Heisann, velkommen til film om gjennomgang av oppbygging av periodesystemet. Grunnstoffene, alle grunnstoffene er systematisert i periodesystemet etter hvilken egenskap de har. Dette her gir nyttig informasjon om grunnstoffene, om hvert enkelt grunnstoff, og derfor er periodesystemet et av de viktigste ressursene vi har i kjemi.
En veldig fin plass å leke seg med periodesystemet og finne ut av ting, det er på periodesystemet.no. Det er en side som Universitetet i Oslo lager, og her har vi all informasjonen vi trenger stort sett. Som dere ser så ser den cirka sånn ut. Hvert enkelt grunnstoff har fått tilgjengelig et atomnummer, hydrogener 1, helium 2, litium 3, beryllium 4, og dette atomnummeret forteller hvor mange protoner det er i grunnstoffet, og dermed hvilke grunnstoff det er, rett og slett.
Og vi ser at atomnummeret øker gradvis når vi beveger oss til høyre i periodesystemet, og den øker når vi beveger oss nedover i periodesystemet. Så det letteste, enkleste atomet vi har, hydrogen, det er altså oppe til venstre. Og de største, tyngste er nede til høyre.
Plasseringen i periodesystemet forteller hvor mange valenselektroner, eller ytterelektroner, et grunnstoff har når det er i neutralt tilstand. Altså ikke som ion. Og periodsystemet består av vannrette linje, som vi kaller periode, og loddrette linje, som vi kaller for gruppe. Vi ser det også av periodsystemet.no at periodene, her er periode 1, periode 2, periode 3, periode 4, det ser ut som om jeg mener at periodene går nedover, men periodene er altså de vannrette linjene.
Gruppen. er de loddrette linjen, så dette er gruppe 1, gruppe 2, gruppe 3, gruppe 4, og så videre. Og hvilken periode et grunnstoff er i, fortell hvilket elektronskal som er det ytterste.
Så grunnstoffet i periode 1 har sitt ytterste elektron i første skal. Periode 2, grunnstoffene her. har altså elektronene sine, ytterste elektronene sine, i andre skal. Og grunnstoffene i periode 3 har altså sine ytterste elektroner i tredje skal, og så videre.
Og gruppa her forteller oss hvor mange elektroner grunnstoffet har i ytterste skal. Dem som står i gruppe 1 har ett elektron i ytterste skal. Dem som står i gruppe 2 har to elektroner i ytterste skal.
Dem som står i gruppe 13... Vi har tre elektroner i ytterste skall. Gruppe 14 har fire elektroner. Gruppe 15 har fem.
Gruppe 16 har seks. Gruppe 17 har syv elektroner i ytterste skall. Og gruppe 18 har åtte. Dere så at jeg hoppet over de her gruppe tre til og med tolv. Det er for at de er litt spesielle.
Men så passer det jo sånn at det er akkurat ti stykker. Så når vi hopper til gruppe 13, så vet vi at det er tre elektroner i ytterste skall. og gruppe 14 har fire elektroner og så videre. Vi kommer litt tilbake til de her straks.
For alle, eller mange av disse gruppene har jo egne navn. For eksempel så er gruppe 1, altså gruppa lengst til venstre, er alkalimetaller, kalles for alkalimetaller. Gruppe nummer 2 fra venstre kalles for jord.
alkali-metaller. Gruppen helt til høyre kalles for edelgasser, det er gruppa 18. Halogenene er nummer to fra høyre. Og så er det sånn at det øverste atomet i neste gruppe her, det er oksygen, nitrogen, karbon og bor. Og da gir dette navnet til disse grupper. Oksygengruppa, nitrogengruppa, karbongruppa og borgruppa.
Alle disse ti gruppene her kaller vi for innskuddsmetaller. De er liksom litt innskutt. Dere så de tellingene i sted, at vi var telt 1, 2, 3 og 4, så de her blir litt innskudd inn i der. Og så har vi de to nederste gruppene her, hvor den ene heter lantanoidene, og den andre heter aktinoidene.
