Kjemiske Bindinger

Kompetansemål

• Utforske og redegjøre for sammenhenger mellom kjemiske bindinger og egenskaper til stoffer.
• Egenskapene til stoffer bestemmes av typen kjemisk binding.

Typer Bindinger

• Sterke Bindinger
  • Metallbinding
  • Kovalente bindinger (elektronparbinding)
  • Ionebinding
• Svake Bindinger
  • Hydrogenbinding
  • Dipolbinding

Atomer og Elektroner

• Atomer består av protoner (positive), nøytroner (nøytrale), og elektroner (negative).
• Atomene ønsker åtte elektroner i sitt ytterste skall (oktettregelen).

Sterke Bindinger

Metallbinding

• Atomene i metall gir fra seg ytre elektroner, som tilhører metallet som en helhet (elektronsjø).
• Positive metallioner i elektronsjøen.
• Egenskaper hos metaller:
  • Gode ledere av strøm og varme.
  • Høy smelte- og kokepunkt.
  • Kan danne legeringer som endrer egenskaper.

Jonebinding

• Binding mellom positive og negative ioner (f.eks. natriumklorid).
• Egenskaper hos salter:
  • Sprø, høyt smelte- og kokepunkt.
  • Lede strøm når løst i vann eller smeltet.

Kovalente Bindinger

• Atomer deler elektronpar, ofte mellom ikke-metaller.
• Bindingstyper:
  • Enkeltbinding (ett elektronpar)
  • Dobbeltbinding (to elektronpar)
  • Trippelbinding (tre elektronpar)
• Polaritet:
  • Polare bindinger: Ulike atomer trekker ulikt på elektronpar.
  • Upolare bindinger: Like atomer trekker likt på elektronpar.

Elektronegativitet

• Mål på et atoms evne til å trekke til seg elektroner i en binding.
• Øker mot høyre og oppover i periodesystemet.
• Forskjellen i elektronegativitet avgjør bindingstype:
  • Jonebinding: Stor forskjell (>2)
  • Polarkovalent binding: Moderat forskjell (1-2)
  • Upolarkovalent binding: Liten forskjell (0-1)

Anvendelse

• Bruk periodesystemet og elektronegativitet til å avgjøre bindingstype og egenskaper til stoffer.
• To metaller gir metallbinding, metall og ikke-metall gir jonebinding, og ikke-metall og ikke-metall gir kovalentbinding.

Neste Forelesning

• Fokus på svake bindinger.