I denne filmen skal vi se på oppbygging av sterkebindinger. Dette er såpass omfattende stoff at det må vi dele opp i litt flere filmer. Sterkebindinger er altså bindinger mellom atomer eller joner, slik at det dannes en forbindelse.
De svake bindingerne er alltid mellom molekyler, så da har vi allerede enheter som er bunnet sammen av sterkebindinger, og så er det svakebindinger som binder disse enheterne tettere sammen igjen. Svakebindinger er neste delkapittel, nå skal vi snakke om sterkebindinger mellom atomer. Disse kalles også for intramolekylære bindinger.
Intra betyr internt, inni et molekyl. Og vi skiller mellom disse sterke bindingene. Vi har tre typer av utav dem.
Den som heter jonebinding, som består av et metall ut av de lilla, og et ikke-metall. Metall pluss ikke-metall blir en joneforbindelse. Da har vi en fullstendig overføring av elektron. Det er det vi skal snakke mest om i denne filmen.
Så har vi det som heter kovalentbinding, eller elektronparbinding. Da har vi mellom. Ikke metaller. For eksempel mellom karbon og hydrogen. Da får vi en kovalent binding.
Da har vi ikke fullstendig lagens overføring, men at vi deler på elektroner i bindinger. Og så har vi en metallbinding som er internt i et metall. Før eksempel i jern.
Hvordan er jern oppbygd som gjør at jernatomene er bunnet sammen? Da er det på en måte kjennetegnet at yttre elektroner deles opp. Deles i en elektronsky, ikke deles opp, men det deles i en felles elektronsky.
Ja, vi kommer tilbake til det. Når et metall og et ikke-metall binder seg sammen, så får vi et salt. Eksempelet på det er natriumklorid, altså vanlig koksalt, det du har på egget på søndagsmorgen. Natrium har ett ytterlektron, det står i gruppe 1, og har elektronegativitet på 0,9. Klor.
Har syv yttre elektroner, står i gruppe 17, og har en elektronegativitet på 3,2. Natrium vil gjerne gi fra seg sitt ene yttre elektron for å oppnå oktettregelen, for da får det fylt sitt ytterste skall. Klor tar gjerne opp et elektron for å oppnå oktettregelen, for da får den fylt opp sitt ytterste skall. Så da har vi en total ladingsogføring, ett av elektronene, det ytterste, som natrium på en måte ikke har bruk for. donerer det til klor.
Da vil natrium sitte igjen med åtte elektroner i det som da blir sitt ytterste skall, og vi får dannet et natriumion. Det har gitt fra seg en negativ ladning, og det som blir igjen vil da være positivt. For da har vi et proton mer i kjernen enn vi har elektroner rundt. Derfor blir det positivt. Når klor tar imot det ene elektronet, så får den et flere elektron enn det har protoner, så det blir negativt ladd.
Og da har det fått oppfylt sitt ytterste skal med åtte elektroner. Vi får altså et positivt og et negativt gladion, og disse to vil ha tiltrekningskrefter mot hverandre. Positivt og negativt tiltrekkes hverandre. Og da dannes det en jonebinding.
Disse binder seg sammen. Det er elektrostatiske krefter. Forskjellen i elektronegativitet mellom disse to er på 2,3.
Altså 3,2 minus 0,9 blir 2,3. Og det husker vi lærte om i forrige delkapittel, at hvis det er mer enn 1,7, så er det en jonebinding, eller jonisk egenskap. I praksis vil det aldri dannes en enhet natriumklorid. Det vil alltid dannes mange enheter av natriumklorid samtidig, og dem danner et nettverk, eller et gitter av natriumklorid-jona. Natrium-jona og klorid-jona.
Vi ser at natrium er de gule, og klorid er de grønne. Natriumjon, kloridjon, natriumjon, andre verdt. Vi ser på det kloridjonet her at det har bunnet seg til 1, 2, 3, 4, 5 og 6 natriumjoner.
