Hei, velkommen tilbake. Nå skal vi se på hvordan hydrokarboner er bygd opp, og hvilken type hydrokarboner vi har, og hvordan vi setter navn på dem. Dette blir nok fordelt på to filmer. Dette er film 1. Ja, sånn ja, stoffgruppe, ja.
Når flere kjemiske forbindelser er bygd opp på samme måte, med de samme kjemiske gruppene, og har like kjemiske egenskaper, så sier vi at de tilhører samme stoffgruppe. Og det finnes mange forskjellige stoffgrupper innen organisk kjemi, og i dette delkapittelet, som da omhandler hydrokarboner, skal vi se på disse følgende. Vi skal snakke om alkana, alkene, alkina, sykroalkana og aromatiske hydrokarboner.
Dette er det. Ser kanskje litt overveldende ut, men det er et system på det, så skal det være greit å få oversikten. Hydrokarboner har fått navnet sitt fordi de kun består av hydrogen og karbon, og det gjelder for alle disse her stoffgruppene. I neste delkapittel skal vi se på noen andre stoffgrupper som også inneholder andre grunnstoffer enn bare hydrogen og karbon.
Da skal vi se på alkohol, karboksylsyre, etere, amina. Ketona, aldehyder, ester og amida. Der ser dere av det bildet hvordan de forskjellige stoffgruppene ser ut, men det kommer vi tilbake til i neste del kapittel. Hydrokarbonene, ja.
Hvis vi ser på den aller første stoffgruppen deres, alkana, så består de kun av enkeltbindingen mellom C-atomer. Det består av et eller fem. flere C-atomer bunnet til hverandre, men kun med enkeltbindinger. Og vi bruker å si at de er bunnet i kjede.
Her ser vi noen eksempler på sånne kjeder, på alt det her i alkano. Det er jo sånn at i hver ende der og der er det et karbon, og i hver vinkel er det et karbon. Så disse strekene som vi ser her, det er bindingene mellom karbonene.
Og det karbonet som da er i N har bare binding til ett annet karbon, det betyr at det har tre hydrogener under på seg. Dette karbonet som er karbon nummer to her er bunnet til to andre karboner, og vil da ha to hydrogener under på seg. Samme vil det neste ha to, og så vil det være to, og så vil det være to, og så vil det være tre på N her. Og det gjelder alle de andre her også, men vi ser her at karbonet her, for eksempel, det har tre bindinger til karbonet, da er det bare plass til ett hydrogen på den. Og det karbonet her, det har fire bindinger til andre karboner, så det har ingen hydrogener bindet på seg.
Alkenene er bygget opp veldig likt, men har minst en dobbeltbinding, en eller flere dobbeltbindinger. Den aller enkleste alkenen vi har er altså består av to karboner med dobbeltbinding. Nest enkleste, da har vi tre karboner med dobbeltbinding mellom to.
Og her har jeg et eksempel på at det kan være flere dobbeltbinding i samme forbindelse. Alkylene er bygd opp på samme måte, men har minst en trippelbinding. Så for eksempel her, der har vi propyl. Da ser vi at vi har tre bindinger mellom to av karbonene.
Ja, da har vi et alkyl. Sykloalkanene består kun av karboner med enkeltbinding, men da er det lukka ringer. Da har vi ingen ender på dem. Alt er lukka. Og for å få lukka et sånn her alkan, så må det gifte seg et hydrogen til hver, for å få elektronene nok til at karbonene binder seg sammen i en ring.
Så disse her har ingen CH3-gruppe, men har flere CH2-grupper. Og da ser vi det at når det består av tre, så er det syklopropan, er det fire, så er det sykloputan, fem, syklopentan. De her navnene kommer vi litt tilbake til litt senere i filmen.
Sykloalkenene og sykloalkyene har vi ikke noe stort fokus på, men det er jo sykliske forbindelser. Altså når de er lukket i en ring, så har vi en dobbeltbinding eller en trippelbinding. De aromatiske hydrokarbonene er litt... Litt for seg Det er forbindelser som inneholder minst en bensinring.
Og en bensinring er bygd opp som på måten her. Ja, utgangspunktet for bensin er denne forbindelsen som er et alkan. Dette er et rent alkan.
