Språkhistorie på 1900-tallet

Introduksjon

• Hovedtrekk: 1900-tallets språkhistorie preges av samnorskpolitikken og mange rettskrivingsreformer.
• To skriftspråk: Landsmål (senere Nynorsk) og Riksmål (senere Bokmål).

Utvikling av skriftspråkene

• Landsmål: Basert på vestlandske bondedialekter.
• Riksmål: Basert på fornorsket dansk og byenes overklassetalemål.

Reformer og tilnærming

• 1901-reformen (Landsmål): Modernisering og standardisering, introduserte Hegstad-normalen.
• 1907-reformen (Riksmål): Fornorske språket, gjorde det mer ortofont (talemålsnært).
• Sidemålsstilen (1907): Krav om kunnskap i begge målformer i skolen.
• Tilnærmingstanken: Ønske om å forene skriftspråkene til ett.

Samnorskreformer

• 1917-reformen: Innføring av valgfrie folkemålsformer.
• 1920-tallet: Fornorsking av stedsnavn.
• 1938-reformen: Gjorde mange folkemålsformer obligatoriske i bokmål.
• 1950-tallet: Fortsatt fokus på samnorsktanken med betydelig motstand.

Motstand og endringer

• Riksmålsforbundet: Sterk motstand mot samnorskprosjektet.
• Foreldreaksjon: Protester mot innføring av radikale tilnærmingsformer i skolen.
• Fuktkomiteen (1964): Forslag om å avslutte samnorskprosjektet.
• Bokmålsreformen (1981): Innførte konservative former igjen.

Ettervirkninger og dagens situasjon

• Språkreformene etter 1981: Tilpasset til faktisk språkbruk.
• Valgfrihet: Stor valgfrihet i både Nynorsk og Bokmål med mange valgfrie former.
• Likhet: Målformene er mer like hverandre i dag enn for 100 år siden.

Nynorsk og Bokmål i dag

• Bokmål og Nynorsk er formelt likestilte, men Nynorsk brukes av rundt 10-15% som hovedmål.

Videoteket.no

• Videoteket tilbyr ressurser for elever og privatister i norskfaget.
• Fokus på eksamensrettede videoer og effektiv repetisjon.