en oversikt over alle kontoene som vi bruker i det regnskapsprogrammet her. Jeg personlig har printet ut den, og har den hengende på veggen rett foran meg, og det gjør det litt lettere når jeg trenger et kontonummer, for jeg husker ikke alle disse kontonummerne i hodet. Tilbake til konteringsliste.

Kontonummerne kan du også finne ved å trykke på denne knappen, så kommer alle sammen frem der i netverksmenyen. Sånn, da setter vi i gang og fører. I og med at vi ikke trenger å se hele den saldo-balansen, den inngående balansen, så ruller jeg bare opp, så vi kan...

Begynne på toppen. Sånn. Oppgave i teksten, der står det for det første at vi skal begynne på bilag 600, og så kommer posteringene nedover.

3. desember skriver vi inn datoen, bilag 600, så betaler vi telefonregning, altså vi betaler telefon, og så kommer føringene. I motsetning til før, når vi satte inn på kontor på debit og kreditside, så skal vi her postere. eller noterende hvilket konto det går inn og ut av.

Dette går jo ut av bank, så vi kan gå på kreditkonto, skrive 1920, så henter den selv frem at det er bankens kød, og så må vi finne kontoen for telefonutgifter, og siden jeg har kontoplanen hengende foran meg, så ser jeg at det er 6900. Sånn, da ser vi at det er debit, det er telefon, det er kredit 1920 bank, altså er det penger som går ut, og det går med for å betale en... en telefonregning. Det neste vi skal gjøre da er å sette inn bruttobbeløpet.

Her sånn er bruttobbeløpet 2250 kroner, og det vil si at det er telefonregningen inkludert merverdigeft. Vi setter inn 2250, og da ser vi ved siden her at nettobbeløpet er 1800, og inngående merverdigeft er 450 kroner. Så denne reiskassmodellen her, den skiller ut inngående og utgående merverdigeft automatisk.

Det slipper vi å tenke på. Sånn. Vi fortsetter og posterer. 6. desember er det en bankkvittering.

Da mottar vi betaling fra Aker Restauranthus. Det er bilag nummer 601. Mottar betaling faktura per 6. i 12. Sånn. Og da ser vi her oppe at den er på 160 000 kroner, og det er Aker Restauranthus som betaler den, men vi får pengene inn på bankenskudd, altså er det debit 1920 bankenskudd, og så er det kredit, og da må vi se på hvilken nummer vi ga til Aker Restauranthus, og den ga vi 15001, og de har betalt oss 160 000 kroner.

Og da har vi postert det, så dette her går rasende lett. Og sånn fortsetter vi hele veien nedover. Nå skal jeg jukser litt, og så fører jeg en del av posteringen uten at dere ser det, og så kommer jeg tilbake igjen når det er posteringer med litt mer arbeid. Så følg med.

Hei igjen, da har vi kommet til 10. desember, og vi skal betale merverdegift for femte termin. Jeg skal skjette her, så det må bare endre til femte. Sånn, ok. Da må vi først og fremst finne ut hvilke kontor vi skal bruke, og da skal vi betale det som står som gjeld på konto 2740, oppgjørskonto for merverdivt, og vi bruker konto nummer 1920 til det. Da mangler vi bare beløpet, og det beløpet finner vi i inngående balanse. Vi kan enten gå i oppgaveteksten, eller vi kan rulle oss opp i regnskapsarket her og se.

Da gjør vi det nå. Så finner vi konto 2740. Skal vi se hvor er det blitt av den. Her er den, og da står det at det er 226 000 kroner som vi skylder i merverdift. Da fører vi inn det beløpet her nede, sånn, 226 000, og vi har betalt, eller i hvert fall postert, betaling av merverdift.

15.12. så skal vi betale mothuset Dolce & Gabbana, faktura 34,56. Og der ser vi at det er 2% rabatt. Men vi har ikke utregnet rabatten, så det må vi finne ut av nå.

Først skal jeg skrive inn teksten. 15.12. Det blir bilag nummer 606. Betalt faktura 34,56.

Sånn. Men nå må vi finne ut hva vi skal betale. For fakturaen lyder på 850 000, men vi skal ha 2% rabatt.

