Transcript for:
Leo Ajkics reise gjennom sosial mobilitet

Title: Klassereise URL Source: https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/klassereise/98088eed5e Published Time: 2022-02-11T11:00:00.000Z Markdown Content: Klassereise - Sosiologi og sosialantropologi - NDLA =============== [Hopp til innhold](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/klassereise/98088eed5e#SkipToContentId) MenySk [](https://ndla.no/nb/ "NDLA") [Nynorsk](https://ndla.no/nn/r/sosiologi-og-sosialantropologi/klassereise/98088eed5e) Logg inn 1. [](https://ndla.no/nb/) 2. [Sosiologi og sosialantropologi](https://ndla.no/nb/f/sosiologi-og-sosialantropologi/6d063d0ae1d5) 3. [Sosiale strukturer, aktrer og handling](https://ndla.no/nb/e/sosiologi-og-sosialantropologi/sosiale-strukturer-aktorer-og-handling/60f1310ae7) 4. [Sosial mobilitet](https://ndla.no/nb/e/sosiologi-og-sosialantropologi/sosial-mobilitet/a63ac8ac91) 5. Klassereise Oppgave Klassereise =========== Lytt til podkastepisoden om klassereise. Leo Ajkic forteller om sin reise. I oppgaven skal du gjre bde forarbeid og etterarbeid til podkasten. Vis kompetanseml  Leo Ajkic forteller sin historie i podkasten. Forarbeid --------- Fr du lytter til podkasten, kan du sette deg sammen med en eller to i klassen og diskutere hva dere vet om klasser, klassesamfunn og sosial mobilitet fra fr av. Det kan vre lurt notere ned noen stikkord. Hva vet dere om det flgende? * Hva er sosial mobilitet? Er det stor eller liten sosial mobilitet i Norge? * Hva vet dere om klasser i Norge? Er Norge et klassesamfunn? * Hva betyr det ha gjort en klassereise? Kjenner dere noen som har gjort en klassereise? Lytt til podkast ----------------  [Helt personlig](https://ndla.no/nb/podkast/3) ### Klassereise I denne podkastepisoden forteller Leo Ajkic om sin klassereise, fra barndommen i Bosnia og i Bergen, til bli en kjent programleder i TV og radio. Han snakker ogs om sine observasjoner av klasse bd...Vis mer Tekstversjon 0:00 Fremdriftsindikator \-0:00 Velg avspillingshastighet 1x #### Tekstversjon Deltakere: Berit Boman Programleder. Leo Ajkic LA. Programleder: Hei, jeg heter Berit Boman, og n skal det handle om klassereise. En klassereise kan vre en forflytning mellom grupper og opp eller ned p en sosial rangstige at man gr fra det ene til det andre, gjennom utdanning, inntekt, livsstil eller via kulturelle kjennetegn for vrig. Alts kan man ha en klassereise innenfor status, verdier, normer eller holdninger. Leo Ajkic er kjent fra NRK med serier som Leo og U-landslaget, TV-aksjonen, Trygdekontoret, Leo tar valget, Typen til, og sist, men ikke minst Flukt, som han vant Fritt Ord-prisen for, og som han ogs vant Gullruten for som beste programleder. Leo har ftt flere utmerkelser for drive folkeopplysning og medvirke til skape et romsligere og mer tolerant samfunn. Det var ikke verst, Leo. LA: Jeg setter stor pris p det. Programleder: Men veien dit har ikke vrt gjort i en fei. Velkommen! LA: Tusen takk. Programleder: La oss g litt tilbake i tid. Det er et stykke fra komme til Norge som ellevering til vre programleder i NRK. LA: Ja. Programleder: Hvor kom du fra fr det? LA: Da kom jeg fra Bosnia, tidligere Jugoslavia. P den tiden gikk jeg det siste skoleret p barneskolen der nede, fjerde klasse det er ungdomsskole fra femte til ttende. Da bodde jeg p et lite sted mellom Dubrovnik og Split, som mange som har reist til Kroatia, kanskje kjenner. Et sted midt imellom der finnes det et lite omrde med kystlinje, omtrent 30-40 kilometer lang, som tilhrer