Ok, da skal det handle om den amerikanske revolusjonen. Vi ser at det er forskjellige europeiske stormakter som har kolonier i Nord-Amerika. Vi ser Spania i oransje, og vi ser Frankrike i blått. Og britene, altså før 1707 ville det vært snakk om engelskmennene, etter 1707 britene, så det er britene i rosa der. Spoler frem noen år, så ser vi at de bare ekspanderer, og det er særlig Frankrike som har blitt veldig stort. i det som er i dagens USA og Kanada. De 13 brittiske koloniene som lå langs Østkysten, nesten alle sammen var grunnlagt på 1600-tallet, og de fleste hadde også utviklet selvstyre, og var altså bosetterkolonier, der det var for det meste engelskmenn. Men altså med tanke på at de ble grunnlagt på 1600-tallet, så har det gått noen generasjoner, og det er veldig viktig å huske på, fordi disse amerikanerne, nærmere slutten av 1700-tallet da, jeg kaller dem amerikanere, hadde utviklet en annen identitet, og så ikke på seg selv som engelskmenn eller briter akkurat. Så var det syvårskrigen, den som vart i ni år, mellom forskjellige stormakter, og Frankrike og Storbritannia var mot hverandre. Det førte til tap for Frankrike, som mistet blant annet alle sine kolonier i Amerika, og det er derfor Kanada for eksempel har franskspråklige fortsatt enn en dag i dag. Det var franske bosettere der som da det territoriet kom under brittisk styre fordi Frankrike tappte i syvårskrigen. Dette er viktig fordi selv om Storbritannia vant, så kostet det jo å krige, så de måtte innføre noen nye skatter for å få tjent dette inn igjen, og da siden de hadde kriget mot Frankrike i Nord-Amerika, blant annet, og forsvart de amerikanske koloniene sine der, så kunne det jo være passende at de måtte betale. Men koloniene disse Koloniene var ikke vant med å betale skatter, og de så på dette som et overtramp, og kom med dette slagordet «no taxation without representation». De syntes at det var urettferdig at man skulle betale skatter og avgifter, fordi disse koloniene ikke hadde stemmerett til parlamentet i London. Dette henger sammen med nye opplysningstidstanker om folkesuverenitet særlig, fordi da hadde jo ikke de mulighet til å gi sitt samtykke til disse skattene. Det ble bare tvunget ned på dem, og derfor møtte vi stor motstand. Ganske stor også egentlig. Det ble folkelig protest i basen i 1770. Og det vi ser på bildet her, de soldatene kledd i rødt, er britiske soldater som på en måte okkuperte Basten på den tiden, og dette var Basten-massakeren der noen få mennesker ble skutt og drept i denne mobben, og britene måtte slå ned på det. Dette førte oss til Boston Tea Party i 1773, helt slutten av desember 1773, som var en protest mot en ny teordning. Det ironiske her er at det faktisk ikke var en ny skatt på te, men de faktisk satt ned skatten. Men det ble sett på som enda mer provoserende, for da er det som om man blir lurt til å akseptere skatten fordi den var lavere. Poenget er at de ville protestere mot hele ordningen i det hele tatt, uansett om det var høyere eller lav skatt. Etter hvert så brøt det ut ren krig mellom de amerikanske kolonistene og britene. Vi kaller det revolusjonskrigen, begynte i 1775. Den aller mest berømte datoen under revolusjonskrigen er selvfølgelig 4. juli 1776, da Thomas Jefferson blant andre var med på å skrive denne uavhengighetserklæringen. Den ble signert 4. juli, selveste Declaration of Independence, der disse 13 koloniene sa at nå er de et nytt land, the United States of America. Og i dette dokumentet så står det ting som at alle mennesker skal ha the right to life, liberty and the pursuit of happiness. Og dette med rett til liv, frihet og jakten etter lykke har Thomas Jefferson tatt fra John Locke, fordi John Locke snakket om grunnleggende rettigheter til liv, frihet og så hadde han ikke pursuit of happiness, men hadde property, eiendom. Men John Locke var en av Thomas Jeffersons store idoler, så dette går igjen her. The Declaration of Independence får veldig tydelig frem at de mener myndighetene, altså dette er nok lysningstidstanke, myndighetene styrer med samtykke fra de styrte. og de kan ikke styre hvis de ikke har det samtykke. Ellers har folket rett til å avskaffe myndighetene, få noen nye myndigheter, noen myndigheter som opprettholder disse rettighetene også. Dette har å gjøre med folkesuverenitet. George Washington var den øverste militære lederen for amerikanerne under krigen. Krigen endte med en fredsavtale i 1783, og Storbritannia anerkjente USA som et eget land på det tidspunktet. Grunnlov fikk de også, ble utarbeidet mellom 1787 og 1788. George Washington ble USAs første president i 1789. Man ser at det tar noen år før landet kan virkelig være oppe å gå, selv etter krigen. Og et annet viktig dokument, The US Bill of Rights, utarbeidet mellom 1789 og ferdig i 1991, med ti tillegg til grunnloven, vi kaller de amendments, og det går ut på borgerettigheter, hvilke rettigheter som alle skal ha. Ok, så for å ta det veldig viktige her om sammenhengen mellom opplysningstidsideene og den nye USA. Så den amerikanske eliten, som Thomas Jefferson selvfølgelig var et medlem