Sist vi møtte kongen hadde han gjemt seg på kontoret sitt med soldatene sine utenfor. Han var livredd for hva som ville skje etter problemene i stendeforsamlingen. Samtidig som kongen må handskes med den nye nasjonalforsamlingen, blir det problemer i distriktene.
For noen år tilbake har det vært et vanvittig vulkanutbrudd på Island. Dette medfører at de siste somrene har hatt tørke, vinteren har vært kalde, og det har vært vanskelig å skaffe nok mat til befolkningen. Nå nekter bøndene å betale skatter og avgift til adelen.
De er rett og slett ikke rå. Nå som kongene og de andre er opptatt med den nye nasjonalforsamlingen, har de hatt lite tid til å ordne om i dette. Flere bønder trekker mot byene i håp om at det finnes nok mat der.
Det blir også store bander med røvere og tyver som herjer gjennom landsbygda i jakt etter mat. Nå har disse tyvene og røverne også begynt å komme inn til Paris. Folk i Paris frykter nå disse røverne.
Men samtidig er de usikre på hvorfor kongen har innkalt militæret. De frykter en massaker. Befolkningen i Paris saumfarer det meste av bygninger på jakt etter våpen. De tror de må forsvare seg.
Et kjent fengsel i Paris, kalt Bastille, er også hjemmestedet for en del våpen. Befolkningen spør kommandanten om å gi dem våpen, og kommandanten nekter. Da stormer befolkningen i Bastille, tar våpenene, dreper kommandanten og hans soldater. og setter hodene deres på staker som de bærer gjennom byen.
Kongen som fortsatt ikke hadde foretatt seg noe får rapporter om våpnene som befolkningen har skaffet seg. Han ser ingen annen utvei enn å anerkjenne den bevepnede befolkningen som den nye nasjonalforsamlingen. Han sendte vekk sine egne tropper og krevde at alle de geistlige og adelsmenn skulle bli med i nasjonalforsamlingen, og vipps har Frankrike fått en nasjonalforsamling hvor hver representant har en stemme hver.
For kvinner i adelen var faktisk dette et steg tilbake. Kvinner i adelen kunne ha viktige posisjoner, men selv om nasjonalforsamlingen skulle være ny og demokratisk, godtok den ikke deltakelse fra kvinner. Den nye nasjonalforsamlingen utpeker Lafayette som leder for de vepnede styrkene i Paris.
Som flagg for styrken kombinerer Lafayette fargene til Paris, som er rødt og blått, med fargen til det franske kongehuset som var hvitt. Slik fikk man den franske trikoloren som var et symbol på sammensmeltningen mellom det nye og det gamle. På landet gikk situasjonen fra vondt til verre. Bønder gikk til angrep på adelene som bodde der, brente husene deres for å fjerne alle dokumenter og kvittering på skatteingreving. Nasjonalforsamlingens første oppgave ble å hjelpe disse bøndene å få orden på landsbygda.
Man laget en lov hvor det sto følgende. Ingen skatteprivilegier for adel. Adel måtte betale skatt som de andre, og bøndene skulle ikke lenger betale jordeierskatt til adelen.
Paragraf 2 var «Ingen særrettigheter på land, nå kunne ikke lenger adelen jaktefritt på bondens land, nå eide bonden også disse jaktmarkene». Men denne lovendringen sluttet Føydalsamfunnet og Stansamfunnet i Frankrike å eksistere. Dette var bare starten på en rekke lovendringer og dokumenter nasjonalforsamlingen laget. I neste rekke laget de verdens første menneskerettigheter.
Disse menneskerettighetene er en av historiens viktigste dokumenter, og er en av årsakene til at den franske revolusjonen er så viktig i dag. Mye av vestens politikk og idealer har utspring i dette dokumentet. Når det ble lansert 26. august 1789, bestod det av 17 artikler.
Det viktigste med hele menneskerettighetserklæringen er at disse rettighetene var ikke bare for franske borgere, de hjalp alle mennesker i hele verden. Her kommer et utdrag fra artiklene. Paragraf 1. Mennesket er født og forblir frie og like i rettigheter. Paragraf 6. Alle borgere uten forskjell på fødsel er kvalifisert til etter hvert verv eller verdighet, enten det er kirkelig, sivilt eller militært, og inntet yrke skal innebære noen unntak.
Paragraf 10. Alle skal få følge den religionen de selv vil, så lenge de ikke skaper problemer for andre. Paragraf 11. Fri kommunikasjon av tanker og meninger er en av menneskets mest verdifulle rettigheter. En hver borger kan således snakke, skrive og trykke fritt.
Menneskerettighetserklæringen markerer et skille i historien. Basert på tanker fra opplysningsfilosofer skulle menneskene nå tre inn i en ny æra av frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking. Til slutt kan vi se på årsakene til at den franske revolusjonen oppstod.
Hovedårsaken var Frankrikes økonomiske problemer. De pådro seg gjennom mange kriger, og det feilslåtte skattesystemet som hindret staten å ta inn nok skatt. Videre kan vi si at en årsak til revolusjonen er stannsamfunnet og hvordan det ikke lenger representerte hva befolkningen ønsket. Tredjestanden var ikke lenger fattige bønder, de var et rikt borgerskap som krevde rettigheter.
Den franske revolusjonen kan sies å bli startet av to klasser som begge hadde egne interesser. Den ene var adelen som prøvde å få mer og mer makt i landet, hvor man brukte stendeforsamlingen som brekstang for å forlange mer innflytelse og makt. Eller skal man se på situasjonen til tredjestanden?
hvor den rike delen, altså borgerskapet, ønsket de samme rettighetene som adelen, eller at adelen skulle miste dem, noe som førte til opprettelsen av nasjonalforsamlingen, samtidig som man hadde de fattige bønnene og arbeiderne som kjempet for sin overlevelse og dermed stormet Bastilen. Men alle disse årsakene kunne vært unngått hvis kongen hadde oppdratt mer skikkelig. Kong Ludvig var uegnet til å styre, og hans mange dårlige valg var med på start i revolusjonen. Men en utløsende faktor var matkrisen som rammet landet i 89. Dette førte til røvere og banditter på landsbygda som igjen førte til folkets trang etter å ha våpen som forsvar som gjorde at de stormet Bastilen, og på denne måten ble jo nasjonalforsamlingen godtatt. Til sist kan man si at opplysningsidealer hadde preget deler av borgerskapet og adelen til å ikke lenger godta den situasjonen som var i landet.
Som John Locke sa, hvis en styreform ikke garanterer folk rett, rettigheter og frihet som de skal ha, da kan man bytte ut den styreformen. Men historikere diskuterer fortsatt i dag hvor sterk sammenhengen mellom opplysningsidealer og fransk revolusjon var. Dette var starten på revolusjonen.
I neste film vil du se hva som skjer videre. For selv om den franske revolusjonen i denne filmen har virket som en idyllisk revolusjon, blir situasjonen fort mørkere i Frankrike.