Vi ser at det er enkelbinding mellom alle karbonene, og så er det to hydrogener på hvert karbon. Så det er et syklohexan, heter den her. Det er en sykloalkan-forbindelse. Hvis... Vi danner en dobbeltbinding mellom to karboner der, så må to av hydrogenene spartes av.
Og så får vi dobbeltbinding mellom to atomer, jeg skal ikke tegne det, sånn, og så fjerner vi den og den. Og så kan vi dannes en dobbeltbinding mellom de to, og fjerner den hydrogenen og den hydrogenen, og så en dobbeltbinding mellom de to, og fjerner det og det hydrogenet. Da har vi plutselig denne forbindelsen her.
Da har vi tre dobbeltbindinger i ringen i stedet, og da har vi plutselig fått en bensin. Det er veldig vanlig å kutte ut de H-ene, men vi tegner ikke dem, så vi bare tegner det som en sekskant, og så har vi tre dobbeltbindinger inni der. Men så er det sånn at disse dobbeltbindingene ligger ikke fast mellom det og det karbonet, og mellom det og det. Den er litt flytelig ut, så den blir egentlig litt fordelt rundt der.
Så i stedet for at det er en dobbeltbinding der, og en enkeltbinding der, så er det egentlig en en og en halvbinding, og en en og en halvbinding på en måte. Og sammen med denne dobbeltbindingen er den flyttelig ut til en vei igjen, og denne dobbeltbindingen er flyttelig ut til en vei igjen. Så strengt tatt så er det ekstra elektroner vi har i dobbeltbindingen, de fordeler seg mer eller mindre jevnt utover, så derfor tegner vi det som oftest som en ring. Da har vi en sekskant med en ring inni. Da har vi bensin.
Hvis det bare er enkeltbindingen mellom C-atomerne, så sier vi at hydrokarbonet er mettet. Da er det mett på hydrogenatomer, det er ikke mulighet. og stappe og binde flere hydrogenatomer til forbindelsen. Dersom det er en eller flere dobbelt- eller trippelbindinger, så sier vi at den er umettet.
Her har vi et par eksempler. Det første med et karbon, den er mettet, selv om det ikke er enkeltbinding mellom to karboner. Den er mettet den også.
Her har vi en mettet forbindelse, enkeltbinding mellom karbonene. Dette er umettet, for det er dobbeltbinding, og den er umettet. Vi ser det at...
Hvis vi splitter opp dobbeltbindingen og binder hydrogen til dem i stedet, så er det plass til flere hydrogener her. Da får vi den forbindelsen her i stedet. Derfor sier vi at de her er umettet, fordi det potensielt er mulig å binde flere hydrogener til karbonene. Aromatiske hydrokarbonene er en egen klasse, og de er alltid umettet.
Det så vi på den forrige lysbildet. at det er jo den der seksringen med tre dobbeltbindinger i, så det er alltid dobbeltbindinger i aromatiske hydrokarboner. Når vi skal sette navn på alkana, så er navnet gitt ved at vi bruker en stavelse, og så avslutter vi med AN. Og den stavelsen får vi i tabellen her.
Hvis alkana består av ett karbon, så skal stavelsen være mett. Da blir navnet metan. Hvis vi har to karboner i kjeden, eller i alkane, så blir det ett, da blir navnet etan.
Tre er prop, da blir det propan. Fire er butan, fem er pentan, seks er heksan, syv er heptan, åtte er oktan, ni er nonan og ti er dekan. Disse her stavelsene kommer vi til å bruke en del, og det er veldig sentralt, så det er just...
Snarere dere lærer dem uten at de er bedre enn det. For det forventes at dere kan uten at dette er verdt. Et eksempel. Her har vi et alkan som består av 1, 2, 3, 4, 5 karboner. Da blir det pentan.
Ok? Ja. Hvis jeg da skal sette navn på alkene og alkina. så bruker vi de samme stavelsene.
Så derfor har jeg tatt med den tabellen videre. Alkenene får da navn av stavelse, som vi har her, alt etter hvor mange karboner det er i kjeden. Og så må vi komme med et tall for plassering av dobbeltbindingen, og så avslutter vi med en i stedet for et alken. Da slutter vi med en.
Der skal det stå alkyen, forresten, ser jeg nå. Hvis vi har et alkyen, så bruker vi stavelse pluss tallet for plassering. Og i en engelse. Så når vi har et alken, så avslutter vi med en.