Bosnia. Programleder: Hvordan var oppveksten din fr krigen? Hvordan var det hjemme hos dere? LA: Nr jeg ser tilbake p det i dag, selv om det ikke virket snn den gangen, var foreldrene mine unge. Mamma var vel kanskje et par og tjue da hun fikk meg. Pappa var ikke s langt oppe i tjuerene, han heller. Men de var nyutdannet og hadde nettopp begynt jobbe de hadde livet p stell. Jeg var mye med besteforeldre mine, for det var ikke barnehager, s jeg lrte mye av dem. Jeg hang mye med besteforeldrene mine bde p farssiden og morssiden. Programleder: Hva slags yrker hadde foreldrene dine? LA: Min far var sivilkonom og min mor er pedagog. Men hun jobbet faktisk i bank da jeg var liten. Jeg vet ikke hvorfor. Programleder: S hvilken klasse var det dere tilhrte der? LA: Vi var p vei opp. Min bestefar hadde nettopp gtt av med pensjon, for han hadde sikkert jobbet statlig lenge. Han jobbet med ledelse og agrikultur og innen landbruk og fabrikker og lignende. Jeg vil si vi var en vanlig standardfamilie. Jeg opplevde at klasseskillet mellom rik og fattig var enda mindre der jeg kom fra, enn hva vi har i dagens samfunn. Vi hadde ingen multimilliardrer og millionrer i samfunnet vrt, og det var heller ingen uteliggere. Til og med de med psykiske lidelser og litt rare folk byoriginaler var andre ofte kule med. Men det var noen som var lst inne p grunn av skam, jeg skal ikke si at alt var bedre. Det var en del som var helt p trynet overalt, men det klasseskillet s jeg ikke fr senere, fr jeg reiste etter krigen, fr vi fikk MacDonalds, HM og store kjpesentre det samme som finnes her. Fr var det marked med mindre smbutikker, og n er det strre kjeder som man finner rundt i hele verden. Og fr var mye ofte statseid, mens n er det ofte utenlandsk eid av tyske, engelske og amerikanske firmaer, og til og med arabiske, kinesiske og norske. Programleder: Hvorfor mtte dere flykte? LA: Det hadde egentlig gjre med hvordan situasjonen ble i vr hjemby mot slutten av og etter krigen. Min far og min mor sin var egentlig fra samme folk, men de ble definert som to folkeslag p grunn av klangen p etternavnet og p grunn av tidligere religionshistorie. Begge hadde tilhrighet i Jugoslavia og Bosnia der vi bodde, men de mtte velge. Programleder: Du var 11 r og kom fra Balkan og til Bergen. Hva kom du til i Bergen? LA: Jeg kom til et fett, chill nabolag. Jeg var ikke klar over at det kanskje er et av Bergens fattigste nabolag fr senere kanskje ogs et av Norges fattigste. Men akkurat da var det fett. Jeg prver huske hvordan ting var under krigen, men da jeg kom hit, tenkte jeg: Hva er det folk snakker om, det er ikke snn at det regner penger p alle her, og folk sliter alle med sitt. Jeg bodde ikke i et eneboligomrde der folk hadde au pair. Jeg visste ikke hva au pair var fr mye senere. Du vet, i Bergen har de et jeg-meg-deg-sprk. Det ble jeg kjent med litt senere, ikke med en gang, og jeg skjnte ikke at det var et skille mellom dem som sier jeg, meg, deg og dem som sier eg, meg, deg (p bergensk). Programleder: Men der du vokste opp, sier man eg, meg, deg? LA: Ja, jeg er fra Bergen. Programleder: Hvor i Bergen vokste du opp? LA: Skyggesiden, Lvstakken, Solheimsviken fra Danmarksplass og oppover. Jeg trivdes der. Det var multikulturelt og et fett nabolag. Mange fra andre nabolag kom dit for oppleve det, for vi hadde noe p gang som andre s og ville vre en del av. Vi bare levde. Ingenting av det avisene kunne skrive om, eller skriver om i dag, stemte. Det var bare et fett fellesskap, og mange subkulturer ble