Title: Bourdieu: kapital, habitus og felt
URL Source: https://ndla.no/nb/r/kommunikasjon-og-kultur-3/bourdieu-kapital-habitus-og-felt/f47e718163
Published Time: 2021-08-30T10:32:39.000Z
Markdown Content: Sosiologen Pierre Bourdieu mente at arbeiderklassebarn ikke behersket de kulturelle kodene som gir uttelling i utdanningssystemet, like godt som middelklassebarn, noe som var med p opprettholde klasseforskjeller. Hva tenker du om dette?
Hvilken konomisk klasse du tilhrer, er en av faktorene som kan bidra til kulturell identitet. Et slikt perspektiv p identitet innebrer at du som individ ikke str helt fritt til skape en helt unik identitet, men at du og andre blir formet av strukturer i samfunnet, nemlig klassestrukturer.
Disse strukturene er skapt av makt, der overklassen har mer makt enn arbeiderklassen. analysere hvordan kulturuttrykk former klasseidentitet kan alts gi innsikt i hvordan klasseforskjeller skapes og opprettholdes. Pierre Bourdieu pekte p at kultur er noe som bidrar til skape dette maktforholdet gjennom kulturelle koder som gir kulturell kapital. Samtidig er den enkelte ogs med p pvirke strukturene, gjennom selv bli en brer av ulike kulturelle koder.
Bourdieu utviklet teorien etter ha gjort underskelser som viste at preferansene til respondentene falt inn i et mnster etter hvilke samfunnsklasser de hrte til, og hva slags kapital de hadde. Videre i artikkelen ser du ei framstilling av hvordan fritidsaktiviteter varierer med kulturell kapital, konomisk kapital og politisk tilhrighet.
Bourdieu skilte mellom hykultur og lavkultur. Hykulturen var noe hyere samfunnslag har overskudd til skape og nyte, som opera, kunstgallerier og modernistisk litteratur. Lavkulturen var et uttrykk for arbeidernes liv der du ikke hadde tid, penger eller overskudd til drive med gourmetmat, arkitektur, kunst, opera og litteratur. Bourdieu snakket om deres kultur som en kultur av ndvendighet.
Arbeiderklassen har lav konomisk kapital, og barna deres vokser ikke opp med de samme mulighetene til lre kulturelle koder som middelklassebarn. Middel- og overklassen, som har hyere konomisk kapital, er ogs brere av de kulturelle kodene som gir status. Du kan ha tjent mye penger, men likevel ha lav kulturell kapital hvis du ikke har tilegnet deg kulturelle koder p samme mte som de som er fdt inn i middel- og overklassen. De som mestrer de kulturelle kodene som verdsettes i et samfunn, har hy kulturell kapital.
Denne modellen viser hvordan Bourdieu kartla det sosiale rommet med utgangspunkt i underskelser av folks konomiske og kulturelle kapital og hva slags livsstiler de hadde.
Les mer om dette i artikkelen om kulturell kapital fra kommunikasjon og kultur 1.
To alternative teorierBourdieus teorier har hatt stor innflytelse p hvordan vi ser p kulturuttrykk og identitet. Men har klasse like stor betydning p identitet og kultur i dagens samfunn?
Antony Giddens og Zygmunt Bauman er to teoretikere som str for en retning som sier at det ikke lenger er en klar sammenheng mellom klasse og kulturelle preferanser, slik Bourdieu beskrev det. I det postmoderne samfunnet er identiteter mer flytende, og de skapes p tvers av kategorier som klasse. De enkelte velger mat, drikke, fritidsinteresser og musikksjangre ut fra situasjonen de befinner seg i.
Richard Petersen, som str bak denne teorien, er enig med Bourdieu om at det er klasseforskjeller i kulturkonsum. Han mener derimot at forskjellene ikke handler om at de ressurssterke str for hykulturen, mens arbeiderklassen holder seg til lavkultur.
I stedet er de ressurssterke kulturelt omnivore (altetende), det vil si at de er storforbrukere av bde hykultur, middelklassekultur og lavkultur. De er ikke helt altetende, men har kunnskap om og deltar i utvalgte former for kultur i alle sjiktene.
Det som karakteriserer de ressurssvake klassene i denne teorien, er at de er univore (spiser mer ensidig kost), det vil si at de har et mer ensidig forbruk og deltakelse i kulturuttrykk og kulturelle aktiviteter (Peterson & Kern, 1996).
Kulturell kapital henger sammen med opplevelsen av kunst, mente Bourdieu. I mtet med slike uttrykk trengs det ofte forhndskunnskap bde om hvordan du oppfrer deg i gallerier, og om hva ulike virkemidler og former betyr. Nr hykultur ikke er tilgjengelig for alle, bidrar dette til forsterke klasseskiller. Hva tenker du? Kan hvem som helst g inn i et kunstgalleri i dagens Norge og f en verdifull opplevelse av kunsten der?
Et viktig begrep hos Bourdieu er habitus. Han ville rette oppmerksomheten mot de ubevisste og kroppslige faktorene som er med p forme oss som individer.
