Ja, da skal det dreie seg om atmosfæren, nordlys og ozonlaget. Og starter faktisk med nordlys, og da må vi forklare først at jorda er en gigantisk magnet, takket være dens flytende jernkjerne. Dette vet vi jo, når hver gang man bruker et kompass, så peker jo kompasspila mot polene, og det er faktisk det vi kaller Nordpolen.
som vi kan si er den geografiske nordpolen, det er egentlig der sørpolen på magneten jorden ligger. Men fordi jorda er en gigantisk magnet, så lager den et magnetisk felt, og dette feltet kaller vi magnetosfæren, en sfære, det er en kule, så det er egentlig en beskyttende kule av et magnetfelt, rett og slett, rundt jorda. Og så må vi gå over til sola. Fordi sola lager noe vi kaller kosmisk stråling.
Dette er ikke noen nye EM-stråler, det er rett og slett bare det vi kaller laddepartikler, som for eksempel elektroner, protoner eller heliumkjerner gjerne, atomkjerner som er positivt ladde, som blir skutt ut fra sola og blir fraktet med solvinn, eller egentlig er solvinn. Dette kommer fra eksplosjoner på solas overflate, i det som vi kjenner igjen som solflekkene. På bestemte bilder ser man noen svarte flekker som er fryktelig varme, og der kan det skje noen eksplosjoner som skyter ut masse laddepartikler, og de beveger seg da mot jorda, men de blir bøyd av magnetosfæren, som er faktisk en beskyttende lag. Disse laddepartiklene vil jo ikke gå gjennom magnetfeltet, så de går heller ned i atmosfæren rundt polene, der magnetosfæren slutter. Magnetosfæren går ned rundt polene, og disse laddepartiklene kolliderer med atomer i atmosfæren rundt polene, som tar opp energien fra disse kollisjonene.
Disse atomene i atmosfæren blir eksiterte. før de sender ut synlig farget lys. De sender ut denne energien ut igjen som lys.
Og det er det vi ser som nordlys, eller sørlys må jeg også nevne. Vi i Norge er mest opptatt av nordlys, fordi det er rett og slett den effekten som skjer rundt Nordpolen. Dette er et enormt område, så det dekker også i nordlige Norge.
Men du får det også på sørpolen. Polen, på den andre siden av verden, da kalles det Sørlys. De mer formelle navnene er jo også Aurora Borealis og Aurora Australis, som er nord-og sørlys. I disse fantastiske fargene kan jeg så bare forklare at det er forskjell på fargene, avhengig av hvor høyt oppe disse kollisjonene skjer.
Det er tydeligvis grønt som er mest vanlig. Nå om jordas atmosfære, og forklare at gassene som omringer jorda, det er de som utgjør atmosfæren av alle gassene, partiklene som ligger over vannoverflaten. Men vi kan faktisk dele atmosfæren inn i flere lag, og da sier vi at vi har troposfæren som ligger nærmest bakken, og så over den stratosfæren, og over den mesosfæren, som er de tre viktigste her.
som ligger nærmest jorda. Som vi ser fra denne tegningen her, så er nordlys oppi over mesosfæren, så dette er veldig høyt oppe altså. Langt høyere enn det er flyr for eksempel. Så kommer jeg på noe, jeg kunne også nevnt i start, magnetosfæren er ikke et lag av atmosfæren.
Når jeg tenker over det, så er ikke det egentlig formet som en kule heller, så det er noe helt annet igjen. Dette her er laget med de gassene som finnes over jorda. Det betyr ikke at det er ulike gasser i disse ulike lagene. Det er ikke derfor man har bestemt at disse lagene skal få ulike navn, for øvrig.
Over disse tre, over mesosfæren, så kan man nevne termosfæren, som begynner å bli veldig høy, og noen vil si at da er man ute i verdensrommet, og eksosfæren, som ligger over det igjen. Som vi ser her, så er faktisk den internasjonale romstasjonen, ISS, den ligger i termosfæren. Dette er et enormt svært lag, og det er fint å få gasser igjen, vil jeg tro, fra jordas atmosfære.
Atmosfæren inneholder 78% nitrogen, som er rart fordi hvis du bare puster nitrogen så kommer det til å falle om og besvime og kanskje dø ganske fort, umiddelbart. 21% oksygen, som er det vi trenger for å puste, og noen andre mindre deler, karbondioksid, vann faktisk, er jo skyende laget av. Så det er mye vann oppi der, og så finnes det også andre gasser selvfølgelig. Lufttrykket er høyest nærmest bakken, fordi da er det flest atomer som ligger over deg.
