🧪

Innføring i hydrokarboner og navngivning

May 6, 2025

Organisk kjemi: Hydrokarboner

Introduksjon til hydrokarboner

  • Hydrokarboner består kun av hydrogen og karbon.
  • De tilhører en stoffgruppe hvor forbindelsene har like kjemiske egenskaper.

Typer hydrokarboner

  1. Alkana

    • Kun enkeltbindinger mellom C-atomer.
    • Karbonkjeder hvor hver ende/vinkel representerer karbon.
    • Eksempel: Metan, Etan, Propan.
  2. Alkene

    • Minst én dobbeltbinding mellom karbonene.
    • Eksempel: Eten, Propen.
  3. Alkene

    • Minst én trippelbinding mellom karbonene.
    • Eksempel: Propyn.
  4. Sykloalkana

    • Ringformede forbindelser med kun enkeltbindinger.
    • Ingen ender, bare lukka ringer.
    • Eksempel: Sykloheksan.
  5. Aromatiske hydrokarboner

    • Inneholder minst én bensinring.
    • Bensinringen har en spesifikk struktur med delte dobbeltbindinger.

Mettede vs umettede hydrokarboner

  • Mettede: Kun enkeltbindinger, mett på hydrogenatomer.
  • Umettede: Har dobbelt- eller trippelbindinger, kan binde flere hydrogener.
  • Aromatiske hydrokarboner er alltid umettede.

Navngivning av hydrokarboner

  • Alkana: Slutter på -an. F.eks. metan, etan.
  • Alkene/Alkene: Krever plasseringstallet for dobbelt- eller trippelbindingen.
    • Alkene slutter på -en, alkene på -yn.
    • Eksempel: Hept-3-en, Pent-2-yn.

Navngivningseksempler

  • Antall karboner bestemmer stavelsen:
    • 1 karbon = "met", 2 karbon = "et", 3 karbon = "prop", osv.
    • Tabell for stavelsesnavn er viktig å huske.
    • Eksempel: 5 karboner = pentan.

Sidegrupper og substituenter

  • En kortere karbonkjede festet til hovedkjeden er en substituent.
  • Navnsettes som alkylgrupper med -yl som endelse.
    • Eksempel: Methyl, ethyl.
  • Ved flere substituenter:
    • Nummerering for lavest mulig totalsum.
    • Alfabetisk rekkefølge.
    • Tallord for antall av samme type substituent.
    • Eksempel: 2-metylbutan.

Eksempler på navngivning med sidegrupper

  • Start med plasseringstall for sidegruppen.
  • Bruk sidegruppens navn som forstavelse.
  • Hovedkjeden bestemmer "an"-endelsen.

Avsluttende

  • Denne delen av stoffgruppen for organisk kjemi dekker hydrokarboner.
  • Det er en introduksjon til de forskjellige typene og hvordan de navngis.
  • Flere detaljer om andre stoffgrupper i neste kapittel.