Habitus er en taus kunnskap som du fr fra omgivelsene dine gjennom oppveksten, som erfaringer som nrmest setter seg i kroppen. Klassetilhrigheten din gir ulike muligheter, og mulighetene du har til lykkes, former hvordan du oppfrer deg. En viktig del av denne tause kunnskapen er beherske de kulturelle kodene som gjelder i omgivelsene dine. Nr dette er godt nok innlrt, sitter det under huden din slik at du kan aktivt bruke kunnskapen i samhandlinga med andre.
Den tause kunnskapen kommer til uttrykk i alt du gjr og er; talemter, frisyrer, lukter, kroppsholdning, kosthold, sport og hva du velger innen interir, mote, kunst og underholdning. Alt dette blir til ubevisste vaner, strategier og planer som styrer hvordan du lever livet ditt. Valgene du tar, blir pvirket av habitus. Hvis du beveger deg i felt der du ikke behersker kodene, vil du merke det p kroppen, at du er "feil". Da prver du gjerne unng lignende situasjoner i framtida. Bourdieu bruker begrepet distinksjon om mekanismene som skiller det verdifulle fra det verdilse i et sosialt felt, og som gjr at du blir enten ekskludert eller inkludert.
Et annet begrep hos Bourdieu er felt, som er ulike sosiale arenaer, eller nettverk av relasjoner som er organisert rundt en eller flere typer kapital. Feltene er arenaer der vi kjemper og forhandler om posisjoner eller status med grunnlag i de ulike typene kapital. Eksempler p slike felt kan vre trosfellesskap, fagfellesskap eller andre kulturelle fellesskap. Denne statusen kaller Bourdieu symbolsk kapital, fordi den knytter en verdi til et menneske p bakgrunn av summen av ulik kapital personen forvalter, mens vi i hverdagen ikke er bevisste p for eksempel den kulturelle kapitalen som gir oss denne posisjonen.
Bourdieu brukte Goffmanns teori om selvpresentasjon for forklare hvordan vi forhandler om status ved hjelp av symboler i samhandlinga. Hvordan vi velger iscenesette oss selv i mtet med andre, er ikke tilfeldig, iflge Bourdieu, men henger sammen med klasse (Bourdieu, 2013). Identitetsmarkrer kan vre ubevisste eller bevisste. Mten omgivelsene vre som habitus setter spor i og former oss, gjr at vi ikke str helt fritt i hvordan vi iscenesetter oss selv, fordi kroppene vre avslrer oss i samhandlinga med andre (Bourdieu, 2013).
Du kan ha hy status i ett felt, mens den samme vremten gir deg lav status i et annet. De som samhandler i slike felt, er med p definere hva som gir kapital i det bestemte feltet. Eksempler p felt kan vre et spesialisert fagfelt eller en bestemt ungdomskultur. Samtidig utgjr samfunnet som helhet et eget sosialt felt, der klassetilhrighet er det som gir hy eller lav status.
De fleste handlinger eller objekter kan brukes til uttrykke sosial status, mente Bourdieu. Alt som kan knyttes til en bestemt livsstil, kan tilskrives en bestemt verdi som sier noe om din posisjon i et hierarki. Som eksempel p dette viste han til hvordan blek eller brun hud og tynne eller tykke kropper har blitt tilskrevet ulik verdi i forskjellige epoker i samme samfunn. Mens blek hud tidligere var et tegn p at du slapp arbeide ute p markene, og dermed tilhrte overklassen, signaliserte solbrun hud p 80-tallet at du hadde ressurser til dra p ferie til solfylte strk eller ta solarium. Hvilken verdi tilskriver vi solbrun hud i dag?
"Heimflytter" et eksempelI starten av episoden "Heimflytter" i NRK-serien Strmmeland ser vi et eksempel p forhandlinger om status i et bestemt felt: hipster-miljet p Grnerlkka i Oslo. Hovedpersonen bestiller take-away-mat fra en restaurant og prver f status gjennom sin kunnskap om mat (kulturell kapital) ved si til servitren at han bare bruker "indisk bladsennep". Servitren svarer at det var noe han selv ble lei av for noen r siden, og viser p den mten en dominerende posisjon i dette feltet.
Bourdieu, P. (1995). Distinksjonen. Pax forlag.
Bourdieu, P. (2013). Symbolic capital and social classes. Journal of Classical Sociology, 13(2), 292302.
Flemmen, H. (2013). Et ja til klassedelt kultur. Klassekampen. https://arkiv.klassekampen.no/article/20131104/ARTICLE/131109988
Gedde-Dahl, M. (2021, 3. april). Hvis alle synes at yrkesfag er s dritbra, hvorfor sender de ikke ungene sine dit da? Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/ideer/2021/04/30/hvis-alle-synes-at-yrkesfag-er-sa-dritbra-hvorfor-sender-de-ikke-ungene-sine-dit-da/
Peterson, R. A. & Kern, R. M. (1996). Changing Highbrow Taste: From Snob to Omnivore. American Sociological Review. 61(5), 900907. https://doi.org/10.2307/2096460
Swartz, D. L. (2016, 28. april). Bourdieus Concept of Field. Oxford bibliographies. https://www.oxfordbibliographies.com/view/document/obo-9780199756384/obo-9780199756384-0164.xml
Weihe, H. J. W. (2019, 27.mai). Pierre Bourdieu. I Store norske leksikon. https://snl.no/Pierre_Bourdieu