Disse er jo ikke nok som gasser, så du kan liksom ikke se dem, men de er der likevel, og du kan merke trykk. Mennesker for eksempel er utviklet nærmere havnivå, så vi vil oppleve trykket rundt fem kilometer over havet. høyere enn det, som for lavt, og vi merker det sånn at lufta er for tynn, og derfor fjellklatrer som reiser så høyt opp, de trenger å ta med seg oksygen tanker for å puste ordentlig. Altså nå over til ozonlaget og UV-stråling, altså ultraviolet, husk at det er UV og ikke UF, det er fra engelsk, ultraviolet, og av solens EM-stråler som når oss, så er det... Rundt 44 prosent synelys, så faktisk 3 prosent UV-stråler.
Det er ganske lite da. Resten er infrarødt, og det er varmestrålene som vi kan føle. Og vi må dele UV-stråling inn i tre deler UVA, UVB og UVC. Ikke veldig kreativt, men det fungerer.
Fra lavere til høyere frekvens, så UVA er det som er rett ved siden av fiolettfarget. Så det har nå mer energi enn det. Også UVB med enda mer energi, og UVC som har mest. Fra lengre til kortere bølgelengde, lavere til høyere frekvens, lavere til høyere energi altså.
Og UV-stråler er det som kommer fra sola, som gjør oss solbrune, eventuelt solbrente, fordi det reagerer med huden. Det kan også føre til hudkreft i store nok doser. Det er dette som solkrem skal beskytte mot for øvrig. Interessant nok, som jeg bare føler for å nevne, at folk som driver med sveising, de bruker ikke de svære beskyttelsesmaskene eller hjelmene, bare for å unngå å få sånne glør i øynene. Under sveisingen blir faktisk ultraviolett stråling skapt.
Det er usynlige stråler, men... Det betyr at man kunne ha fått hudkreft i ansiktet hadde man ikke hatt beskyttelse. Så det faktisk beskytter mot UV-stråling fra sveising. Og nå over til ozon, fordi dette henger sammen med disse UV-strålene. Fordi de sterkeste UV-strålene, som lettest kan gi mennesker hudkreft hvis man blir utsatt for det, de kolliderer med oksygenmolekyler i atmosfæren og så spalter dem.
De oksygenmolekylene i oksygengass er som O2, det er to oksygenatomer som henger sammen. De vil dele dem opp, og så vil det være en prosess der disse kan kollidere med andre molekyler, og så danner O3 tre oksygenatomer som henger sammen, og det er det som vi kaller ozon. Så rett og slett ved at den prosessen foregår, så hindrer det de sterkeste UV-strålene.
Og primært UVC, også noe UVB, fra å nå oss nede på bakken. Så UVA, de minst farlige, det er det som primært kommer ned. Og UVB og UVC er vi primært beskyttet mot på grunn av denne prosessen. Og ozonlaget som blir skapt fra denne prosessen ligger mellom 10 og 30 kilometer over bakken i det som vi kaller stratosfæren.
Men det har vært en stor snakkes tidligere om ozonhullet, fordi det var visse gasser som mennesker var ansvarlige for å slippe ut i atmosfæren, som ødela for denne prosessen, denne reaksjonen med å lage ozon, sånn at det ble et ozonhull. Og det kunne jo føre til mer hudkreft, at flere av disse farligere UV-strålene kunne komme ned til mennesker. Nå befinner dette ozonhullet seg tydeligvis over... sørpolen over Antarktis, der bor jo ingen mennesker permanent, så det er jo en fordel, men det er noe å være opps på da, at ozon er det som, dette ozonlaget, det beskytter oss, så vi ønsker ikke noe større ozonhull altså.
Kort oppsummert om nordlys og UV-stråling særlig da, at jorda den er magnetisk, og fordi den er magnetisk så skaper den et usynlig magnetfelt som vi kaller magnetosfæren. Sånn at det ikke egentlig er en sfære som sånn, det er ikke kuleformen, den kniper inn mot polene, husk det. Denne beskytter i måte laddepartikler fra sola, kosmisk stråling, som heller blir bøyd ned mot polene der magnetosfæren slutter. Disse kolliderer med og overfører all den energien som de bærer med seg til atomer i atmosfæren som blir eksiterte, og så avgir de energien igjen som synelys, som vi kaller nord-eller sørlys avhengig av hvilken pol man er på. Sola skaper også usynlige UV-stråler, og de sterkeste av dem, særlig UVB og allermest UVC, fører til hudkreft. Men ozonlaget, som strålingen er med på å skape og opprettholde, hindrer mesteparten fra å nå oss, så det er en stor fordel.
Det var det. Tusen takk for at du fulgte med.