Den staselige gården Skogheim ligger solvendt i Hammerhøy kommune i Nordland. Forfatteren Knut Hamsun hadde vokst opp på Hammerhøya, og i 1911 kjøpte han Skogheim tilbake. Etter mange år på farta ventet han omsider tilbake til barndommens rike, sitt elskede Hammerhøy.
Her skulle han og familien leve det livet han alltid hadde drømt om, å dyrke jorda og ta vare på familien som stadig vokste. Knut Hamsun skrev en av Norges... aller beste romaner mens han bodde på denne gården.
Han skrev Markens Grøde. Og denne boka er typisk for perioden i litteraturhistoria, som vi kaller for nyrealismen. Vi må spo litt tilbake. Du husker kanskje at 1890-tallet i norsk litteraturhistorie var preget av det vi kaller nyromantikken. Forfatteren skrev om rare følelser, det mystiske og det symbolske.
Og Knut Hamsun... Han drev kraftig reklame for nyromantikken med bøker som Sult og Mysterier og foredrag om hvor han hamret løs på alt og alle som hadde skrevet bøker før han. Markens Grøde er noe helt annet.
Den unge Hamsun skrev Sult om en forvirret ung mann i byen som bare sultet seg rundt i Oslo. Men den 58 år gamle Knut Hamsun skrev Markens Grøde. om en målbevist knallar fyr som dyrker jorda langt ute på landet og som får alt til. Der har du forskjellen mellom nyromantikken og nyrealismen, samlet i en person. To ulike perioder i Knut Hansunds forfatterskap, to litterære perioder.
oppstår aldri i et tomrom. Den er et svar på tida den skrives i. I 1905 ble Norge selvstendig.
Vi fikk stemmerett. Arbeiderklassen vokste. Så nå skulle vi endelig pine. begynner å bygge landet. Nyrealismen i litteraturen er et utslag av dette.
På 1800-tallet hadde Ibsen og Kjelland skrevet i en periode som vi kaller realismen. Det som forandrer seg i nyrealismen 30 år etter Ibsen og Kjelland, er at forfatterne skriver mer om arbeiderklassen og ikke om borgerskapet. Det handler om gruve-og anleggsarbeidere, kontordammer og fabrikarbeidere, og demnes plass i samfunnet. er en vending fra den nervøse nyromantikken tilbake til det nøkterne og til vanlige folks liv.
Nyrealismen skildrer det nye norske samfunnet på en enkel, levende måte, men med en rolig, objektiv holdning. Så, nyrealismen er altså preget av ganske lange alvorlige fortellinger, gjerne over flere bind, om vanlige folk og deres daglige strev. Vi har Johan Falkberge, Kristoffer Uppdal, Sigrid Unn Hunset, Olav Duhn og Cora Sandel, som er noen av de viktigste norske forfatterne i nyrealismen.
Du kommer neppe til å le så mye når du leser disse bøkene, selv om de ikke er helt blåtta for humor. Men livet er jo en ganske alvorlig sak, tross alt. Knut Hamsun fikk Nobels litteraturpris for Markens Grøde, og den solgte i Bøttevis.
Det er litt av en historie. Den store dikten som vender hjem til barndomens rike og skriver sitt... et mesterverk om det enkle livet på landet.
Men virkeligheten var ikke helt sånn. Hamsun ble ganske rastløs av livet på Hammerøya. Han klarte ikke å kombinere det med å være bonde og forfatter. Og han reiste bort i månedsvis for å klare å skrive.
Han var faktisk drittlei av å være en turistattraksjon på Hammerøya, på linje med fjellene og midnattssola. Av bygdesladder var han drittlei, og av det å være sånn. langt borte fra alt, fra der det skjedde. Til slutt trygglet han venner om hjelp til å bli kvitt hele skogeheim, og de kjøpte gården for å hjelpe den store forfatteren. Knut Hamsun reiste sørover igjen.
Markens grøde var en hylles til Nordland og til Slite og det gamle bondesamfunnet. Knut Hamsun begynte riktig nok å skrive Markens grøde på Hammerøya, men den ble ikke skrevet ferdig der. Det skjedde midt i småbyen Larvik.
I Ingen av oss slipper unna tiden vi lever i, og heller ikke Knut Hamsun. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i rastløsheten som han hadde. Etter nyrealismen stod en ny generasjon forfattere klare til å skildre det og være menneske i den moderne verden.
Heng med videre.