Oppbygging av sterkebindinger

Innledning

• Sterkebindinger: Bindinger mellom atomer eller joner som danner en forbindelse.
• Svake bindinger: Mellom molekyler, binder enheter som allerede er bundet sammen av sterkebindinger.

Typer av sterkebindinger (intramolekylære bindinger)

1. Jonebinding

   • Består av metall (f.eks. natrium) og ikke-metall (f.eks. klor).
   • Fullstendig overføring av elektron.
   • Eksempel: Natriumklorid (NaCl).
     • Natrium gir fra seg ett ytterelektron, blir Na⁺.
     • Klor tar opp ett elektron, blir Cl⁻.
     • Danner elektrostatiske krefter mellom positive og negative ioner.

2. Kovalent binding (elektronparbinding)

   • Mellom ikke-metaller (f.eks. karbon og hydrogen).
   • Deler på elektroner i bindinger.

3. Metallbinding

   • Internt i metaller (f.eks. jern).
   • Deling av ytre elektroner i en felles elektronsky.

Joneforbindelser

• Når metall og ikke-metall binder seg sammen, dannes et salt.
• Eksempel: NaCl danner et gitter/nettverk av Na⁺ og Cl⁻, kalles en saltkrystall.
• Salter: Nøytrale, like mange positive som negative ladninger.
• Formelenhet: Enkelt enhet av et salt i reaksjonsligninger.

Navngiving av salter

• Metall først, deretter ikke-metall med forkortet ordstamme og avsluttes med "-id".
  • Eksempel: Litiumbromid, Litiumoksid.
• Innskuddsmetaller: Kan ha forskjellige ladninger, må spesifiseres med romertall.
  • Eksempel: Mangan(II)oksid, Mangan(IV)oksid.

Sammensatte ioner

• Enheter med flere atomer som har en elektrisk ladning.
• Eksempler: Sulfation (SO₄²⁻), Nitration (NO₃⁻), etc.
• Navngiving: Bruker sammensatt ionnavn med metallet først.

Viktige punkter ved navngiving

1. Identifiser metallet og det positive ionet.
2. Vurder om metallet er et innskuddsmetall.
3. Finn ladningen på metallet hvis nødvendig og bruk romertall.
4. Bestem navnet basert på om det negative ionet er sammensatt eller ikke.

Dette dekker de viktigste punktene fra forelesningen om sterkebindinger og navngiving av salter.