av, var opplyst, det vil si at de var veldig bevisst på opplysningstidsideene, at de levde. Så dette er det fascinerende med 1700-tallet, man var klar over at det var en opplysningstid, for disse tankene ble spredt ganske godt blant den utdannede eliten på den tiden, selv om den var ganske liten. Thomas Jefferson kjente til disse filosofene og tankene deres, og dette speiler seg veldig tydelig frem i særlig dokumentene som jeg skal gjennomgå her. Uavhengighetserklæringen selvfølgelig er i veldig stor grad basert på folkesuverenitet. Folkesuverenitet er opprinnelig fra John Locke, men også en tanke hos Rousseau som levde... På denne tiden går det frem at de styrende, altså myndighetene, må ha samtykke fra folket. Det er det det betyr at det er folket som er suverent. Det er ikke sånn at makten, øvrigheten og den som styrer der har makten fra Gud, men den har det fra folket. Grunnloven, som er en sånn blueprint, en oppskrift på hvordan staten skal styres, den legger maktfordeling til grunn, og dette er jo maktfordelingsprinsippet til Montesquieu. som var død på det tidspunktet de ble skrevet, men er veldig berømt for maktfordringsprinsippet, at makten må deles mellom et utøvende, lovgivende og dømmende organ, og her har jeg tatt med bilder som skal forestille dette selvfølgelig. Utøvende vil være presidenten, lovgivende er kongressen, i Norge har vi Storting, og den dømmende makt er høyeste rett av amerikanske Supreme Court-bygningen på bildet der. Og så selvfølgelig The US Bill of Rights, som handler om like borgerrettigheter til alle, husk disse ti amendments, ti tillegg til grunnloven, fordi grunnloven manglet disse borgerrettighetene, så har de The Bill of Rights. Og ytringsfrihet, som inkluderer egentlig religionsfrihet og frihet til å, sånn at forsamlingsfrihet, frihet til å lage partier og organisasjoner og så videre, dette er fra Voltaire som var en stor ting. som skrev om borgerrettigheter og ytringsfrihet særlig. Et lite problem som kan nevnes. Det var kun stemmerett til hvite menn med eiendom. Det går faktisk ikke på tvers av det disse opplysningstidsfilosofene snakket om. Det var ingen som foreslo at alle skulle ha stemmerett på den tiden. At kvinner ikke skulle ha stemmerett blir nesten å si seg selv, men dette med at hvite menn med eiendom, det er veldig viktig det, fordi tanken var at kun de aktive medlemmene av samfunnet, de som har mulighet til å delta i politikk, og fordi politikere de hadde ikke lønn faktisk, hvis vi går tilbake til denne tiden. Det kom ikke før mye senere, så det var kun meningen at det var rike folk som skulle drive med politikk, og da er det også de som skal ha mulighet til å stemme. Men riktig nok i USA så var det ganske mange mennesker som hadde eiendom, så det er liksom en slags grense på hvor mye eiendom man måtte ha, men USA var veldig tidlig i å faktisk utvide stemmeretten til alle, skal jeg si litt om etterpå. Men selvfølgelig slaveri var også noe man hadde, nå har jeg snakket mye her, jeg vil bare påpeke dette med bildet her, at Dette er fra plantasjen til Thomas Jefferson, selveste Thomas Jefferson, geniet bak den amerikanske revolusjonen. Og så opplyst som han var, han var rik på bakgrunn av slaveri, fordi han drev en tobakkplantasje, og han hadde hundrevis av slaver under seg. Og dette var det flotte bygget, hans mansion, herregården på denne plantasjen. Så perspektivet til slutt. Opplysningstidens idéer bidro til den nye demokratiske republikken i USA. USA frigjorde seg, riktig nok, fra det mest moderne og demokratiske landet i Europa på det tidspunktet. Det er en interessant ting å påpeke, at Thomas Jefferson blant annet hadde ikke noe imot Storbritannia, og kunne være enig om at Storbritannia var det mest demokratiske landet i Europa. Men hvis de skulle være i en union med Storbritannia, så måtte det være som likeverdige partnere. De ville ikke ha noe av at de skulle være kolonier. under Storbritannia, og ikke ha de samme rettighetene som andre til å stemme i parlamentet. USA var for øvrig også et veldig nytt samfunn, de hadde ikke adel, de hadde ikke en sånn stor kirkemakt, de hadde ikke monarki, de fleste menn hadde eiendom uansett, så det var jo et helt nytt samfunn og har hatt en helt annen historie enn europeiske land på grunn av dette. Frankrike kommer til å bli viktig. Frankrike var faktisk med i revolusjonskrigen og hjalp USA mot Storbritannia, fordi Storbritannia var erkefienden til Frankrike selvfølgelig. De skulle jo ta igjen etter at de tappte i Syvårdskrigen, men Frankrike pådro seg en enorm statsgjeld, så de fikk ikke så mye ut av å ha hjulpet USA her. En annen ting er at franske soldater som kjempet med amerikanerne, for eksempel generalen Lafayette på bildet her, tok med seg den opplyste revolusjonsiveren hjem. Så her har jeg nevnt to årsaker til den franske revolusjonen som kom senere, at Frankrike hadde en enorm statsgjeld, og at det fantes folk som Lafayette som hadde blitt inspirert av revolusjonen, altså tok med revolusjonsiveren med seg hjem. men akkurat nå så er det alt jeg har på den amerikanske revolusjonen. Tusen takk.