utviklet og vokste p grunn av det, som for eksempel norsk basket og hiphop. Jeg vil si Lvstakken er et viktig sted og Loddefjord p grunn av det som skjedde frst i Bergen og s i resten av Norge, der nye landsmenn var viktige for f det til og f disse miljene til vokse. Programleder: Hvor lang tid tok det for deg blende inn og bli en del av ...? LA: Det gikk fort. Det frste skoleret var p Nygrd skole, som den heter. Tenk deg alle klasser, for det finnes ogs folk fra andre land som kommer til Norge, som er rike, og som har barn. Du finner deg for eksempel en oljemogul i Brasil, dere slr dere sammen, og ungene deres skal leve i Norge. Da m to av dem g p skolen her og lre norsk og begynne fra dag n, sammen med folk som kom som flyktninger til Norge for tre dager siden. Og noen andre m kanskje g ett r om igjen fordi de heller ikke kan engelsk. De har et helt annet utgangspunkt enn deg og har et sprk som er helt annerledes enn norsk, og foreldrene kan ikke hjelpe dem s mye med leksene. Jeg kom til Norge og prvde lre litt om nordmenn da jeg ventet p papirene. Jeg leste en bok som het Ny i Norge, som handlet om isbjrner og Ola og Kari, men her traff jeg liksom alle. Lrerne var Ola og Kari, og jeg hadde venner i nabolaget mens jeg gikk p den skolen for lre meg norsk. Men jeg fler jeg traff hele verden i Norge, noe som var veldig fett. Etterp, nr du begynner p en norsk skole, da er det kanskje frre innvandrere noen steder, og flere andre steder. P noen skoler sier alle jeg, meg, deg, p andre skoler er det litt strre klasseforskjeller, men p Nygrd skole var alle forskjellige og like samtidig, og alle gikk kledd i klr som var in der de kom fra, fr de kom hit. S alt var helt rre alts. Programleder: Hvor mange av de du gikk i klasse med, begynte p videregende skole? LA: Det husker jeg ikke jeg har mange venner som ikke har fullfrt videregende skole. Jeg kjenner fortsatt folk i dag som tar opp fag for gjre seg ferdig. De begynte kanskje p yrkesfag fordi de var skolelei og ville gjre seg fort ferdig, men s likte de ikke yrkesfaget fordi det var mange skoletimer de mtte g, ting var kjedelig eller tok for lang tid. Og s fikk de seg trucklappen eller et eller annet, og begynte jobbe og tjene nesten like mye som ... Programleder: ... foreldrene gjorde? LA: Ja, eller de hoppet av kokkelinjen og fikk seg jobb som kokk eller bartender. Det er mange jeg kjenner som har hoppet av og begynt i praksis. Mange av dem har kanskje tidlig visst at de m jobbe, at de skal jobbe. Programleder: Hva ville moren og faren din at du skulle bli? LA: De ville at jeg skulle utdanne meg til noe som generasjonene fr kanskje har slss lenge for f lov til gjre det bruke mulighetene man fr ved ha rett til utdanning, og ved at skolegang er gratis i Norge. Det er noe annet i USA, nr det koster spass mye, eller hvis du er i England og skal p en dyr skole. Da skjnner jeg at ikke alle har rd til det. Men nr du er i et land med muligheter, som Norge, mente foreldrene mine at det ville vre skikkelig dumt ikke benytte seg av de mulighetene. Det la litt press p meg, fordi jeg s at den utdanningen de selv hadde ftt, ikke ga dem noen resultater her i Norge. Jeg s dem ta jobber som ikke krever utdanning, og de ble der fremfor satse p drmmene sine, for at vi skulle f det bedre. Det er som om du sier til meg at jeg m ta utdanning for bli noe, men s ser jeg at selv om jeg tar utdanning, gr ikke sknaden gjennom, kanskje p grunn av navnet mitt. Men hvis du ser blant leger, de som redder liv, folk vi er avhengige av, tannleger, s ser