Har vi et alkyl, så avslutter vi med y. Her har vi 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 karboner i kjeden. Det betyr at stavarsen skal være hept, for det er 7. Og så har vi dobbeltbinding på karbon 1, 2, 3, 4 hvis vi teller fra reise siden, men karbon 3 hvis vi teller fra høyre siden.
Derfor skal vi telle fra høyre siden, og da sitter dobbeltbinding med karbon 1, nei på 3, unnskyld. Og så avslutter vi med en. Derfor blir det her hept 3 en.
Her har vi fem karboner i kjeden, så vi vet at det er en pent ut av frem. Og så har vi en trippelbinding på karbon nummer to. Da blir det pent 2 y.
En liten kuriositet som dere egentlig ikke trenger å kunne, men det er jo greit å se det. Her har vi 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 karboner i kjeden, så vi har en hept som i sted. Så har vi to dobbeltbindinger. Da må vi fortelle hvor begge disse sitter. Den ene sitter på karbon 2, og den andre sitter på karbon 4. Det er karbon 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. Derfor blir dette hept 2, 4, 10, 1. Nå er det F.
Hvis det er to stykker, så må vi angi hvor mange det er med de. Hvis det er tre stykker, så blir det tre. Er det fire, så blir det tetra.
Ja, tetra har ikke dere lært så mye om, så det kan vi glemme. Ip. En alkylgruppe, ja. I mange sånne hydrokarboner, så vil det være en kortere karbonkjede som stikker ut av hovedkjeden.
Vi sier det at, vi kaller det ofte for en forgreining, eller en sidegruppe. Eller for å være enda mer generelt, en substituent. Substituent impliserer at det er noe som er byttet ut, det er substituert, erstattet. Og det betyr egentlig bare at det er et hydrogen i en hydrokarbon som er byttet ut med en karbonkjede. En slik karbonkjede vil da være et alkans som mangler et hydrogenatom.
Og generelt kaller vi disse her for alkyler. Navnene blir stavelsen, som i tabellen under, og Ylnjc. Her har vi et eksempel. Her har vi 1, 2, 3, 4 karboner i kjeden, så vi har en butan.
Og så har vi den sidegruppen, for greiningen er CH3. Ofte skriver vi den i parentes, og da heter den her med tyl. Den her er på 1 karbon, så er det mett, og siden det er en sidegruppe avslutter vi med yl.
Denne forbindelsen ser sånn ut. Fire karboner i kjeden, og så har den en sidegruppe der. 1, 2, 3, 4. Så har den en metylgruppe der på en butan.
Navnet blir 2-metylbutan, for den der metylgruppa sitter på karbon nummer 2. Det kommer vi tilbake til. Oi, da må jeg fjerne det der. Så har vi et annet eksempel her.
Her ser vi at vi har en lang karbonkjede, en heptan, så det er 7. og så sidergruppa her er på tre stykker. Siden sidegruppen er på 3, så har vi en propyl. Hvordan setter vi navn på det hvis vi har et alkan med en sidegruppe? Da begynner vi med tall for plassering av sidegruppa, og så bruker vi alkylgruppa sin navn som forstavelse, og så må vi bruke hovedstavelsen på den lange hovedkjeden, og så avslutter vi med AN.
Eksempel. Her har vi 1, 2, 3, 4 karboner i kjeden, og så har vi en sidegruppe på karbon nummer 2, derfor så begynner vi med 2, og sidegruppa heter metyl, og så er det en butt, og så avslutter vi med A1. Og har vi flere substituenter, eller sidegruppe, så skal alle nummereres, og så skal de oppgis i alfabetisk rekkefølge. Og de skal nummereres fra den siden sånn at Totalsummen på tallene skal være lavest mulig. Og hvis det er flere av samme type substituent sidegruppe, skal plasseringen for alle angis, og det skal være et tallord for antall.
Skal se om vi har noen eksempel på det. Her har vi 1, 2, 3, 4, 5, 6 karboner i kjernen. Vi har en heksan. Vi har to med tilgruppe der, og en med tilgruppe der. Da skal vi nummerere. Hvis vi nummererer fra venstre siden, Hvis vi numrerer fra venstre side, så får vi sidegruppen på...
Ja, nå rekker jeg ikke mer. Jeg må ta det opp herfra på neste film.