Kapittel 2: Egenskaper og reaksjoner i Kjemi 1
Periodiske egenskaper
- Første delkapittel om periodiske egenskaper deles i to filmer.
- Vurdering av egenskapene til atomer basert på:
- Elektrostatiske krefter
- Kjemiske bindinger
- Oppbygging av periodesystemet
Forskjell på metaller og ikke-metaller
- Metaller
- Sterk og formbar
- Skinnende og høy massetetthet
- Gode strømledere, lav elektronegativitet
- Finner i venstre del av periodesystemet
- Fast form ved romtemperatur (unntak: kvikksølv)
- Ikke-metaller
- Svak og ikke-formbar
- Matt og lav massetetthet
- Dårlige strømledere, høy elektronegativitet
- Finner i høyre del av periodesystemet
- Kan være gass, væske eller fast form ved romtemperatur
Egenskaper til metaller
- Forklares gjennom metallbinding
- Atomkjerner og de innerste elektronskall tett pakket
- Ytre elektroner fristilt => "elektronsjø"
- Dette gir metaller formbarhet
- Frie elektroner gir gode strømledningsegenskaper
Atomstørrelse og plassering i periodesystemet
- Flere elektronskall = større atomer
- Atomstørrelse øker nedover i periodesystemet
- Innen samme periode:
- Antall protoner påvirker tiltrekning av elektroner
- Atomstørrelsen minker mot høyre
Elektronegativitet
- Øker mot høyre og oppover i periodesystemet
- Kort avstand mellom atomkjerne og elektroner gir høyere elektronegativitet
Elektronaffinitet
- Energi frigjøres når atom mottar elektron
- Negativ verdi: frigjøring av energi (f.eks. fluor)
- Positiv verdi: krever energi (f.eks. beryllium)
Ioniseringsenergi
- Energi som kreves for å fjerne elektron fra atom
- Edelgasser har høyest ioniseringsenergi
- Halogener har nest høyest
- Gruppe 1 (alkalimetaller) har lav ioniseringsenergi
Kjemiske reaksjoner
- Kombinasjon av energikrav ved elektronoverføring (f.eks. litium og fluor)
- Litium gir fra seg elektron (krever energi)
- Fluor tar opp elektron (frigjør energi)
- Danner litiumfluorid, frigir mer energi
Dette avslutter første del av kapittelet om periodiske egenskaper. Neste del vil handle om løselighet.