du innvandrere. S foreldrene mine hadde rett, men de yrkene som ofte sikrer deg jobb, er veldig vanskelige her. Det er lege, tannlege, advokat, og de yrkene er veldig ... uff! Programleder: Hva begynte du studere? LA: Litt forskjellig. Frst tok jeg examen philosophicum og examen facultatum, og jeg greide presse meg gjennom det. Det var kult kunne drfte, og videre tok jeg sosialantropologi. Jeg likte faget, men jeg tvilte skikkelig p hvordan jeg skulle f bruk for det. Jeg trengte noe hndfast, noe realfag, noe vi kan skape i livet. Jeg mtte ha noe hvor jeg hadde mulighet til tjene flere penger. Programleder: S da tok du et nytt hopp, og det var via lokal-TV i Bergen, til Oslo og NRK statskanalen. Hvordan var den overgangen? LA: Det skjedde ikke s brtt. Det var i fire r jeg var p lokal-TV, og jeg tok ikke det p alvor i det hele tatt. Jeg trodde ikke det kom til fre meg til NRK da jeg begynte. Den stilen var preget av at jeg ga blaffen, at jeg ikke brydde meg. Jeg var snn: N skal jeg vre p TV. N skal jeg vise folk hvordan vi snakker i nabolaget mitt. Folk str sikkert i k for f en snn jobb. Og jeg var sikkert en av dem som hadde gitt opp med ske jobb fordi jeg ikke kom til f den uansett, tenkte jeg. Noen venner av meg lagde TV, og jeg tenkte at n skulle jeg bare gjre en mkkajobb, n skulle jeg vre han som de aldri skulle gitt denne jobben til, for jeg hadde egentlig ikke lyst p den. Det var den mentaliteten jeg hadde. Men det pnet noen drer, og det var en del folk som s mye annet. Jeg fikk kommentarer for de drye vitsene og det som skulle vre i programmet, men s begynte flere mennesker akseptere meg, mennesker som programmet ikke var rettet mot. Det var ikke de som skulle like det. Men de likte hvordan jeg mtte en fyr fra en lavere klasse og spkte med han p samme mte som da jeg mtte en rik fyr fra en hyere klasse. Det var kanskje mten jeg mtte de menneskene i intervjuet, det var noe som ble lagt merke til, kanskje fordi det ble gjort annerledes p TV. Det var et eller annet der som gjorde at mange tok meg imot p en annen mte enn hva jeg hadde forventet. Det utvidet ogs min horisont med tanke p hvem jeg vil skal se opp til meg eller like meg. Og hvem jeg liker, ble ogs annerledes hvem jeg har tilhrighet til. Jeg synes det er litt vanskelig sette ord p. Programleder: Men etter at du kom til Oslo, kom du i en ny klasse fra ordentlig arbeiderklasse og fra ha vrt innom de forskjellige miljene i Bergen. Etter at du kom til Oslo, var du til og med innom P2, kulturkanalen i NRK. Hvilke miljer mtte du da, som du ikke har vrt vant til? LA: Jeg har ikke mtt noe i Oslo som jeg ikke har blitt vant til. Jeg flyttet til Oslo da jeg var 26, tror jeg. Jeg begynte med pendle, s allerede da hadde jeg reist, mtt og sett en del. Programleder: Hva forventes av deg n som ikke var forventet av deg i Bergen? LA: Det vet jeg ikke. Jeg bryr meg ikke s mye! Programleder: Hvordan er middager med fine folk og snt? LA: Det er jeg som skaper forventningene, frst og fremst. Unge folk vet selv. Nr det er snakk om forventningspress, er det vi selv som setter oss i bs, vi selv som sier: Oi, n er det snn, n m jeg vre snn, da burde jeg gjort snn. Men jeg har selvflgelig alltid en arbeidsgiver jeg skal forholde meg til. Kanskje de nsker mer av det ene, eller det andre, eller kanskje de vil at noe skal settes lys p, for det likte de, og det likte publikum. For det er fortsatt en jobb. Programleder: Klassereiser kan jo foreg for unge som ikke har hatt en snn dramatisk historie som deg. For unge som for eksempel