Nå må vi regne ut den 2%. Hmm? For dette her må føres over to linjer.

Jeg synes det er lurt da å sette inn et nytt arbeidsark. Og trykke på plusstegnet nederst til høyre hjørne i Excel. Får vi opp en ny en. En ny nytt ark, og den kaller jeg interne bidag. Det er viktig å ha med bilagsnummer.

Bilagsnummer. Sånn. Og da er vi i gang.

Forrige bilag var 606. Da blir dette bilag nummer 607. Og vi skal beregne kontantrabatt. Sånn. Fakturasum, den er på, skal vi se, 850 000 kroner. 2 prosent rabatt.

Da må vi ta 850 000, gange med 2 prosent. Da trykker jeg på en feil knapp her, ja. Sånn, ganger 2 prosent.

Sånn, da skal vi betale 850 000 minus 17 000. Så vi skal betale 833 000 kroner. Gjør det litt pent også. Sånn.

Ok, så vi skal betale 833 000, og vi skal føre en kontantrabatt på 17 000 kroner. Da går vi tilbake i konteringslista, og så fører vi det. Greit. Vi er på 15. desember.

Nå må vi bruke to linjer, for her kan vi jo bare føre to og to kontor. Vi skal betale til Dolce & Gabbana, som er kunde 24002. Vi bruker... Bankens skuddskonto, 1920, og nå har jeg alt glemt hva vi skulle betale. Det er ikke, det var 833 000 kroner skulle vi betale.

Setter vi inn 833 000 kroner. Men greia er jo nå at vi ikke har tatt hensyn til rabatten, så nå står det fortsatt igjen 17 000 kroner på kontoen for Dolce & Gabbana. Derfor må vi vise etter vårt interne bilag, så viser vi hva vi skal betale.

Da skriver vi kontantrabatt, og så skal vi postere her. Den to prosenten der, den må vi sette sammen med det vi betalte til Dolce & Gabbana, altså er det debit 24002, og så må vi kreditere varesalget, for nå er jo varene vi har kjøpt mindre verdt enn det vi... Antok til å begynne med at vi har betalt mindre for dem. Det var 17 000 kroner.

Sånn, da ser vi hvordan vi skal føre rabatt i dette tilfellet. Først tar vi faktura-betalingen, hvor vi har trekt fra rabatten. Så tar vi en linje til, som vi kaller kontantrabatt.

Debeterer leverandørkontoen, og krediterer varekjøpskontoen. Så i motsetning til regnskapsarket, hvor vi kunne bruke tre kontor på en og samme føring, så må vi her bruke to linjer. hvis vi har tre kontor som berøres.

Flott, da er det bare å fortsette. Jeg setter på pause og laster inn posteringene som er helt standardiserte. Vi sees snart. Da har vi kommet frem til 20. desember og lønningsliste. Lønningsliste må føres over tre linjer i dette programmet her.

Eller det kan gjøres over to også, men det er enklest å gjøre det over tre. Så vi begynner, og vi ser i oppgaveteksten at lønningsliste viser oss en bruttolønn på 300 000, et skattedrekk på 60 000 og nettolønn på 240 000 kroner. Så la oss begynne med lønningsliste.

Bruttolønn skal jo føres på konto 5000 lønte ansatte. Den er på debit, og vi setter inn beløpet 300 000 som er bruttolønnet. Vi er fortsatt på 20. desember på neste linje.

Det er fremdeles samme bidragsnummer. Nå er vi på lønningsliste, og vi setter inn skattetrekk. Skattetrekk skal krediteres på konto 2600 for skuttstegg skatt.

Og beløpet er 60 000 kroner. Sånn, da ser vi at vi har ført 300 000 på debit, og så langt 60 000 på kredit. Da gjenstår nettolønna, lønningsniste, nettolønn, den skal også på kreditside, og den skal på konto for skyldig lønn 2930. Den er på 240 000 kroner. Da har vi altså brukt tre linjer på å føre...

lønningslista. På den første linja satte vi opp bruttolønna på debit 5000 lønnt til ansatte. Neste linja satte vi opp skattetrekket på kredit konto 2600. Og på tredje linja satte vi opp nettolønna på kredit konto 2930 skyldig lønn. For vi har fremdeles ikke betalt lønna, derfor setter vi den som skyldig lønn. Når vi først er i gang med dette, så er det jo lurt å holde frem på 20. desember.

