Hei, velkommen til film 2 om periodiske egenskaper 2.1. Vi skal nå se på løselighet. Enkelte salter løser seg lett i vann, mens andre ikke gjør det. To eksempler er natriumklorid og sølvklorid. Natriumklorid er lettløselig i vann, sølvklorid er tungtløselig.
Det er styrk... Det er styrken i bindingene mellom jona som avgjør hvor løselig et salt er i vann. Og det er to ting som avgjør hvor sterk denne bindingen er. Det ene er ladninger. Salter som består av jona som har mer enn en ladning vil ha sterkere tiltrekningsrefter enn et salt som består av jona med bare en ladning.
Så det betyr at natriumklorid vil løse seg lettere i vann enn blysulfat. Fordi natrium har 1+, natriumionet har 1+, kloridionet har mens blyionet er pb2+, og sulfidionet er s2-. Hvis jeg kalte den der blysulfat, så er det selvfølgelig feil, det er blysulfid.
Så jo lavere ladningen er, jo mindre kraftig er bindingen mellom ionene, og jo lettere vil det løse seg. Størrelsen på jonen er den andre tingen. Dersom jonen har liten omkrets, altså vi står lengst til høyre i periodsystemet, så vil jonen komme tettere, og da blir bindingene mellom dem sterkere.
For eksempel hvis vi ser på sammenligningene natriumklorid og sølvklorid. Klorid er et ganske lite atom, fordi det har mange protoner i kjernen i forhold til, ja, sånn at ytterløgpronene blir trukket hardt til seg. Så natrium har ganske stor omkrets, sølv er et mye mindre atom. Det er i hvert fall mindre, det ser ikke så mye mindre ut her, men det er mindre og dermed kommer tettere.
Så hvis ionene er store, så er... og når det dannes en binding, så er det stor avstand mellom atomene, og da betyr det at kreftene blir svakere. Så når atomene, eller ionene, blir mindre i størrelse, så vil disse ionene komme tettere, og da blir tiltrekningen mellom dem sterkere.
Så, hvis vi oppsummerer. Kreftene mellom to ladde partikler øker hvis ladningen øker, og minker hvis avstanden øker. Og dette her vil da også påvirke løseligheten til salteren i vann. Så har vi noen salter som alltid er lettløselige. Og disse kan man egentlig bare memorere hvis man ikke skjønner det ut fra egenskapene.
Natrium-salter og kalium-salter er alltid lettløselige. Disse atomene er store og har lav ladning. De er med en positiv, og så er det en ganske stor omkrets.
NH4-salta, ammoniumsalta, er også alltid rettløselig, fordi det sammensatte jone er stort, og det har lavladning, en positiv. Nitratsalta, NO3-salta, er alltid rettløselig, det er et sammensatt jone som er stort, og det har lavladning. Så disse fire her, det bør dere egentlig kunne utenatt.
Og så er det andre. Som for eksempel fosfat-ionet, som har tre minus, det har en ganske høy ladning. Jeg vet ikke hvor stort ionet er, men hvis ionet er lite, og det har høy ladning, så dannes det ofte tunkeløselig salta. Med mindre de er bunnet til ioner som danner lettløselig salta. Så hvis fosfat-ionet er bunnet til natrium eller kalium, så vil det fortsatt være lettløselig.
Og så har vi et mantra i kjemien som sier at likt løser likt. Og det betyr at polare stoffer løses i andre polare stoffer, og upolare stoffer løses i andre upolare stoffer. Vi skal forklare litt hvorfor det er sånn.
Når stoffer skal løses i vann, så vil det kreves energi for å bryte bindingene, og det frigjøres energi for å danne nye bindinger. Før at dette skal gå, så må energien etter oppløsning, altså energien i bindingene etter oppløsning, være enten lavere eller omtrent det samme som før oppløsning. Hvis vi ser på sukker, eller kjemisk betegning til sykrose, løser seg i vann, så må vi bryte bindingene mellom sykrosemolekylene og mellom vannmolekylene.
Det betyr at vi må bryte en permanent dipolbinding. og hydrogenbinding, fordi at mellom sykrosemolekylene, sånn her ser sykros ut, vi ser at det er mange OH-grupper på den, så denne danner en del hydrogenbinding til andre sykrosemolekyler. Og så er det en dipol på grunn av det her OH-en som gjør den polart, så det vil også ha en del dipolkrefter mellom molekylene. Det samme gjelder vann.
Vannmolekylene, det dannes til hydrogenbinding mellom vannmolekylene. Og så er det også dipol, altså det er litt dipolkrefter. Disse må brytes, altså bindingene mellom molekylene må brytes.
Og når dette løses i vann, så dannes det nye bindinger, men denne gangen mellom sykrosemolekylene og vannmolekylene. Her ser vi fortsatt samme sykrosemolekyl, og her ser vi at vannmolekylene binder seg til sykrosemolekylet. Og da dannes det... permanente dipolbindinge og hydrogenbindinge.
Så det dannes egentlig samme type bindinger som det vi måtte bryte mellom molekylene. Så når det både brytes og dannes dipolbindinge og hydrogenbindinge så betyr at det polare sykrosmolekylet løser seg i det polare vannet, fordi at energinivået i bindingene er cirka det samme som det var før det løste seg. Hvis vi sammenligner med olje. Olje består av lange, lange, lange kjeder av karbon og hydrogen. Så de er stor og upolar.
Og bindingene mellom oljemolekylene er kun midlertidige dipolbindinger. For at olje skal løses i vann så må vi også bryte de. midlertidige dipolbindingen mellom oljemolekyler, og i tillegg må vi bryte dipolbindingen og hydrogenbindingen mellom vannmolekyler.
Og når det da løser seg i vannet, så dannes det kun midlertidige dipolbindinger. Så lenge oljemolekylet er helt upolart, så kan ikke dannes dipolbindingen mellom oljemolekyler og vannmolekyler, og heller ikke hydrogenbindingen. mellom oljemolekyl og vannmolekylet.
Så det er bindingene som dannes mellom oljemolekyl og vannmolekylet er kun midlertidige ripolbindinger. Og de er veldig svake, så det betyr at det vil kreve mer energi å bryte bindingene mellom vannmolekylene enn det frigjøres for å danne nye. Så derfor er dette ugunstig energimessig. Og olje vil ikke løse seg i vann.
Vi sier ofte da at sykrose, som da løser seg i vann, er vannløselig, eller hydrofil, vannelskende, mens olje, som ikke løser seg i vann, er hydrofob, vannskyende. Jeg liker de kjemiske betegnelsene hydrofil og hydrofob bedre enn vannelskende og vannskyende. Det er bare mer huskeregel, ja. Så dem som er polar, kan løse seg i vannet og vil være hydrofil. Den som er helt upolar vil ikke løse seg i vann og i hydrofob.
Det var hele film 2, så takk for nå.