str med en fot i en kultur eller et milj og vil bevege seg, s er det ofte motstand, for eksempel mot at de skal flytte bde der de flytter fra og det de gr inn i. Kanskje noen flytter fra en familie der ingen forstr at de vil studere, som vi snakket om i forbindelse med Bergen. Eller kanskje noen kjenner den nye motstanden der de skal studere og merker at kulturforskjellene er veldig store, at det er vanskelig finne venner og fotfeste. Hva vil du si til alle dem som opplever dette i Norge i dag? LA: Det er mange ting. Det er viktig forebygge. Det er viktig se seg selv i andre, ofte fr ting har skjedd. Hvis vi alle hadde greid se oss selv i andre, s hadde vi handlet litt bedre, tror jeg. Hvis du vet at du kanskje en dag begynner p en folkehyskole eller flytter til et nytt sted fordi foreldrene dine ble skilt, hva ville du likt at noen gjorde for deg som ny elev i en ny klasse? Da kan du gjre det samme nr du ser en ny elev. Programleder: Hva tenker du om at du kanskje har gjennomfrt flere klassereiser? LA: Jeg kommer ikke til greie forandre personligheten min ut ifra flere klassereiser. Jeg kan miste alt jeg har hatt og jeg kan bli enda rikere. Det er to mter se det p. konomisk klassereise gjr at du har mulighet til flytte p deg og bo der du vil kjpe deg det huset, sende barna dine forskjellige steder, sende dem p privatskole, ha ferier sammen, skape minner, kjpe kjrety, og om dere blir syke, stikker dere til utlandet og fikser det fordi de har en annen behandling der som er dyrere, men mer effektiv. Ikke vet jeg! S har du den andre klassereisen, som handler om personlighet og hvordan man kler seg. Jeg har mtt s mange som aldri har vrt rike, i nabolaget mitt i Bergen. Men de gir seg ut for vre rike ved si jeg, meg, deg, eller ved late som. Jeg ser mange i dag fra de fattigste stedene i Norge de som absolutt har minst. Det de har til felles med de rikeste i Norge, er at de handler i de samme butikkene. Barna deres, de sparer og fr deg en ekstrajobb for kjpe seg et Gucci-belte, skjnner du hva jeg mener? De bruker konfirmasjonspengene til det, nr hele familien endelig har gitt dem noe. Det er kanskje helt feil fokus, men man m igjennom det. Jeg har p en mte gjort det selv. Og det er den klassereisen som handler om hvem du vil bli assosiert med, hvilken gruppe du vil tilhre. Nr folk ser deg, vil du kanskje de skal tro at du er en av dem som gr med Canada Goose-jakke og er med i den bestemte russegjengen, du vet hva jeg mener. Du skal ha midtskill og pannebnd og kle deg fint med Gant. Folk skal tro at du er fra Frogner, kanskje fordi du er derifra og ikke har s god rd, eller du er fra et annet sted, eller kanskje du har en annen grunn. Jeg har ogs vrt der i ungdomstiden, der jeg gjorde ting for passe inn. Men n er jeg spass voksen at jeg ikke kommer til begynne snakke penere fordi jeg vil inn i en krets der det er nordmenn, eller der en m gjre som alle andre. Programleder: Hvordan har klespreferansene dine vrt gjennom tidene? LA: Jeg har hrt at hvis jeg kler meg mer i dress og slips, s kan jeg ta mer betalt. Programleder: Er det sant? LA: Jeg er hrte det fra folk som er i bransjen. Jeg lover deg, hvis du tar p deg slips og skjorte, kan du ta dobbelt s mye for st der og holde foredrag. Det er ofte det de gjr tar med PowerPoint med en fin presentasjon. Jeg har hrt mye rart, men det er ogs noe jeg fler har gtt i feil retning, for jeg har ikke hatt en del av de materielle tingene som jeg ville ha da jeg var liten og vokste opp i Norge ting som mange kanskje har tatt for