Coconote
AI notes
AI voice & video notes
Try for free
📚
Undersøking av norsk realisme i litteraturen
Sep 22, 2024
Oversikt over norsk realisme i litteraturen
Historisk kontekst
Slutten av 1800-tallet markerte en topp i norsk litteraturhistorie.
Overgang fra romantikk til realisme som reflekterte samfunnsendringer: vekst i byer, industri og arbeiderklassen.
Økning i offentlig debatt, stemmerett, aviser, jernbaner og utdanning.
Utvikling av separat norsk skriftspråk fra dansk.
Kjennetegn ved realismen
Skifte fra romantikkens fokus på følelser og natur til å fremheve samfunnsproblemer og realisme.
Forfatterne hadde som mål å skildre virkeligheten og provosere til samfunnsmessige endringer.
Vekt på byliv, samfunnsproblemer og forfatterens rolle i å debattere disse spørsmålene.
Hovedpersoner og verk
Bjørnstjerne Bjørnson
Gikk fra nasjonalromantikk til realisme.
Synnøve Solbakken (1857):
Kjærlighetshistorie på tvers av sosiale lag, indikativ for realismens fremvekst.
En Handske:
Kritikk av borgerlige dobbeltmoral omkring før-ekteskapelig sex og prostitusjon.
Camilla Collett
Skrev
Amtmandens Døtre
, som fremhevet "giftemål bort"-praksisen.
Kritiserte samfunnsnormer som prioriterte familiens fordel over kjærlighet.
Innflytelsesrik i kvinnesaksbevegelsen i Norge.
Jonas Lie
Familien paa Gilje:
Kritikk av undertrykkelse av kvinner og kjønnsurettferdigheter.
Fokus på samfunnets avhengighet av fordelaktige ekteskap for døtre.
Alexander Kielland
Kritiserte samfunnselitene, falskhet blant de rike, geistlige og undertrykkelse av kvinner.
Garman & Worse:
Fremhevet som en viktig bok fra perioden.
Henrik Ibsen
Ansett som den største norske forfatteren, kun overgått av Shakespeare internasjonalt.
Adopterte realismen rundt 1875.
Temaer i hans stykker: utroskap, svik, prostitusjon, dobbeltmoral, kjønnssykdommer og generasjonskonflikter.
Brukte retrospektiv teknikk, der fortidige hendelser påvirker nåværende konflikt.
Stykkene hans forblir relevante og fremføres globalt grunnet gjenkjennelige temaer.
Realismens betydning i litteraturen
Målet var å bruke litteratur for å endre samfunnsnormer og ta opp urettferdigheter.
Forfatterne søkte å bringe samfunnsspørsmål til offentlighetens bevissthet.
Konklusjon
Forelesningen fremhever utviklingen av norsk litteratur til realisme og dens samfunnspolitiske virkninger.
Oppfordrer til fortsatt undersøkelse av om disse forfatterne lyktes i å endre verden gjennom litteratur.
📄
Full transcript