Hei, velkommen til film 2 om syrebasa. Nå skal vi se litt på sterke syre og svake syre. En sterk syre protolyserer fullstendig i vann. Det betyr at vi ser på reaksjonen som irreversibel. Det betyr at den kan bare gå den ene veien.
Det fungerer ikke som en likevekt. For eksempel HCl pluss 8O. reaksjonspil, ikke likvekspil, klorid og hydroksid. Denne går fullstendig. Alle HCL-molekylene vil protolysere og bli til kloridioner og oksonier.
Det betyr at sterke syrer har stor evne til å legge fra seg H+, Vi kaller denne sur løsningen. Dette er jo bare en sur løsning. Siden alle protolyserer, så er det ingen HCL igjen.
Så det er egentlig bare en sur løsning med kloridiona, men vi kaller den likevel for saltsyre når vi prater om den. Og så er det sånn at syrestyrket, sterkstyrken på syret, har ingenting med konsentrasjon å gjøre. Det er veldig fort gjort å blande de.
Det betyr at en sterk syre vil protolysere fullstendig. Selv om det har lav konsentrasjon. Så uavhengig av konsentrasjonen på HCl, uavhengig av hvor mye vann det er i HCl-løsninga, så vil alle HCl-molekylene protollisere. De tre vanligste sterke syrene er HCl, HNO3 og H2SO4.
Disse kan dere godt lære dere uten at. Det er veldig greit å kunne dem uten at. Jeg kaller dem for de tre S-ene. Saltsyre, salpetersyre og spåvelsyre. Her har vi en tabell som viser disse tre sterke syrene, de tre S-ene, og protolyser reaksjon.
Vi ser at saltsyre protolyserer og blir til kloridion. Salpetersyre protolyserer og blir til nitratione. Svåvelsyre protolyserer og blir til hydrogensulfatione.
Og hydrogensulfatione kan protolysere videre og bli til sulfatione. Vi ser at svåvelsyre her nederste er en 2-protysk syre. Vi har to.
protoner som kan avgjes. Så derfor protolyserer den i to trinn, ja, to trinn, ja, og den er en sterk syre i første protolysetrin, og en svak syre i den andre protolysetrin. Vi kommer litt straks tilbake til hva svake syre er. Men det er en veldig sterk syre til å være en svak syre.
Så den sterkeste svake syre vi har, hydrogen sulfat, sulfat, hørsel. Og det finnes også andre flere protiske syre. Vi skal se litt på fosforsyre, som er tre protiske syre. Fosforsyre er H3PO4.
Vi ser at det er tre protoner som det kan protolisere. Først blir den til hydrogenfosfat-ionet. Så vil hydrogenfosfat-ionet, som er en to-protiske syre, gifte seg en proton til, og vi får... Unnskyld, den der heter dihydrogenfosfat-ionet.
De hydrogenfosfat-ionene protolyserer på nytt og blir til hydrogenfosfat-ionene, som har ett. Og hydrogenfosfat kan protolyseres videre til fosfat. Så det er tre protolysetrin på den.
Og den er svak i alle protolysetrin. Syre kan være etsanes. Så derfor må vi bruke vernutstyr når vi jobber med syre på labben. Hvor etsanes de er, avhenger av...
konsentrasjon. For tynne løsninger er mye mindre etternes enn konsentrerte syre. Og en konsentrert syre det er en, når det er konsentrert så er det en mettet løsning av syre i vann. Og hvis vi ser på saltsyre, så er den konsentrert når det er 37% saltsyre i vann. Salpetersyre er 65% salpetersyre i vann.
Og svåvelsyre er det 95-97% sovelsyre i vann. Når vi løser konsentrerte syre i vann, så får vi kraftig varmeutvikling. Så det betyr at hvis vi heller vann i en kolbe med konsentrert syre, så vil vannet koke i kontaktflata mellom syre og vann.