Samme med natrium. Hvert natrium er bunnet til 6 kloridjoner. Så det er på en måte pakket inn, det dannes bindinger i alle retninger til sammen 6. av motparten. Men siden alle gjør det, så trenger vi like mange n- og pluss som vi trenger c-l-minus. Her er det bare en annen måte å tegne dette nettverket, eller gittet det av.
Det som dannes her er det vi kaller for en saltkrystall. Og hvis vi ser bare på den ene enheten, en NaCl, altså den og den, så kaller vi det for en formel enhet. Det er bare en enhet ut av det hele, og det bruker vi jo ofte når vi skal skrive reaksjonsligning og sånt.
Det kan vi ikke ta med hele krystallen. Men da er det en enkelte som vi skriver i reaksjonslinjen. En joneforbindelse kalles også for et salt.
Salter er nøytral, fordi de har like mange positive som negative ladninger. Så hvis vi laner et salt som består av kalsumjoner og fluoridjoner, så blir formen CaF2. Fordi kalsium står i gruppe 2 og har to yttre elektroner.
Disse gir den fra seg til fluor. Og når den gir fra seg begge disse to elektronene, så har vi fått anna Ca2+, i ione. Så gir den fra seg to elektroner, som er negativt ladd, så blir det som er igjen, vil være 2 positiv. Og fluor står i gruppe 17 og har manglet ett elektron på oppfylt kreftregel. Så der må vi ha to fluorotomer som kan ta imot hvert av de to elektronene som kalsium gir fra seg.
Så to fluorer tar imot ett elektron hver, og så dannes det et salt som består av ett kalsiumion og to fluoridioner. Hvilken ladning det har, det ser vi på periodsystemet.no. Jeg kan slå filteret her.
For det ser vi av plasseringen i gruppe. Gruppe 1 har ett ytterre elektron og blir en pluss som ion. Gruppe 2 har to ytterre elektroner og blir to pluss som ion. Innskuddsmetallene kan bli mye rart, så der har vi ikke noe system på.
Gruppe 18 er edelgassene, og de blir ikke ioner, så de kan vi glemme helt bort fra nå. Gruppe 17 har et... Det mangler et ytterligere elektron og blir en minus som ion. Gruppe 16 mangler to, tar opp to elektroner og blir to verdig minus, to minus ioner, O2 minus for eksempel. Nitrogen-gruppa tar gjerne opp tre og blir tre minus.
Ja, det er akkurat det samme som jeg nettopp har sagt. Når vi skal sette navn på salter, så må vi alltid begynne med metallet først. Den kommer først også i formelen, og den må også komme først i navnet. Nå skal vi se litt på salter som ikke inneholder sammensatte jona, og så ser vi på sammensatte jona etterpå.
Først kommer metallet altså, og så kommer ikke metallet, og da ofte med en forkortet ordstamme. Eksempel der er jo oksygen. Forkortet ordstammet av oksygen er oks. Og så avslutter vi med id. Et eksempel her var litiumbromid.
Da får vi ikke forkortet ordstammet av brom, for brom heter brom. Men hvis vi hadde et litiumoksid her, så hadde det stått litiumoksid. Da hadde vi litium først, metallet først, oks, forkortet ordstammet av oksygen, og id.
Hvis vi ser på innskuddsmetallene, så kan de ha forskjellig ladning. Det kan være 2+, eller 3+, på samme grunnstoff. Og da må vi angi hvilken ladning det har med et romertall.
Vi skal se litt på det senere. Med det samme. Mangan er et innskuddsmetall. Den kan være 2+, eller 4+, som i jom. Oksygen har alltid Når 1 mangan og 1 oksygener begynner å bli sammen, og oksygen er 2 minus, så må mangan være 2 pluss.
Da har vi Mn2 pluss og O2 minus blir til sammen MnO. Mangan 2-oksid. Da skriver vi to tall i parentes. Romertall. I denne forbindelsen har mangan 4 pluss, fordi oksygen er fortsatt 2 minus.
Her har vi to oksygenatomer. Tilsammen fire negative ladninger, da må manganet være fire pluss for at det skal bli en neutral enhet. Derfor heter denne mangan-4-oksid. Nitrogen er tre minus, vi har to utavdent, vi har tilsammen seks negative.
