Vi har fire hovedrytmer som vi kan se under hjertestans. Vi har to sjokkbare rytmer. Vi har ventrikkelflimmer. Og så har vi VT, ventrikkeltakykardi. Også har vi de to ikke sjokkbare. Vi har asystole, - og vi har PEA, - som står for pulsløs elektrisk - aktivitet. Så de sjokkbare er ventrikkelflimmer og ventrikkeltakykardi, - og de ikke sjokkbare, - det er PEA og asystole. Vi skal se litt på hvordan de ser ut. Ventrikkelflimmer er første rytme som vi skal se på. Der er det fullstendig elektrisk kaos i ventriklene som gjør at de ikke klarer - å pumpe blod videre. Det er det samme vi ser ved atrieflimmer, - da er det atriene som er utsatt for et fullstendig elektrisk kaos og ikke klarer - å pumpe blod. Men det er mye mer alvorlig når det rammer ventriklene, - fordi at da får ikke hjertet pumpet noe ut i det hele tatt, - og man faller om med hjertestans. Ved ventrikkelflimmer er det kaotisk - i ventriklene, og man ser rett og slett bare en linje som kan ligne på dette her, - hvor du har forskjellige bredder og dybder på det du eventuelt måtte se - av elektrisk aktivitet, som symboliserer dette elektriske kaoset. Ventrikkelflimmeren kan være ganske fin, - som jeg illustrerer her, men den kan også være grovere i sitt utseende - avhengig av en rekke faktorer. Det er da en sjokkbar rytme. Ventrikkeltakykardi er også en sjokkbar rytme, - men i motsetning til ventrikkelflimmer, - så er kompleksene her bredere, - og de kommer mer systematisk enn det man ser ved ventrikkelflimmer. Så en typisk ventrikkeltakykardi vil kunne se ut sånn som det her. Og så har vi én undertype av ventrikkeltakykardi som vi kan se - for eksempel utløst hos pasienter med svært lang QT-tid, - det vi kaller TDP eller Torsades de Pointes. Den ventrikkeltakykardien kjennetegnes ved at det først er små - utslag som blir høyere og høyere og høyere og høyere, - og så blir lavere og lavere og lavere og lavere. Og sånn går det i sykler. Høyere og høyere og høyere og høyere og høyere, - og lavere og lavere og lavere. Typisk velger vi å bruke noe annet - enn Amiodarone eller Cordarone når vi behandler disse pasientene. Da bruker vi ofte magnesium eller magnesiumsulfat - som antiarytmikum under avansert hjerte-lunge-redning. Det var de to sjokkbare rytmene vi hadde, - ventrikkelflimmer og ventrikkeltakykardi, og så har vi sett - på en undertype av ventrikkeltakykardi etterpå, - nemlig Torsades de Pointes. De ikke sjokkbare rytmene er enten asystole, - der har vi ingen elektrisk aktivitet i hjertet. Det vi må sikre oss da, er at alle ledninger er koblet inn, - og at vi faktisk sitter og ser på riktig avledning på hjertestarteren vår. Heldigvis vil de fleste moderne maskiner heller gi oss en stiplet linje - hvis elektrodene ikke er koblet inn korrekt. Men det er alltid lurt å forsikre seg at man ikke har noe problem med utstyret - hvis du ikke får noe signal i det hele tatt. Hvis man får opp et riktig signal, - og det faktisk er en asystole, - så tyder det på at hjertet både elektrisk og mekanisk står helt stille. Den siste rytmen vi skal snakke om, - det er pulsløs elektrisk aktivitet. Og den ligner jo veldig på en vanlig hjerterytme. Og det kan den faktisk gjøre. Man kan ha normale P-er, - man kan ha normale QRS-komplekser, - og man kan ha normale T-er. Noen ganger blir QRS-kompleksene breddeforøket, - det kan se litt annerledes ut enn normalt. Poenget med pulsløs elektrisk aktivitet, er at det er en organisert rytme, - som vi kaller det, som i utgangspunktet kan gi puls - eller hjerteaktivitet, og i dette tilfellet gjør den ikke det. Et eksempel på noe som kan gi pulsløs elektrisk aktivitet, - det er massiv lungeemboli. Vanligvis går blodet fra høyre del av hjertet gjennom lungene og til venstre - del av hjertet. Men hvis det sitter en svær blodpropp imellom, - så vil ikke blodet klare å gå fra høyre del av hjertet gjennom lungene - og til venstre del av hjertet. Resultatet blir at pasienten faller om bevisstløs - med unormal pust. Og for de som er trent til å sjekke pulsen, - så vil pasienten da heller ikke ha puls. Det er de færreste som skal sjekke pulsen i disse tilfellene. Det er mye feilkilder på det, - så de aller fleste skal basere seg på bevissthetsnivå og unormal pusting. Tilbake til denne pasienten som hadde massiv lungeemboli, - så er det sånn at sinusknuten vil i de fleste tilfeller fortsatt sende signaler, - og dermed sende elektrisk strøm gjennom hjertet, - som blir fanget opp på skjermen på hjertestarteren vår. Utfordringen er bare at fordi det ikke kommer noe blod gjennom lungene - til hjertet, så blir det ikke pumpet noe blod ut i aorta. Så pasienten har hjertestans, men de elektriske signalene fortsetter - i utgangspunktet. Hvis pasienten ikke får hjerte-lunge-redning, - og det blir lite oksygen også til sinusknuten og de elektriske - strukturene i hjertet, så vil også PEA-en med tid erstattes - med en asystole. Og det gjelder også ventrikkelflimmer og ventrikkeltakykardi, - som står ubehandlet uten hjerte-lunge-redning. Veldig mange av de vil med tiden gå mer og mer over - i finere og finere bølger, og etter hvert ende opp i en asystole. Tilbake til PEA, eller pulsløs elektrisk aktivitet. Poenget med pulsløs elektrisk aktivitet er at det er enhver rytme - som potensielt kan gi sirkulasjon. Så hvis pasienten har atrieflimmer til vanlig, - så vil PEA-en også være en atrieflimmer. Det kan gå langsommere, det kan se litt annerledes ut, - men det er enhver rytme som når man ser på den, - så kan den potensielt gi sirkulasjon. Så det vi gjør under avansert hjerte-lunge-redning, - når vi ser noe som potensielt sett kan gi sirkulasjon, - ordnede komplekser, så pleier vi å si at vi har organisert rytme. Og den eneste måten å finne ut av om det er en sirkulasjonsgivende rytme, - og da altså en ROSC, eller det vi kaller Return of Spontaneous Circulation, - altså at pasienten har fått sirkulasjon igjen, - eller at pasienten har PEA og fortsatt hjertestans, - det er å kjenne på pulsen. Så når man har organisert rytme på skopet under en rytmeanalyse - under avansert hjerte-lunge-redning, - så skal man kjenne på pulsen og avgjøre om pasienten har fått ROSC, - Return of Spontaneous Circulation, - eller om pasienten fortsatt har hjertestans, - og at denne rytmen dermed symboliserer en PEA, - eller pulsløs elektrisk aktivitet. Hvis du synes dette var lærerikt, - så bli med og se på en av de videoene som dukker opp på skjermen din nå. Det er masse mer å lære her hos Akuttundervisning.