gitt. Og s, da jeg fikk litt penger, ville jeg ta det igjen. Istedenfor kjpe leilighet med en gang, kjpte jeg meg dyre sko, dyre jakker og ting som egentlig ikke ga meg noe annet enn en kortvarig glede. Programleder: Men hvorfor gjorde du det? LA: Fordi det er det man gjr. Ofte nr man har en snn oppvekst vel du trenger ikke ha en snn oppvekst ofte er det det andre gjr, og du vil bare vre en del av gjengen. Programleder: Hva leser du n? Er du mer en snn Aftenposten-mann, eller? LA: Jeg ser p nyhetene nesten hver dag, og jeg ser alltid Debatten med Solvang. Jeg leser en del bker, spesielt nr jeg reiser og nr jeg er p fly eller tog. Det er ikke ofte jeg greier finne tid og ro til det i hverdagen hjemme. Jeg forbinder ikke hjemmet mitt med lese bker, men jeg greier det p hoteller og p reiser. Jeg har perioder hvor jeg jobber mye og reiser mye, og da leser jeg mange bker. Programleder: Hvordan vil du si at du har forandret deg mest gjennom disse rene sett bort ifra alder? LA: Jeg har blitt mer sikker p at jeg er en ressurs, at jeg har en verdi. Fr hadde jeg kanskje bedre ider, men jeg tvilte p om det var en god id i det hele tatt, og for noen andre enn meg. Jeg har prvd forskjellige bransjer der jeg har lyktes, s jeg vet det har litt med meg gjre og ikke med bransjen. Det er ikke snn: han Leo, han greide det bare i TV bransjen og han er en ... Jeg vet at hvis jeg hadde pnet den kebaben og gtt hele veien inn, s hadde den smakt bra. Det hadde blitt en bra business, for jeg vet at nr jeg setter meg inn i ting, skal jeg f det til. Og det er p grunn av alt jeg har opplevd at jeg kan tenke snn, fler jeg. Noen vil f bruk for meg. Kanskje en ungdomsklubb et eller annet sted, hvor jeg kan vre fet med ungdommene. Det har samfunnet behov for. Kanskje jeg kunne blitt en kul lrer, for Norge er litt som fjellvettreglene: Det er ingen skam snu. Da snakker jeg om studier og snt. Jeg kunne begynt studere igjen i en alder av 38 hvis jeg vil og har muligheter til det, og blitt noe annet kanskje. Det gr an fordi jeg sier det gr an! Programleder: Takk for at du kom, Leo. LA: Takk for at dere ville ha meg her! Podkast: Bde Og / [CC BY-SA 4.0](https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no) Etterarbeid ----------- 1. Leo Ajkic har vrt gjennom mye p sin vei til der han er i dag. Hva er du mest overrasket over om hans historie? 2. Som barn flyttet Leo fra borgerkrigen i Bosnia til et av de fattigste strkene i Bergen. Hvordan opplevde han selv dette omrdet? 3. Leo skiller mellom en konomisk klassereise og en personlig klassereise. Hva mener han med det? 4. Hva mener Leo om se seg selv i andre? 5. Iflge Leo handler bde de rikeste og de mer fattige i de samme butikkene. Hva fr en fattig ungdom til jobbe for bruke penger p kjpe statussymboler som Gucci-belter? 6. Hvordan har Leos klassereise endret hans syn p seg selv? 7. Etter ha lyttet til podkasten, fikk du et annet syn p klasse enn du hadde fr? Relatert innhold ---------------- Kildemateriale [Brorskap og enhet](https://ndla.no/nb/r/norsk-sf-vg1/brorskap-og-enhet/b69cbcd82a)"Brorskap og enhet" er skrevet av Leo Ajkic. Teksten er publisert i boka Third Culture Kids (Naqvi, 2019). Skrevet av Inga Berntsen Rudi og Karl Henrik Aanesen. Sist faglig oppdatert 11.02.2022 Sitere eller gjenbruke? ----------------------- TekstBilderPodkastInnbyggingslenke * ### Regler for bruk av teksten "Klassereise" Denne teksten har lisensen [CC BY-SA 4.0](https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no). Denne lisensen gir deg rett til dele og bruke dette innholdet p visse vilkr: * Du m alltid oppgi hvem som har laget innholdet. * Du kan bare dele innholdet med samme lisens som det opprinnelige innholdet. Skriv ut teksten * Tittel: Klassereise * Opphaver: Forfatter Inga Berntsen Rudi, Forfatter Karl Henrik Aanesen * Bearbeider: Korrektur Totaltekst * Sist faglig oppdatert: 11.02.2022 Kopier kildehenvisning Lringsressurser ---------------- Sosial mobilitet ### Fagstoff 1.  [Sosial mobilitet](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/sosial-mobilitet/c67dbda514 "Sosial mobilitet") Fagstoff 2.  [Hva er sosial mobilitet?](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/hva-er-sosial-mobilitet/3a9f88752a "Hva er sosial mobilitet?") Fagstoff 3.  [Sosial mobilitet: forutsetninger og konsekvenser](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/sosial-mobilitet-forutsetninger-og-konsekvenser/d9c25f2b80 "Sosial mobilitet: forutsetninger og konsekvenser") Fagstoff 4.  [Bourdieu om kapitalformer og habitus](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/bourdieu-om-kapitalformer-og-habitus/ae718ed3c7 "Bourdieu om kapitalformer og habitus") Fagstoff 5. [Det indiske kastesystemet](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/det-indiske-kastesystemet/a9c68963cc "Det indiske kastesystemet") Fagstoff 6.  [Kastesystemet: jati og sosial mobilitet](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/kastesystemet-jati-og-sosial-mobilitet/3bcc4c728d "Kastesystemet: jati og sosial mobilitet") Fagstoff ### Oppgaver og aktiviteter 1.  [Hva er sosial mobilitet?](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/hva-er-sosial-mobilitet/e6de52ab77 "Hva er sosial mobilitet?") Oppgaver og aktiviteter 2.  [Klassereise](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/klassereise/98088eed5e "Klassereise") Oppgaver og aktiviteter 3.  [Sosial mobilitet i ulike samfunn](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/sosial-mobilitet-i-ulike-samfunn/f9c6e116de "Sosial mobilitet i ulike samfunn") Oppgaver og aktiviteter 4.  [Ulikhet og sosial mobilitet i Norge](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/ulikhet-og-sosial-mobilitet-i-norge/c560dc940f "Ulikhet og sosial mobilitet i Norge") Oppgaver og aktiviteter 5.  [Sosial mobilitet i USA og Norge](https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/sosial-mobilitet-i-usa-og-norge/ff35c7414d "Sosial mobilitet i USA og Norge") Oppgaver og aktiviteter Spr NDLA Sammen skaper vi framtidas lring Kontakt * [Om NDLA](https://ndla.no/om/om-ndla) * [About NDLA](https://ndla.no/om/about-us) * [Kontakt oss](https://ndla.no/om/kontakt-oss) Om nettstedet * [Personvernerklring](https://ndla.no/article/personvernerklaering) * [Erklring for informasjonskapsler](https://ndla.no/article/erklaering-for-informasjonskapsler) * [Tilgjengelighetserklring](https://uustatus.no/nn/erklaringer/publisert/8cefdf3d-3272-402a-907b-689ddfc9bba7) Andre sprk * [Ukrainsk](https://ndla.no/nb/f/ukrainian-resources-in-norwegian-social-science/1022072a8411) * [Srsamisk](https://ndla.no/nb/samling/sma) * [Nordsamisk](https://ndla.no/nb/samling/se) Flg oss * [](https://www.facebook.com/ndla.no "NDLA p Facebook") * [](https://instagram.com/ndla_no/ "NDLA p Instagram") * [](https://www.linkedin.com/company/ndla/ "NDLA p LinkedIn") * [](https://www.youtube.com/channel/UCBlt6T8B0mmvDh3k5q7EhsA "NDLA p YouTube") * [Meld deg p vrt nyhetsbrev](https://ndla.no/om/nyhetsbrev) Nettstedet er utarbeidet som pen kildekode. **Ansvarlig redaktr:** Sigurd Trageton