Og de passer egentlig inn akkurat her, så egentlig så burde de, de gruppene her, vi burde egentlig ha en ekstra innskudd her, kunne vi si. Akkurat her burde det vært en deling av variosystemet, og så burde vi stappet inn disse to gruppene. Linjen her, inn her.
Og da vil jeg det se ut, ja, det kommer straks til hvordan det kunne se ut. Det er altså gruppe 1, gruppe 2, gruppe 3, 4, 5 og så videre opp til 12. Og så har vi gruppe 13, også kalt hovedgruppe 3. Gruppe 14, eller hovedgruppe 4, gruppe 15, gruppe 16, gruppe 17 og gruppe 18. Det er egentlig like greit å bruke de vanlige gruppenavnene, ikke hovedgruppe, fordi det forteller oss like mye likevel. Sånn burde periodesystemet sett ut hvis vi hadde lagd et helt system ut av det. Men det her blir veldig langt, veldig bredt, unnskyld.
Så det er litt uhantelig. For at dette skal få plass inn på et ark, for eksempel, så vil dette bli veldig små. Det er derfor vi har valgt å plukke ut det gule her, som er lantanoiden og aktinoiden, ut for seg selv, og koble sammen de grønne gruppene her, som da er innskuddsmetallene.
Ja, det er rett og slett for at det er litt uhåndterlig, derfor plukker man ut. Så enkelt er det. Ja, derfor så har vi lantanoiden og aktinoiden her nede. De snakker vi ikke så mye om, for dette er såpass sjelden. og lite viktig, egentlig. Så det meste vi har av informasjon vi trenger, er her oppe.
Nå ser dere at jeg har fått lagt farge på dette periodsystemet. De lille, lyslille her, er metaller. Den som er helt hvit, er grunnstoffer som ikke er metaller, og den som er sånn mørk lille her, grå lille.
De har egenskaper som er litt blanding mellom ikke-metaller og metaller. Så vi kaller dem for halvmetaller. De oppfører seg ikke helt som metaller, men de oppfører seg ikke helt som om de ikke var metaller heller.
Så egenskapene deres er en liten blanding der. Kjemiske bindinger oppstår fordi grunnstoffene ønsker å oppnå oktettregel. 8-regelen går ut på at grunnstoffene ønsker å ha 8 elektroner i ytterste skal.
Vi tar et eksempel på fluor. Fluor står i gruppe 17 og har dermed 7 elektroner i ytterste skal. Det ønsker 8, og det kan de få ved å låne et elektron hos et nabofluor. Her har jeg et annet fluor.
Jeg har valgt å kalle elektronene for kryss i stedet for prikk, for å kunne se forskjell på dem. De er jo helt like, egentlig. Men dere ser at den har også syv elektroner i ytterste skall, og den ønsker også å låne ett elektron.
Så hvis dette fluoret til venstre låner det ene elektronet fra fluoret til høyre, og den til høyre låner et fra venstre, så har den fått en felles her. Disse to elektronene deler den på. Så da får fluor til venstre, får oppfylt oktettregelen ved at den har åtte elektroner rundt seg, eller ytterste skall, og fluoren til høyre har også åtte elektroner og ytterste skall.
Så begge får oppfylt oktettregelen, begge er fornøyde og happy, og vi har fått skapt en binding. Litt likens er det med svåvel. Svåvel har seks elektroner i ytterste skall, det står i gruppe 16. Den ønsker også å oppfylle oktettregelen, men den trenger å låne to elektroner hos naboen, og da får vi fire elektroner som bidrar i bindingen her.
Da har svåvelet til venstre oppfylt oktettregelen, og svåvelet til høyre oppfylt oktettregelen. Ja, dere ser her, de to elektronene der, vi kaller dem for bindings-elektroner. Vi bruker normalt ikke å tegne dem som to prikker, vi tegner dem som en strek. Og når vi har, altså en sånn her strek tilsvarer altså to elektroner i binding, så når vi da har fire elektroner i binding, så får vi to strek. Da har vi det vi kaller for en dobbeltbinding.