Og på bilag nummer 614, som da blir beregninger av ferielønn, skyldig arbeidsgivergift av lønn og arbeidsgivergift av skyldig ferielønn. Og der er jeg også her litt, for jeg har allerede regnet ut dette her som interne bilag. Og da har vi finnet ut at ferielønnet er over 36 000 kroner.

Da har vi bare tatt 12 prosent av bruttolønnet. Arbeidsgivergiften på lønn er på 14,1 prosent av bruttolønn. Det er da tatt 14,1 prosent ganger 300 000, og finner ut at det er 42 300. Påløpt arbeidsgivergift på ferielønn er på 14,1 prosent av ferielønna, som da blir 5076 kroner. Dette skal vi nå føre inn i regnskapet. Vi er på 20. desember, det er bilag nummer 614, og det er beregnet ferielønn.

Beregnet ferielønn. Setter vi opp på debitkonto 50-20 feriepenger, for det er jo en kostnad. Og så setter vi det opp på kreditkonto 29-40 skyldig feriepenger. Hva sa vi beløpet var?

Jo, vi sa vel at det var 36 000 kroner. Sånn, vi fortsetter. Det bør regne arbeidsgiverhøyt, arbeid, arbeidgiv, avg. Lønn, sånn, da skal vi se.

Og arbeidsgiveravgiften skal jo debiteres på konto 54 arbeidsgiveravgift, og så skal den krediteres på konto 2770 skyldig arbeidsgiveravgift. For det er en kostnad, men den står som gjeld fordi vi ikke har betalt den enda. Beløpet, det var på 42.300 kroner, og da gjenstår bare siste.

neste beregningen her, som var beregnet, ikke berget, beregnet, arb, giv, avg, på ferieløten. Sånn, og da kan vi bruke noen andre kontor. Da må vi bruke konto 5401, som er arbeidsgiveravgift på påløp til feriepenger, og så må vi bruke gjeldskonto... Nå er det å se tydelig foran her.

27,80 påløpt arbeidsgivergift. Beløpet her, det var på 5076 kroner, og da har vi ført det også. Sånn, nå har vi ført både lønningslista og det her med både ferielønn og arbeidsgivergift.

Nå skal jeg fortsette å ta noen standardføringer, og så kommer vi tilbake igjen når det er noen nye føringer. som krever litt spesiell behandling. Da har vi kommet frem til 31. desember, og vi skal begynne å foreta avslutningen av regnskapet. Først vi skal gjøre er å ta for oss MVA-oppgjøret for 6. termin, altså overføre utgående og inngående merverdegift til oppgjørskonto for merverdegift. For å overføre en utgående, så debetterer vi konto 2700 utgående MVA, og krediterer konto 2740 oppgjørskonto merverdegift.

Når det gjelder den inngående merverdivften, så gjør vi det motsatt. Da debetterer vi konto 2740 oppgjørskonto, og så krediterer vi konto 2710 inngående merverdivift. Det betyr at vi flytter over beløpene fra henholdsvis utgående MVA og inngående MVA til oppgjørskontoen. De her beløpene som vi skal sette inn der, de finner vi hvis vi ruller litt ned i regnskapsarket. For i bånd her har vi det helt til høyre.

Kolonnene for 2700 og 2710, henholdsvis utgående og inngående MVA. Nederst her ser vi summene. De summene vi skal overføre for utgående merverdivt, så er det 575 931. Da skriver vi det inne her, 575 931. Da ser vi at den summen ble borte, da har vi overført det. Fra konto 2700 utgående merverdgift til konto 2740 oppgjørskonto merverdgift. Så gjør vi det samme med den inngående merverdgiften.

Den ser vi i bånd her, her nede. Her på 241 161. 241 161. Sånn, da har vi overført merverdgiften. Vi fortsetter med en føring til når vi er her. Og det er fortsatt 31.12. Det er jo da bilag 620. Og her er det en beholdningsendring.

Beholdningsendring varelager. Og da husker vi jo fra før av hvordan vi posterer den. For da krediterer vi konto 4300, innkjøpet varer. Og så debetterer vi konto 1460, innkjøpte varer. for videre salg, altså lager.

