I forrige film så vi hvordan Frankrike hadde havnet i store økonomiske problemer på grunn av krig og et dysfunksjonelt skattesystem. I denne filmen skal vi se hva som skjer når den franske kongen bestemmer seg for å involvere folket i løsningen av problemet. Den franske kongen vil med sine handlinger sette i gang hendelser som vil endre Frankrike for alltid.
I 1783 blir Kellon utnevnt av kongen for å løse skatteproblemene. Kellon fant fort ut at Frankrike ville gå kunk hvis de ikke gjorde noe snart. Han laget en stor plan for å få alle i Frankrike til å betale en prosentvis av sin rikdom som skatt.
Dette ville redde den franske statskassen. Dette motsatte selvfølgelig adelen seg. Uaktuelt, vi betaler ikke skatt, svarte adelen.
Hva skal til for at dere betaler skatt, spør Kellon. Adelen var villig til å skatte, men de krevde noe stort i retur. Vi vil bestemme hvordan landet skal styres.
Adelen ønsket seg mer politisk innflytelse, og når den franske kongen fikk høre om samtalen mellom adelen og Kellon, ble Kellon sparket umiddelbart. Det var uaktuelt for kongen å gi vekk deler av sin makt for å redde statsbudsjettet. Kongen utnevner så i 1787 en annen person til å redde Frankrike fra økonomisk kollaps. Dibren skal nå få den umulige oppgaven. Som sin forgjenger appellerer han til de geistlige og adelen om at de må betale skatt.
Adelen følger samme taktikk som sist, de nekter. Men adelen sier noe mer. Uansett, en slik avgjørelse kan bare tas av stendeforsamlingen.
Kongen er ikke spesielt interessert i å la stendeforsamlingen avgjøre dette, han vil jo beholde makten sin. Og hvis du lurer på hva stendeforsamlingen er, så skal jeg forklare det snart, bare vent litt. Kongen er mer interessert i på dette tidspunktet å vise sin makt over adelen.
Han sier «Dere får ikke lov til å møtes i parlamentet lenger». Adelen gir han så en vennlig påminnelse om hvem som styrer militæret i landet. Med andre ord, adelen er klare til krig hvis kongen prøver å ta rettighetene deres. De blir igjen, avverger situasjonen og åpner parlamentet, samtidig som han ber kongen om å tilkalle stendeforsamlingen.
Stendeforsamlingen fungerte som et rådgivende organ for kongen. Den hadde ikke blitt innkalt på over 150 år, og i årene før det var det også sjeldent. Derfor hadde man ikke helt stålkontroll på hvordan den fungerte, men i hovedsak satt kongen bakerst i salen, og på venstre siden satt første standen, altså de geistlige, og på høyre siden satt adelen, altså andre standen. Bakerst i salen satt tredje standen. Her kunne de diskutere løsninger på problemer, og alle delene av samfunnet fikk delta.
Diskusjoner kunne fort ende opp i avstemninger, og her dukker det opp en urettferdighet som er kanskje årsak til revolusjonen. Stendeforsamlingen fungerte slik at hver stand hadde en stemme hver. Og det virker kanskje rettferdig, men med tanke på hvordan disse stendene representerte befolkningen, stemmer det ikke helt overens med opplysningstiden eller dagens tanker om demokrati og representasjon.
For de geistlige representerte bare en bitteliten del av befolkningen, Det samme adelen for 99% av befolkningen tilhørte tredjestanden, så at de skulle ha like mange stemmer som de andre stendene føltes veldig ureferdig. Og ofte var det slik at de geistlige og adelen gikk sammen for å stemme likt, og dermed ville tredjestanden alltid ta på avstemninger to mot en, selv om de representerte 99% av befolkningen. Men i og med at stendeforsamlingen ikke hadde vært innkalt på over 150 år, var det usikkerhet rundt disse reglene.
Og kongen visste ikke hvordan de reglene var, men han er konge, så det er jo han som bestemmer. Den franske kongen tenker at han skal være god mot folket, derfor har han tenkt å få høre seg med dem. Kongen spør folket hvordan en moderne versjon av stendeforsamlingen burde se ut. Dette gir folket et håp om et mer rettferdig samfunn og en mer rettferdig representasjon, og skapte stor debatt i hele samfunnet, til og med til gårdene på bygda. Nå som meningen til folket var viktig, ble det trykket små brosjyrer, kalt pamfletter, i et håp om å endre det gamle systemet til et mer demokratisk ett.
I disse brosjyrene krevde folket stemmerett og at stendersamfunnet skulle oppløses. Folket hadde et håp om en endring. Kongen bestemmer seg for å la parlamentet ta beslutningen. Men fordi parlamentet var 100% styrt av adelsfolk, endte de opp med å gjøre det samme som i 1614. En stemme til hver stand, og man stemte som tre forskjellige stender. I mai 1789 møtes stendeforsamlingen i Versailles.
Kongen åpner forsamlingen, og like etter tar adelen ordet. For at de skal gå med på å betale skatt, krever de dette. Vi i andre stand krever en grunnlov som sikrer oss rettigheter og medbestemmelse. Og dette var nok planen til adelen hele veien, få innkalt sendeforsamlingen for deretter å bruke den til å skaffe seg mer politisk innflytelse. For tredje stand var det nå tydelig hva adelen prøvde på.
De ble irritert og svarte. Vi nekter å bli styrt av spirituelle og de som er født rike. Det er vi som er Frankrike, ikke adelen eller kirken.
Når stendeforsamlingen møttes, hadde tredjestanden like mange representanter som første og andre standen til sammen. Tredjestanden krevde at alle representantene skulle ha én stemme hver. Tredjestanden hadde et håp om at de skulle få medbestemmelse, slik som menneskene hadde gjort i den amerikanske revolusjonen, og det håpet var nå ødelagt. I seks uker var det ingen fremdrift i diskusjonene, men etter en stund gikk enkelte prester og satte seg hos tredjestanden. Dette ble møtt.
med jubel fra tredjestanden, og de erklærte seg for Frankrikes nye nasjonalforsamling. Altså at det var de som skulle styre landet. Stendeforsamlingen var nå død, hevdet de.
I forvirringen som oppstod, mente adelen at dette var galt. De appellerer til kongen om å ordne opp. Ludvig, du må gjøre noe. Dette er jo helt barbarisk.
Ludvig svarer. Stendeforsamlingen er stengt for i dag. Alle går hjem. Men dette hindrer ikke den nye.
nasjonalforsamlingen. De gikk til en tennishall likeved og holdt møte sitt der. Her sverket de en ed, som vi kaller tennishall-eden, fordi den ble sverget i en tennishall, hvor de bestemte seg for «Vi gir oss ikke før vi har skrevet en ny grunnlov». Og med dette var revolusjonen i gang.
Nå krevde en del av befolkningen at det var de som var den reelle makten i landet de utfordret nå kongens maktposisjon. På kontoret sitter kongen og undrer seg over hva han skal gjøre. Hva skal du gjøre med situasjonen i stendeforsamlingen? Kanskje de planlegger revolusjon?
Du burde få noen soldater hit. Kongen bestemmer seg for å innkalle soldater i slottet, men så tenker du ut en plan for hva han skal gjøre videre. Kongens avgjørelse om å la stendeforsamlingen delta i løsningen av problemet, viser seg å være kostbar. Nå er den franske kongen voktet av franske soldater, livredd for hva som vil skje videre.
I neste film kommer det franske folket til å ta ytterligere steg for å få det de krever.