Aristoteles om Lykken og Det Beste Liv

Introduksjon

• Spørsmål: Hva er det beste liv for mennesker?
  • Liv med penger, berømmelse, nytelse, samfunnsengasjement eller utforskning?
• Aristoteles’ syn på lykke, eller eudaimonia, som etikkens utgangspunkt.

Lykken ifølge Aristoteles

• Enighet om at det beste liv er et liv i størst mulig grad med lykke.
• Lykken som det høyeste, fullkomne gode, søkt for dets egen skyld.
• Ekskludering av rikdom og berømmelse som mål i seg selv.

Funksjonsargumentet

• Hva vil det si at noe er godt?
  • Eksempler: God kniv skjærer godt, gode øyne ser godt.
• Menneskelivets funksjon: Realisering av fornuftsevne.
  • Ikke omsetting av næring eller sanseadferd (deles med dyr).
  • Fornuft: Evne til å overveie og respondere, bruke rasjonalitet.

Innvendinger mot funksjonsargumentet

• Menneskelivet som mer enn et redskap eller organ.
• Alternative særegenheter: å tenne på ting, fortelle vitser.
  • Aristoteles’ svar: Konsentrasjon om fornuft som definerende.

Dygd og Fornuftsevne

• Dygd (arete) som evne til å realisere funksjon godt.
  • Eksempler: Knivens stivhet og skarphet, fløytespillerens teknikk.
• Tradisjonelle dygder: Mot, klokskap, generøsitet.

Liv viet til Samfunnsengasjement og Utforskning

• Samfunnsinnsats som utøvelse av fornuft og dygder.
• Utforskning og kontemplasjon gir realisering av innsyn (Sofia).

Nytelse og Flyt

• Nytelse som glød ved aktiviteter, ikke rent sanselig.
• Nytelse forsterker verdien til aktiviteter, tilknyttet Flow-konseptet.

Oppsummering

• Lykken er en fullgod, behagelig utøvelse av fornuftsevnen.
• Innebærer en fullgod utøvelse av dygder.
• Livet i flytsonen gir behagelig lykke og verdifulle aktiviteter.

Avslutning

• Aristoteles' syn på lykke omfatter både intellektuell og praktisk anvendelse av fornuft, samt en anerkjennelse av nytelsens rolle i et godt liv.