De kalles for bindingselektroner, og der ser jeg at den linjen der forsvinner litt ut av skjermen jeg tar opp. Men der står det at disse tegner vi ofte som streker. En strek er like to elektroner, står det der. Det var litt, det var ikke helt bra, men sånn er det. Kjemiske bindinger er elektrostatiske. Det betyr at det er elektriske krefter som virker mellom ladningene.
Jo nærmere atomene er hverandre, jo sterkere er kreftene mellom protonene og elektronene. Altså at protonene til ett atom har tiltrekning på elektronene til et annet atom. Fordi elektronene er negativ, protonene er positiv, så derfor er det en tiltrekningskraft der. Men hvis atomene kommer for nær hverandre, så vil protonene til det ene atomet frastøte protonene til det andre atomet.
Så da får vi frastøttingskrefter også. Og det betyr at man kommer til et midtpunkt hvor tiltekningskrefter og frastøttingskrefter på en måte er i like vekt. Da har vi fått skapt en binding.
Så atomene kan ikke være for nær hverandre, og heller ikke for langt unna hverandre. Atomer som har skapt bindinger mellom hverandre, da får vi en kjemisk forbindelse. De har relativt lav potensiell energi når de er stabile.
Og reaksjoner skjer ofte fordi at produkter du kan få dannet har enda lavere energi enn utgangsstoffene. Et sentralt begrep som vi bruker mye for å se på forskjellige bindingstyper, det er elektronegativitet. Atomer bunnet til hverandre i forbindelse vil trekke ulikt på elektronene.
Erden til å trekke på elektronene kalles for elektronegativitet. Og ikke-metaller, altså høyre siden av periodsystemet, har høy elektronegativitet. Metaller, altså venstre siden, har lav elektronegativitet. Denne skala kan vi også se på i periodesystemet.no.
Når vi er her på periodesystemet, så kan vi legge på filter, der står det elektronegativitet, og da ser vi at her er skalaen, den går fra 0 til 4. 4 er altså det høyeste, og da ser vi at fluet er det som har høyest. Den er på 3,98, ser dere. Så fluet er det som har høyest elektronegativitet, og da ser vi av fargen at jo lenger nedover vi går, og jo lenger til venstre vi går, jo lavere elektronegativitet har vi.
Og fransium er det som har lavest med 0,7. Den går ikke helt ned til 0. Edelgassene snakker vi ikke om. De har oppfylt oktettregelen, og er stabile, så de trekker ikke på elektroner i det hele tatt.
Øverst til høyre, fluor har 4,0. Nederst til venstre, fransium har 0,7. Det høyeste og lavest. Og så øker det oppover og til høyre, og minker nedover og mot venstre. Men når vi ser på kjemiske bindinger, så ser vi på forskjellen i elektronegativitet til to atomer som er bunnet i hverandre.
Denne forskjellen forklarer egenskapene til bindingene mellom atomene. Det skal vi komme litt tilbake til i de neste delkapitlene. Og dersom forskjellen i elektronegativiteten mellom to atomer er mindre enn 0,5, så sier vi at bindinga er upolarkovalent.
Er den mer enn 1,7, så er bindinga ionisk, og er den mellom 0,5 og 1,7, så er bindinga polarkovalent. Det kommer frem her. Her er samme pålengselektronegativitetsskala, 0,7 og 4, og der har vi oversikten.
Hvis den er mindre enn 0,5, så er det upolarkovalentbinding. Hvis den er 0,5 til 1,7, så er det en polarkovalent. Og hvis den er mer enn 1,7, så er det jonebinding.
Vi ser også av denne skalaen her hvor grensen går. Ja, det var alt vi skulle snakke om, om periodsystemet. Så, takk for nå.