Vi får oppgitt i oppgaveteksten her at utgående beholdning er og så hadde det seg jo sånn at vi hadde varer for, skal vi se i inngående balanse her, varer for kroner. Da må vi regne ut endringen i varelagret. Og jeg har jo også her litt, så jeg har vært inne på interne bilag og gjort det allerede.

Inngående varebeholdning, 969 000 minus utgående varebeholdning 3 650 000, det gir oss en nedgang i varer på 319 000 kroner. Og det er jo da årsaken til at vi valgte å kreditere konto 4300 og debitere konto 1460. Unnskyld, nå sa jeg feil. Vi valgte å debitere konto 4300, innkjøpte varer, og kreditere konto 1460. varebeholdning, for da har vi tatt varer ut av lagret. Og vi tok jo ut 319 000 kroner fra lagret.

319 000 kroner fra lagret. Og nå er det en ting som er veldig viktig. Når det er beholdningsendring, så må vi huske på å fjerne MVA-koden. Det gjelder også avskrivning og så videre.

Sånn, som andre ord, her gikk varelagret ned, derfor debutterte vi konto 4300 og krediterte konto 1460. Vi fjernet MVA-koden og satt inn endringen på 319 000. Nå skal vi se nærmere på avskrivninger. Vi begynner med avskrivning på inventaret, som har 20% avskrivning på anskaffelseverdien. Da skal vi ta en liten tur innom de interne bilagene, og så skal vi se på avskrivningen, for jeg har selvsagt juksa litt. Sånn, da ser vi at inventaret ble anskaffet for 650 000. Vi skal ha 20% avskrivning av anskaffelseskost. 20% av 650 000 er 130 000 kroner.

Så la oss føre det i regnskapet. Når vi skal avskrive inventaret, så må vi jo rett og slett debuttere konto 6017 avskriving inventar, og så må vi kreditere kontoen for inventaret, for den blir jo mindre verdt. Det er konto nummer 1250. Ingen merverdiv på avskrivning, men vi må huske på beløpet, og det var i tilfellet her 130. Sånn, da har vi redusert verdien på inventaret med 130 000 kroner.

Vi skal også ta avskrivning på bilene. Avskrivning biler, de har konto 6010, og den skal selvsagt debutteres fordi verdiene av bilene reduseres. Og bilene er på konto 1230, og da skal vi se hva som stod der.

Vi fjerner MVA-koden der også. I oppgaven står det at vi skal avskrive bilene med 25% av bokført verdi. I bokført verdi finner vi inngående balanse. Jeg har juksa litt, så jeg har allerede regnet det ut. Jeg finner det frem igjen.

Inngående balanse på bilene var 210 000. 25% saldoavskrivning vil si at vi skal skrive ned bilene med 52 500 kroner. Da setter vi inn det. 52.500. Sånn. Da har vi også avskrivet bilene.

Husk når du driver med avskriving å fjerne MBA-koden. Da er vi kommet videre på 31.12. Og vi skal finne årets skattekostnad.

Skattekostnaden, den skal jo posteres på debetside på konto 8300. Betalbar skatt. Dette vi beregner at vi skal betale i skatt neste år. Så vi fører det opp som en kostnad.

Samtidig setter vi det opp på konto 2500 betalbar skatt, ikke utlengd. Det betyr rett og slett at det er en gjeldspost, og vi er ikke helt sikre på hvor mye vi virkelig skal betale. Men nå må vi regne ut hva som er årets skattekostnad.

Og beregnet skatt for 2013 er 93 366, men vi må beregne årets skattekostnad, for vi må ta hensyn til hvordan det var i fjor. Hvor mye satt vi av for mye eller for lite i fjor. Så det må vi sette opp et internt bilag på, og det skal vi gjøre nå. Da har jeg jokset litt og satt opp det meste av det interne bilaget 624, beregning av skattekostnad.

Vi fikk jo oppveit at den beregne skatten er på 93.366 kroner, men så må vi korrigere i forhold til om det er satt av for mye eller for lite i fjor. Da må vi ta en titt på inngående balanse på kontoen for... Konto 2500 betalbar skatt, den har en kreditsaldo på 8000 kroner.

