Hei, nå skal vi gå nærmere inn på gravimetrisk analyse. Da skal vi først definere hva gravimetrisk analyse er, så skal vi se litt på eksempler, så skal vi se på hvilke krav og hvilke feilkilder som man kan ha i gravimetrisk analyse. Vi starter med en enkel definisjon av gravimetrisk analyse. En gravimetrisk analyse er en kvantitativ analysemetode der man bestemmer mengde av et stoff. ved hjelp av veiing.
Når man skal gjøre denne veien, trenger man noe som er veldig nøyaktig. Da bruker vi det vi kaller for en analysevekt. En analysevekt er en vekt som ofte gir oss vekter med fire desimaler, og det betyr at vi har veldig høy nøyaktighetsgrad.
Vi kan også bruke vekter som ikke er så nøyaktige, men dersom vi ønsker... For å få ting veldig presist, må vi bruke analysevektet. Den vanligste metoden innenfor gravimetri er det vi kaller for fellingsgravimetri, og den skal vi se litt nærmere på.
Men vi har også noe vi kaller for indirekte gravimetri. Begge disse to metodene kan man bruke for eksempel i vannanalyser, eller i analyser av matvarer. Vi skal se litt på et faktisk eksempel.
Da går vi over til å se på eksempel. på gravimetrisk analyse. Det første vi ser på er fellingsgravimetri.
Her har vi satt opp to ulike eksempler. Det første er utfelling av sølvklorid for å bestemme natriumkloridinnholdet i en krydderblanding. Et annet eksempel som man kunne ha sett på er utfelling av kalsiumsulfat eller kalsiumoksalat for å bestemme kalsiuminnholdet i en vannprøve.
Da er vi ute etter å sjekke for hardt vann. Det vi skal gjøre er den første. Vi tar den med oss, og så ser vi nærmere på et sånt eksempel.
Vi skal altså bestemme natriumklorid-innholdet i en krydderblanding. Det første vi gjør i en sånn type analyse, det er å ha krydderblandingen i vann. Da vil natriumklorid, som er et lettløselig salt, løse seg opp i dette vannet.
og går over til sine ioner natrium pluss og Cl minus. Det tar vi da med oss, og for å få nå bare vannprøven, så må vi gjøre det vi kaller for en filtrering. Da har vi vannprøven her, vi har krydderblandingen, så heller vi det gjennom en trakt med filterpapir over i et nytt bægeglass.
Da ender vi med å få vannprøven med kun oppløst natriumklorid på sine ioner. Den tar vi med oss, og så gjør vi selve analysen. Det vi nå skal gjøre er å tilsette sølvnitrat.
Da skal vi vite at sølvnitrat som inneholder sølvjoner vil kunne lage en uløselig utfelling med sølvklorid. Vi tilsetter sølvnitrat ned i vannet. Da får vi fire joner, natrium, klorid, sølv og nitrat.
Så får vi laget det uløselige saltet sølvklorid, som felles ut på bunn som et hvitt salt. Nå kan vi begynne å gjøre den veiingen som vi gjør i gravimetrisk analyse. Vi tar med oss dette her.
Nå har vi fått fast sølvklorid. Vi gjør en ny filtrering. Sølvklorid er her.
Vi heller det over i et nytt filterpapir gjennom trakt. Det vi ser nå, og det som er viktig, er at vi får sølvkloride i filterpapiret. Det er det vi skal ha med oss. Det neste vi gjør er veiing og beregning.
Den veiingen vi gjør er det vi kaller for en differanseveiing. Da har vi på forhånd veid det filterpapiret vi bruker som er tørt. Da vet vi vekta på det filterpapiret. Tørt filterpapir, så veier vi filterpapiret med sølvkloride på etter at vi har tørket det. Det betyr rett og slett at vi må sette filterpapiret med sølvklorid inn i for eksempel en varmeovn.
Det gjør vi for å få fjernet eventuelt vannrester. Vi damper av vannet, for vannet har jo en masse i seg selv, og den vil vi ikke ha med. Når vi har gjort det her, så kan vi nå...
Vi finner vektet på sølvkloridet ved å ta den totale massen av filterpapir med sølvklorid minus massen til filterpapiret. Da gjør vi det vi kaller for differanseveiing og finner massen til sølvklorid. Det tar vi med oss i beregningen som vi gjør. Det første vi gjør i beregningen er å beregne antall mol sølvklorid. Det finner vi fra massen og den molare massen til sølvklorid.
Da finner vi antall mol, altså stoffmengden av sølvklorid. Utifra den kan vi nå finne stoffmengden til natriumklorid i vannløsninger, fordi natriumklorid og sølvklorid reagerer i forhold til 1 til 1. En sølv reagerer med en klor, og en klorid kommer fra en natriumklorid. Så det er forholdet 1 til 1. Når vi har funnet antall mol sølvklorid, så har vi funnet antall mol natriumklorid som vi hadde i vannprøven.
Det er så mange mol natriumklorid som var i den krydderblandingen. Da kan vi beregne massen til natriumklorid via den molare massen og den stoffmengden vi har funnet. Når vi har funnet massen, kan vi finne masseprosenten av natriumklorid i krydderblandingen til slutt.
Fordi vi kjente den totale massen til krydderblandingen når vi startet, vi kjenner massen til natriumklorid, da kan vi finne det prosentvise innholdet. Da har vi gjort en gravimetrisk analyse av krydderblanding, og funnet ut hvor mye natriumklorid som faktisk er i den krydderblandingen vi startet med. Vi går litt videre.
Vi kan også ha, ikke bare fellingstitrering, men vi kan ha det vi kaller for indirekte gravimetri. Indirekte gravimetri er bestemmelse av vanninnhold i en matvare. Da tar vi matvaren og varmer den opp til over 100 grader, da vil vannet dampes av. Hvis vi veier matvaren før og etter oppvarmingen, så finner vi hvor mange gram.
vann vi faktisk hadde i matvann, gjennom det vi kaller for differanseveiing. Det er også det vi kaller for en indirekte gravimetrisk analyse. Så går vi over til å se på det som er krav og feilkilder i gravimetrisk analyse, og vi begynner med hvilke krav vi har. Det er relativt sett ganske enkle krav som stilles til gravimetrisk analyse.
Det første som vi kan tenke oss er at vi må få utfølging av et utfølging, uløselig salt. Det må også være sånn at det er ingen andre uløselige salter som felles ut. Vi må få utfelling av kun det ene, og reaksjonen må da gå 100%. Og så må vi da kunne filtrere og tørke det her stoffet enkelt, så vi faktisk kan finne massen på det som har blitt felt ut. Og hvis dette er kravene, så kommer feilkildene egentlig direkte ut ifra det her.
De feilkildene vi har, det er jo at vi da får... ufullstendig utfelling, eller at vi får flere salter som felles ut. Det kan også være at noe av det saltet som har blitt felt ut går gjennom det filterpapiret vi bruker, og da vil massen bli litt liten i forhold til det den egentlig skal være, og det vil da være en fellekilde.
Så kan det være unøyaktigheter i veyingen før og etter at vi gjør sånne differanseveyinger. Så det er de fellekildene vi har. Det var det vi skulle si om gravimetrisk analyse i denne omgang.