Og siden enheten er neutral, så må vi ha seks positive på kobolt. Fordelt på tre atomer, da blir det kobolt-2-nitrid. Fordi at 6 positive ladninger fordelt på 3, da blir det 2 positive på hver.
Kobalt 2 nitrid. Svåvel er normalt 2 minus, og har vi en av hver, da må nikkel være 2 pluss, da blir det nikkel 2 sulfid. Jodid har 1 minus, og vi har 2 ut av dem, da blir det 2 negative til sammen, da må kalsium være 2 positiv, da blir det kalsiumjodid. Her brukte jeg ikke romertall, eller et tall, for å fortelle hvilken type kalsium det er. For kalsium står i gruppe 2, og er alltid 2+.
Da kan vi ikke bruke det romertallet, eller det tallet. Aluminium er alltid 3+, og nitrogen er normalt så da har vi aluminium nitrit. Det var ikke så vanskelig. Enkelte innskuddsmetaller har bare en mulig ladning som jond, og da bruker vi ikke romertall. Og det er litt vanskelig å ha kontroll på det der.
Så ikke tenk for mye på den. Flytskjema. Nå skal vi sette navn.
Det første vi må gjøre er å finne og identifisere metallet, det positive jone, og ikke metallet. Så sjekker vi, er metallet et innskuddsmetall? Hvis det ikke er det, så gir vi navnet på metallet som første del av navnet på saltet. Hvis det er et innskuddsmetall, Så må vi finne ladningen på metallet ut fra det negative ione som er gjort på forrige eksempel, og så skriver vi det som romertall i parentes bak metallet som første del av navnet.
Så hopper vi ned hit. Er det negative ione sammensatt, altså fleratomi, hvis det ikke er det, så bruker vi bare navnet på ikke-metallet som andre del av saltnavn, gjerne ved forkortet ordstamme. Hvis det er et sammensatt ion, så finner du ladningen på det. Og så vet du hva det heter for noe.
Og hvis det ikke er sammensatt, så bruker vi ID som siste del av saltnavnet. Hvis det er sammensatt, så har du hele navnet, og da setter vi sammen saltnavnet. Eksempel.
Her har vi et metall og et ikke metall. Metallet finner vi i aluminium, ikke metallet i oksygen. Er metallet et innskuddsmetall?
Nei, det er det ikke. Da vet vi første del av navnet, for da heter dette aluminium. Oksygen, er det et sammensatt ion?
Nei, det er et enatomion, og da vet vi at vi kan bruke navnet ox, forkortet ordstamme av navnet oksygen, og så skal vi slutte med id. Så da blir navnet aluminiumoksid. Så må vi se litt på de sammensatte ionene. Sammensatte ioner, det er enheter som består av flere atomer. men som blir en enhet med egen ladning.
For eksempel sulfationet, den består av fem atomer, et svovelatom og fire oksygenatomer i en enhet, og den er to minus. Nitrationet, den består av fire atomer, et nitrogen og tre oksygen, bunnet sammen i en enhet, som får en ladning på minus en. Og sånn er det med karbonat, fosfat, klorat, ammonium og oksonium.
og hydroksid også. Dette tabellene kan dere slå opp på når det trengs. Så har vi noen som er litt annerledes. Sulfat som mister et oksygen blir sulfitt. Nitrat som mister et oksygen blir nitrit.
Karbonat som mister et oksygen finnes ikke. Phosphat som mister et oksygen blir fosfitt. Og klorat som mister et oksygen blir kloritt.
Sammensatte jona. Enheten med elektrisk lading består av mer enn ett atom. Denne teksten burde kommet før tabellen, men den er sånn.
Og så kan vi se på sammensatt jona navnsetting også. Jeg begynner å få litt dårlig tid før filmen går ut. Her har vi metallet jern, og vi har et sammensatt jon som heter nitrat. Jern er et innskuddsmetall, og siden nitrat har en negativ lading, og vi har to nitrater.
Så må vi ha to negative ladninger, og den må gjerne være to pluss. Nei, nå går tiden ut. Sorry, slutt med filmen, jeg må hoppe til videre til neste