En kreditsaldo der, det betyr rett og slett at vi beregna og satte av for mye i fjor, og da må vi trekke av det i år. Så for mye avsatt i 2012, trekker fra det, 8000 kroner. Og da ser vi at årets skattekostnad som skal føres i regnskapet er på 85000 kroner.

366 kroner. Så vi må altså hver gang beregne skattekostnaden, vi må ta den beregnet skatten, og så må vi trekke av hvis det var satt av for mye i fjor, og legge til hvis det var satt av for lite. På den måten så får vi riktig skattekostnad i et toårsperspektiv.

Nå glemte jeg beløpet, men jeg har jo juksa litt. Den betalbare skatten som vi skulle postere på debit 8300 og kredit 2500, altså som en kostnad og som en gjeld, den var på... 85 366 kroner. Sånn. Da er vi nesten ferdig, for nå gjenstår det bare å sette av utbytte, altså fordele et eventuelt overskudd.

Da ser vi her at styret har besluttet å dele ut 20 prosent utbytte, og det er jo da 20 prosent utbytte av aksjekapitalen, og så skal resten av overskuddet. avsettes til annen egenkapital. Og vi har jo tidligere i oppgave her sett at aksjekapitalen er på 200 000 kroner.

Det kan vi se her i inngående balanse. Aksjekapital, her sånn, 200 000 kroner. Så vi kan sette opp et internt bilag på disponering av årsoverskudd.

Det blir da bilag 625 disponering av årsoverskudd. Sponering av årsoverskudd. Nå tar vi for gitt at det er årsoverskudd. Jeg har faktisk ikke sjekket etter det en gang.

Men det får vi kanskje gå inn og se på i regnskapet vårt. Årsresultat. Skal vi se hva det er for noe da.

Kan vi gå inn på, gå tilbake til konteringslista. Så kan jeg vise knappen vi skal trykke på her. Kan gå på balans og resultat. Og så ser vi her at det er et årsresultat.

på 265.334 kroner. Det er det vi skal fordele. 265.334 kroner.

Sånn. Og så var det 20 prosent utbytte av aksjekapital. Det er jo da 20 prosent gang aksjekapital på 200.000.

Jeg kunne satt opp litt finere og notert. at aksjekapitalen er 200 000, det skader aldri å gjøre det enda finere enn det jeg gjør her. Resten her nå, det skal jo avsettes til annen egenkapital.

Anden egenkapital. Sånn, 265 000 og et eller annet minus 40 000, og vi skal med andre ord sette av 225 334 kroner til annen egenkapital. Da er det bare å gå inn og avslutte regnskapet her.

Sånn, og da har vi en god oversikt over interne bilagene, og det er veldig lurt. Da skal vi se. 31.12. bilag nummer 625, avsatt utbytte.

Det posterer vi som før. Vi debutterer konto 8920, avsatt utbytte. Det er en kostnad. Vi har ikke betalt ut enda. Så vi setter opp på gjeldskontoen 2800 avsatt utbytte, og der skal vi sette inn 40 000 kroner, og så samtidig 31.12.

sammen med bilag 625 overført annen enkapital. Da ser vi at enkapitalen i bedriften vokser kraftig. Det bruker vi overføringskontoen 8960. for å overføre pengene fra resultatkontoen inn igjen i regnskapet, og så over i balansen.

Ok, det skal over til konto 2050, som har en egenkapital, og det var 225 334 kroner. Vips, har vi ført hele regnskapet. Ganske gøy, ikke sant? Forhåpentligvis nå, når vi går inn og ser på balansresultat, så er det i balanse. Og det er det. Her har vi en balanse øverst, en spesifisert balanse ut fra hvilke krav det er stilt i regnskaps-og aksjeloven.

Og vi ser at sum eiendeler er på 4.313.992, og sum eiendel og gjeld er på det samme. Og da har vi mest sannsynlig ført alt sammen i oppgave riktig. Og det var det. Sånn fører vi og avslutter vi regnskap i modellen Konter.

Takk for nå.

Transcript for:Regnskapsføring med Konter-modellen

Transcript for:
Regnskapsføring med Konter-modellen