Da vil varmt vann og syre kunne sprute ut av kolben. Dersom vi gjør det omvendt at vi heller konsentrert syre ned i vann, så vil syret trekke ned i vannet på grunn av at den har større tetthet, og det hindrer at det spruter ut av kolben. Så derfor har man i kjemien et mantra som alle lærer.
Syr i vann, det går an. Vann i syre er uhyre. Det betyr at når vi jobber med konsentrerte syre, så kan vi tømme syret opp i vann. Men vi har ikke lov til å tømme vann oppi konsentrert syre, for det koker, og så spruter det, og så får man i øynene, og så er det ikke noe lurt.
Så syr i vann går an, vann i syre er uhyre. Svake syre protolliserer ufullstendig i vann. Det betyr at dette er likevektsreaksjoner. Vi ser på hydrogenfluorid, også kalt flusssyre. Det er en svak syre.
Den protolyserer, vi får fluoridione og oksoniumione. Slike likevekter vil være forsøvet mot venstre, så det betyr at de i liten grad protolyserer. De aller fleste syre er svake. Eksempler på svake syre er karboksylsyre, som etansyre. Vi har der etansyre, også karboksylsyre.
Vi har karbonsyre, som er en toprotisk uorganisk syre, og vi har fosforsyre, som vi allerede har sett på, som er treprotisk. Hvis vi plukker ut en uttale, nei, vi ser på generelle, ja. Vi ser på protolysen av en generell svak syre. Vi skriver bare HA, for vi sier at det er en syre, derfor har vi en H som kan spartes av, og A står for acid. Så det er en helt generell formel for en syre.
Når det er en svak syre, da skriver vi likeverkspiler. Da får vi A minus og oksonium. Hvis vi skriver opp likevektskonstanten for denne, så er det jo høyre sida delt på venstre sida. Da får vi A minus ganger oksonium delt på HA ganger vannkonsentrasjonen. Også her antar vi at vannkonsentrasjonen er konstant.
Vi ganger den opp på begge siden. Og så sier vi at K ganger H2O er en ny konstant som vi kaller for KA. Over acid.
Da ser vi at uttrykket for Ka vil være høyre sida, delt på venstre sida, og så tar vi ikke mer vannet. Da har vi hele uttrykket for Ka. Og Ka er en konstant for en bestemt syre ved en bestemt temperatur.
Og Ka kan vi finne for hvilket som helst svak syre i tabell. Det finnes tabeller for dette her, jeg skal snart presentere en. Størrelsen på syrekonstanten. Ja, det glemte jeg kanskje å si.
Det kalles for syrekonstanten. Størrelsen på syrekonstanten forteller oss hvor sterk den eller svaken syre er. Nei, unnskyld.
Hvor sterk den svake syre er. Bare litt fort i svingene her. For hvis vi ser på KA, uttrykk for KA, så er jo det et forholdstall mellom høyre sida og venstre sida, eller mellom A minus og H til H pluss, delt på HA. Så det er forholdet mellom dem. Og jo lavere syrekonstanten er, Jo mer har vi av det underbruksrekket, og jo lenger til venstre er likevektet for sjøben.
Og dermed er syret svakere. Ved lav KA er syret svak, ved høy KA er syret sterk. Vi ser litt på en bestemt syre som heter edikssyre. Den kanskje mest brukte svake syre, CH3, COOH, den protolyserer og gir for acetatione. Eller etanat-jone.
Vi setter opp uttrykket for syrekonstanten. Da har vi acetat-konsentrasjon gangen oksonium-konsentrasjon delt på syrekonsentrasjon. Og den konstanten finner vi til å være 1,8 ganger 10 minus 50. Det er en fin vitabell. Hvis man ser på en løsning på 0,1 molar av edriksyre, og så beregner konsentrasjonen ved likevekt, så vil konsentrasjonen av edriksyre være 9,9 ganger 10 minus 2. som er det samme som 0,099. Assertatt-konsentrasjonen vil være 1,3 ganger 10 minus tredje, som vil være 0,0013.
Og konsentrasjonen av oksonium vil være den samme, 0,0013. Disse to er like fordi de dannes i like stor mengde. Når en sånn protolliserer, så får vi dannet en så Da ser vi på protolysegraden.
Protolysegraden er hvor mange av de opprinnelige syremolekylene som faktisk gir fra seg protonet sitt. Da ser vi hvor mange acetatjoner vi har fordannet, delt på konsentrasjonen av dem, delt på konsentrasjonen av edrikssyre, og finner ut at protolysegraden er 1,3%. Det betyr at ved 0,1 molar løsning så vil ca.
1,3% av løsningen være 0,1 molar. av eddiksyremolekylene protolyseret. Og vi ser det av denne protolysegraden, men vi ser det også på likevektskonstanten, at denne likevekten er forsøvet langt mot venstre.
Svak syre. Veldig mange svake syre er svakere enn eddiksyre, og har enda lavere KA, en syrekonstant. Ja.
Vi finner syrekonstanten i tabell, det har jeg sagt. Sterkesyrene har ingen KA, for den protolliserer fullstendig og får ikke definert en syrekonstant. Her har jeg hentet inn en sånn tabell. Her har vi hentet inn en sånn tabell. Her er jeg hentet fra Udir sin tabellverk som er tilgjengelig på skriftlig eksamen i Kemi 2. Her har vi blant annet etansyre, edriksyre, som har syrekonstant på 1,8 ganger 10 minus 5. Vi så på hydrogenfluorid her tidligere, og den har 6,3 ganger 10 minus 4, da har vi eksempel.
Vi skal se på hydrogensulfatione som vi også så på. Da må vi, skal vi se, hvordan finner vi den? Hydrogensulfat, den finner vi der.
Hydrogensulfatione, HSO4 minus, som jeg sa var den sterkeste av de svake syrene. Det kan vi se på syrekonstanten. Det er på 1 ganger 10 minus andre, og det er ingen andre som har høyere syrekonstant.
Jo, der har vi en. Kromsyre er sterkere. Så det er flere som er cirka like sterk, en som er litt sterkere.
Men noen av syrene, både sterke og svake, inneholder oksygen. Her har vi en tabell som viser det. Svåvelsyre, som er sterk syre, den har vi sett på, den inneholder oksygen, og da er den litt spesiell. For da får de en sånn her anione, et sammensatt ion, fleratomion. Vi ser at det er sulfatione her.
Veldig mange andre syre som HF eller HCL, den består bare av to forskjellige atomer. Men når vi har en syre som består av H+, og et sammensatt ion, så får vi det sammensatte ionet her. Så svobelsyre, som har H2SO4, har da negativt ion, HSO4-, og SO4-, hydrogensulfat og sulfat.
Salpetersyre, som også er sterk, har nitrationet. Karbonsyre, som er svak, har hydrogenkarbonat og karbonat. Det er altså to protisk, så derfor får den to ioner her.
Og så ser vi at disse Syren som har oksygen finnes også i en annen versjon. Hvis du fjerner et oksygen fra svobelsyre, så får du en annen type syre som heter svobelsyrling. Og den er svak.
Den har litt andre egenskaper, så det er en litt annen forbindelse. Men da får du negativt jons som heter sulfitt. Så sulfat minus en oksygen blir til sulfitt. Svobelsyre uten en oksygen blir til svobelsyrling. Samme gjelder med salpetersyre.
og salp heter syrling, og da får du nitrit-ionet. Og disse her negative ionene her, de kan jo også danne salter av. Nå har jeg begynt å få litt dårlig tid.
For eksempel natriumhydrogensulfat, da har vi dette ionet. Litiumsulfitt, da får jeg dette ionet. To litiumioner, ja.
Jerntrekarbonat, da har vi dette ionet. Sølvnitrat, da får vi nitrat-ionet, som er der. Og natriumnitrit, da får vi dette ionet. Natriumnitrit er forresten med på å gi rød farge til sånne her danske pølse. Yes, det var det jeg skulle si om svakesyre og sterkesyre.
Takk for nå!